Gå til innhold
Hundesonen.no

BorderCollie i motsetning til andre raser


Rufs
 Share

Recommended Posts

Tror du at de som har trent Border Collie i en hundesport som for eksempel agility, rally eller lydighet, greier å gå "tilbake" og trene vanlige hunder og lykkes?

Det er jo ikke til å komme fra at BC er avlet for samhandling med mennesker på en måte som nesten ingen andre raser er. Så når man har trent og konkurrert flere BC'er og så kjøper man seg en Mops, Dalmatiner eller en Cobberdog eller lignende, tror du de vil lykkes? Og med å lykkes mener jeg mer at de liker å trene en "ikke-BC", og at de også konkurrerer med glede? (ikke at de nødvendigvis blir best)

Er det å gå kurs for instruktører som kun har hatt BC, bortkastet når man har en hund som må motiveres på en helt annen måte enn en BC? (og som ikke lærer så godt og raskt som en BC)

Jeg var observatør på et lydighetskurs en gang hvor de blant annen tok opp hvordan man skulle lære retrievere å ikke løpe på "retriever-måte", med litt hopp og glede i kroppen. Men mer rett frem som en BC. Joda, jeg vet at LP er BC sin hundesport, men når en ønsker at en retriever skal bli mer lik en BC i alt, så tenker jeg at kanskje instruktøren er for mye låst i forhold til sin rase?

Noen meninger? Eller erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Jeg tenker at en god instruktør ser individet og legger opp treningen deretter, ikke ut i fra egen rase/hund.

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! Men om det å konkurrere på høyt nivå er viktig så tenker jeg at det er dumt å velge en rase som ikke har potensiale innen den sporten ihvertfall. Da risikerer du å mistrives.

Men det jeg tror noen opplever er å dra på kurs med noen som har gjort det bra i konkurranser med en bc, og ikke kan hjelpe dem med schnauzeren, spanielen eller retrieveren deres. Dette er gjerne folk uten intruktørutdanning, eller ihvertfall ingen opplæring/trening i pedagogikk og metoder, noe som er vesentlig uansett hva man skal lære bort. Noen er såklart naturlig flinke på det området, men at du er flink i noe betyr ikke at du er flink til å lære det bort. Det gjelder også dette med å bruke de metodene man kan på ulike måter tilpasset ulike individer (det er vel en del av pedagogikken, strengt tatt).

Det finnes også veldig flinke instruktører som ikke har konkurrert i noe som helst, eller ikke på noe høyt nivå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Enig i dette. Og visst finnes det folk som har konkurrert med bc som trives med andre raser i etterkant! 

Jeg vet faktisk ikke om noen som har gått fra BC til «vanlig» hund og har fått det til å fungere når de fremdeles skal fortsette å trene hund. Men vet at noen som har avsluttet sin karriere med å trene og konkurrere hund, velger noe annet mindre krevende rase.

Jeg vet kun om en som har hatt 3 BC og som for noen år siden valgte en selskapshund. Hun angrer litt. Men det tror jeg er fordi hun prøver å trene den som om den er en BC, og det går ikke så bra gitt.

Jeg har gått kurs for dyktige instruktører som har, og er aktiv med BC. Kjempebra kurs, men så vet jeg at de selv har hatt andre rase før de endte opp med BC. Men som dere sier; dyktige instruktører tilpasser seg raser og forskjellige individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...