Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Skrevet

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Skrevet
44 minutter siden, simira skrev:

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Har hørt flere har sagt dette med spøkelsesalder, så jeg håper virkelig det bare er det. Er bare redd for at hun skal få en dårlig vane som ikke går over ? Hun har ikke hatt løpetid, men mulig det begynner å nærme seg. Mange hannhunder som er veldig interessert for tiden i alle fall. 
 

Takk for tips! Det skal jeg teste ☺️ Har bare tenkt at dette med å gi godbit kanskje beløpet bjeffinga, og det vil jeg jo ikke. Men ser jo at det kanskje heller kan fungere som en slags avledning. Jeg skal prøve meg på det ☺️ Takk! 

Skrevet

Om du ser hun begynner å bjeffe for å få belønning så er det bare å slutte eller be henne legge seg i de tilfellene, tenker jeg.

Ellers så gjelder det nok å være litt på vakt, følge med, og prøve å forebygge eller avlede disse episodene. Selv om det er en fase så er det viktig å ikke la det vokse seg inn i en uvane. Men tenk forebygging og alternativ adferd. Hvis dere har en godt nok innarbeidet "legge seg på teppet/plassen" så kan du begynne å gi den kommandoen etter noen godbiter på gulvet, så kan du kanskje få en hund som går og legger seg når den hører lyder.

Skrevet

Ja det høres ikke dumt ut. Jeg skal prøve å være ekstra på vakt fremover og ha godbiter lett tilgjengelig i leiligheten. Forhåpentligvis vil hun kanskje roe seg etterhvert :) Og øver mer på å "legge seg på plass". Hun er god på veldig mange andre ting, men akkurat den biten syntes hun er veeeldig kjedelig, hehe. Hun vil helst ligge under bena mine til en hver tid. Så her må det jobbes! Tusen takk for svar!

  • 1 month later...
Skrevet (endret)
På 1/11/2021 at 5:28 PM, Phoebs skrev:

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Kaster meg på her; har samme problem med 2 år gammel Jack. Vanskelig å forutse og være forberedt sjøl, da plutselige lyder utenfra, lyder hos nabo utløser dette. Har selvfølgelig forsøkt å rose henne og gi godbit når hun i noen sekunder er stille, men av og til eskalerer det såpass at jeg føler jeg må foreta meg noe. Det samme skjer når hun springer ut i hagen vår, tar seg en runde og bjeffer i øst og vest før hun stopper. Da er jeg jo helt uten kontroll, hun kommer ikke inn på kommando, liksom, så har begynt å sette på ei langline når hun springer ut i hagen og da kommer det ikke en lyd! Problemet er når dette tar av inne. Erfaringer...råd?

Endret av Queen B
skrivefeil
Skrevet

Det holder ikke å gi én godbit i disse situasjonene, målet her er jo å avlede hunden så den skal tenke på noe annet. Hvis hun er stille et brøkdels sekund så må du være rask og gi godbiter, flere etter hverandre, så hun ikke rekker å bjeffe igjen. Så fort hun er stille lenge nok kan du jobbe med å lære inn alternativ adferd, som å legge seg på teppet, hente en tyggeting eller lignende. Eller bare gi henne et godbitsøk utover gulvet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...