Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan håndtere bjeffing inne?


Phoebs
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, simira skrev:

Spøkelsesalder, kalles det. Har hun hatt løpetid enda? Kan også fort komme i forbindelse med det.

Jeg har ikke mye erfaring med det problemet selv, men har blant annet sett foreslått å kaste noen godbiter på gulvet hver gang hunden bjeffer. Jeg antar hun er ganske matmotivert, som retriever. Da får hun noe annet å tenke på, mat/tygging er beroligende, og forhåpentligvis vil hun ta kontakt med deg når hun blir usikker på lyder heller enn å bjeffe. I verste fall lærer du henne å bjeffe for å få godbiter. :P

Har hørt flere har sagt dette med spøkelsesalder, så jeg håper virkelig det bare er det. Er bare redd for at hun skal få en dårlig vane som ikke går over ? Hun har ikke hatt løpetid, men mulig det begynner å nærme seg. Mange hannhunder som er veldig interessert for tiden i alle fall. 
 

Takk for tips! Det skal jeg teste ☺️ Har bare tenkt at dette med å gi godbit kanskje beløpet bjeffinga, og det vil jeg jo ikke. Men ser jo at det kanskje heller kan fungere som en slags avledning. Jeg skal prøve meg på det ☺️ Takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser hun begynner å bjeffe for å få belønning så er det bare å slutte eller be henne legge seg i de tilfellene, tenker jeg.

Ellers så gjelder det nok å være litt på vakt, følge med, og prøve å forebygge eller avlede disse episodene. Selv om det er en fase så er det viktig å ikke la det vokse seg inn i en uvane. Men tenk forebygging og alternativ adferd. Hvis dere har en godt nok innarbeidet "legge seg på teppet/plassen" så kan du begynne å gi den kommandoen etter noen godbiter på gulvet, så kan du kanskje få en hund som går og legger seg når den hører lyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det høres ikke dumt ut. Jeg skal prøve å være ekstra på vakt fremover og ha godbiter lett tilgjengelig i leiligheten. Forhåpentligvis vil hun kanskje roe seg etterhvert :) Og øver mer på å "legge seg på plass". Hun er god på veldig mange andre ting, men akkurat den biten syntes hun er veeeldig kjedelig, hehe. Hun vil helst ligge under bena mine til en hver tid. Så her må det jobbes! Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 1/11/2021 at 5:28 PM, Phoebs skrev:

Hei!

Jeg trenger sårt noen tips. Min snille, fine Flat Coated retriever tispe på 8 måneder har de siste måneden begynt å bjeffe på alt mulig rart av lyder. Vi bor i leilighet, og det er naturligvis litt støy fra naboer. Hun har bodd på samme sted fra hun var 8 uker, men det er de siste månedene hun har begynt å reagere. Hun bjeffer på alt av lyder - hvis noen går i trappa utenfor, naboer som bråker og lignende. Hun bjeffer også hvis vi går i oppgangen og noen plutselig kommer ut av en dør. Har til tider skremt vettet av flere av naboene mine. Det begynner å bli litt frustrerende, for jeg vil ikke at de andre skal bli plaget av oss. Hun er jo verdens snilleste hund ellers, og hun elsker mennesker. Virker som at hun skvetter, og reagerer med å bjeffe. Det skjer veldig sjeldent ute, men har hendt et par ganger når det er mørkt på kvelden og noen kommer litt "plutselig" på henne. Ut av en dør, en bil osv. Hun bjeffer derimot ALDRI på andre hunder som bjeffer mot henne eller når vi leker.

Jeg er usikker på hvordan jeg skal gå frem for å prøve stoppe bjeffinga. Noen som har noen tips? Da hadde jeg blitt veldig glad!

Kaster meg på her; har samme problem med 2 år gammel Jack. Vanskelig å forutse og være forberedt sjøl, da plutselige lyder utenfra, lyder hos nabo utløser dette. Har selvfølgelig forsøkt å rose henne og gi godbit når hun i noen sekunder er stille, men av og til eskalerer det såpass at jeg føler jeg må foreta meg noe. Det samme skjer når hun springer ut i hagen vår, tar seg en runde og bjeffer i øst og vest før hun stopper. Da er jeg jo helt uten kontroll, hun kommer ikke inn på kommando, liksom, så har begynt å sette på ei langline når hun springer ut i hagen og da kommer det ikke en lyd! Problemet er når dette tar av inne. Erfaringer...råd?

Endret av Queen B
skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder ikke å gi én godbit i disse situasjonene, målet her er jo å avlede hunden så den skal tenke på noe annet. Hvis hun er stille et brøkdels sekund så må du være rask og gi godbiter, flere etter hverandre, så hun ikke rekker å bjeffe igjen. Så fort hun er stille lenge nok kan du jobbe med å lære inn alternativ adferd, som å legge seg på teppet, hente en tyggeting eller lignende. Eller bare gi henne et godbitsøk utover gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...