Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

BorderCollie i motsetning til andre raser

Recommended Posts

Tror du at de som har trent Border Collie i en hundesport som for eksempel agility, rally eller lydighet, greier å gå "tilbake" og trene vanlige hunder og lykkes?

Det er jo ikke til å komme fra at BC er avlet for samhandling med mennesker på en måte som nesten ingen andre raser er. Så når man har trent og konkurrert flere BC'er og så kjøper man seg en Mops, Dalmatiner eller en Cobberdog eller lignende, tror du de vil lykkes? Og med å lykkes mener jeg mer at de liker å trene en "ikke-BC", og at de også konkurrerer med glede? (ikke at de nødvendigvis blir best)

Er det å gå kurs for instruktører som kun har hatt BC, bortkastet når man har en hund som må motiveres på en helt annen måte enn en BC? (og som ikke lærer så godt og raskt som en BC)

Jeg var observatør på et lydighetskurs en gang hvor de blant annen tok opp hvordan man skulle lære retrievere å ikke løpe på "retriever-måte", med litt hopp og glede i kroppen. Men mer rett frem som en BC. Joda, jeg vet at LP er BC sin hundesport, men når en ønsker at en retriever skal bli mer lik en BC i alt, så tenker jeg at kanskje instruktøren er for mye låst i forhold til sin rase?

Noen meninger? Eller erfaringer?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at en god instruktør ser individet og legger opp treningen deretter, ikke ut i fra egen rase/hund.

  • Like 6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Wilhelmina said:

Jeg tenker at en god instruktør ser individet og legger opp treningen deretter, ikke ut i fra egen rase/hund.

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! Men om det å konkurrere på høyt nivå er viktig så tenker jeg at det er dumt å velge en rase som ikke har potensiale innen den sporten ihvertfall. Da risikerer du å mistrives.

Men det jeg tror noen opplever er å dra på kurs med noen som har gjort det bra i konkurranser med en bc, og ikke kan hjelpe dem med schnauzeren, spanielen eller retrieveren deres. Dette er gjerne folk uten intruktørutdanning, eller ihvertfall ingen opplæring/trening i pedagogikk og metoder, noe som er vesentlig uansett hva man skal lære bort. Noen er såklart naturlig flinke på det området, men at du er flink i noe betyr ikke at du er flink til å lære det bort. Det gjelder også dette med å bruke de metodene man kan på ulike måter tilpasset ulike individer (det er vel en del av pedagogikken, strengt tatt).

Det finnes også veldig flinke instruktører som ikke har konkurrert i noe som helst, eller ikke på noe høyt nivå.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 timer siden, simira skrev:

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! 

Jeg vet faktisk ikke om noen som har gått fra BC til «vanlig» hund og har fått det til å fungere når de fremdeles skal fortsette å trene hund. Men vet at noen som har avsluttet sin karriere med å trene og konkurrere hund, velger noe annet mindre krevende rase.

Jeg vet kun om en som har hatt 3 BC og som for noen år siden valgte en selskapshund. Hun angrer litt. Men det tror jeg er fordi hun prøver å trene den som om den er en BC, og det går ikke så bra gitt.

Jeg har gått kurs for dyktige instruktører som har, og er aktiv med BC. Kjempebra kurs, men så vet jeg at de selv har hatt andre rase før de endte opp med BC. Men som dere sier; dyktige instruktører tilpasser seg raser og forskjellige individer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det handler vell mer om at de fleste går fra BC til andre raser når de er ferdige med å konkurrere på høyt nivå, enn at de ikke får til fordi de har et verktøysett. De færreste startet med BC. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 🙂 Det har nå gått noen måneder og hun har bikket året. Alenetreningen går smått framover, prøver å ikke forhaste oss. Foreløpig har vi mye hjemmekontor og de dagene vi må på jobb er hun i hundebarnehage hvor hun stortrives. Vi har installert overvåkningskamera (veldig betryggende å kunne følge med på henne) og har på prateprogram på radio når vi er borte slik at det ikke er helt stille hjemme. Det går litt opp og ned, men vi er nå der at hun ikke reagerer like sterkt når vi går. Hun blir ofte liggende å slappe av/sove på plassen sin, tygge bein/kong, eller så følger hun oss til grinda og legger seg og venter. Hun må være trøtt og sliten for at det skal gå bra. Noen ganger har vi måttet avbryte fordi at hun protesterer med en gang, men det er nesten så jeg lurer på om det like gjerne kan være fordi at hun vil være med på det som skjer og ikke separasjonsangst..? Hun har nå kunnet være alene i litt over en time på det meste. I det siste har vi prøvd å øke alenetiden, men får problemer når det blir mer enn en time. Virker som det per nå er maksgrensen hennes. Hun sover sjelden mer enn en times tid av gangen og når hun våkner tasser hun litt rundt for så å begynne å pipe/bjeffe og skrape på grinda. Etter en liten stund (1-2 min) legger hun seg rolig ned og venter. Før hun eventuelt begynner på en ny runde med protestering. Er redd for å få tilbakefall i treningen, så vi har som oftest gått inn igjen i det tidsrommet hun er rolig, men helst før hun protesterer. Noen som har råd om hvordan vi kan komme oss videre i alenetreningen? 🙂
    • Ny dag, ny uke, ny måned🤗 Har gått inn i uke 3 av praksisen som er på åtte uker. Er veldig gøy, og føler nå jeg har kommet skikkelig inn i det. Selv om jeg går med 120 i puls😂 Blir uansett lange dager da jeg må arbeide på mine arbeidsplasser utenom. Har heldigvis min mor som stiller opp med både tur og kos til Lapras! 
    • Høres veldig kjent ut, Opie! Vi har nesten eksakt samme lufterutiner som deg, bare at vår hund gjerne må ut 5 ganger om dagen, kl 07, 11-12 tiden, 15-16 tiden, 18-19 tiden og kl 23. Vår kan også begynne å mase veldig allerede kl 10, men prøver å drøye til 11-12 tiden. Hun har mye energi på formiddagen og sover ikke så mye da, så mulig vi må prøve lengre morgentur 🤔 Det gjør oss ingenting nå som vi som oftest har hjemmekontor, men skjønner ikke hvordan hun skal greie seg hjemme alene en hel arbeidsdag når hun må så ofte ut. Foreløbig har hun plass i hundebarnehage de dagene vi er på jobb (hun har litt separasjonsangst, som vi trener på), men målet er jo at hun skal kunne være alene hjemme etterhvert. Lykke til med hunden din 😊
    • Sliter litt med det samme
      Min har egentlig hatt samme rutiner fra han var kanskje 9 mnd til nå 11 mnd.

      Holder seg rundt 9 timer på natta. Ut på morgentur kl. 7, men så må han ut igjen 11..!
      Noen ganger begynner han å mase igjen allered eklokka 9-10 😓 
      Men prøver å vente til hvert fall tidligst 11, og jobbe videre med å forskyve lenger og lenger - til hjemmekontortiden plutselig tar slutt  😮
      De gangene jeg er streng, f.eks. opptatt med møter på hjemmekontoret så må han bare legge seg og vente/sovner.

      Det positive for oss er at vi nå holder oss til 4 turer om dagen da. Det tenker jeg er helt greit, minimum bør jo være 3-4 turer om dagen.
      7 - 11 - 16 - 21 sånn cirka, og så er jo 16-turen på hvertfall en times tid. 

      Men vi må absolutt få skyve på den lunsjturen, til den dagen jeg må tilbake på jobb og være der i 8 timer, som jo blir 9 timer borte, kanskje 10 timer han må holde seg. Off, må få meg hundepasser, vil ikke at han skal være alene hjemme såå lenge egentlig!
    • Helt enig i at hundene bør være velbygde. Men det er ikke slik at en dommer nødvendigvis setter opp de sunneste hundene. Dommeren dømmer etter en standard, og i standarden til golden står det at de skal være kraftfulle med bred skalle, kraftig snuteparti, kraftige kjever, kraftig, muskuløs, kort lend, med kraftige baklemmer. Når alt skal være "kraftig", så vil enkelte sette opp den kraftigste først. Som gir enda kraftigere hunder, som gjør dommerne vant til at de er enda kraftigere, som gjør at de setter opp enda kraftigere hunder... Og så blir det som i bildene i denne tråden, en helt enorm endring i utseendet. Og da blir rasene gjerne delt (enten offisielt eller uoffisielt) i jakt/bruks og showlinjer. Jeg håper de fleste seriøse oppdrettere klarer å se forskjell på bra eksteriør og dårlig eksteriør i egen rase slik at de klarer å se hva som er en bra kombinasjon. Selv om man kan se en trend om man stiller en hund mye, er ikke alle dommere enige om hvordan en bra hund ser ut. Og det er ikke alltid de har fokus på funksjonalitet. Enkelte ganger får man ikke mye tilbakemeldinger heller, så det blir ikke en skikkelig gjennomgang av eksteriøret. Ofte legges det også vekt på småfeil som ikke har noe å si for hunden. Her i huset har vi en champion og en som ikke er det, og han som ikke er det er definitivt best bygd, men han har litt mye krøll på halen. Han som er champion holdt på å ikke bli det fordi han har feil farge på snuta (og ikke fordi han har hårreisende dårlig front). Men han har jo så mye fin pels 🙄 Han fikk forøvrig i kritikken på tre utstillinger etter hverandre, "lavt ansatt hale", "godt ansatt hale", "for høyt ansatt hale". Så det føles jo litt bingo med utstilling. Jeg skjønner godt at folk som har god oversikt over eksteriør ikke gidder å dra mange ganger på utstilling med jaktgoldenen sin, når dommeren ikke greier å være mer seriøs enn å skrive at hun ikke forstår hvilken rase det skal forestille...
  • Nylig opprettede emner

×