Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 10 år gammel tispe som alltid har skullet varsle litt ekstra om lyder hun hører, f eks når noen går i grusen på utsida av døra eller lignende. I år har det eskalert veldig. Det er mulig dette har kommet som en konsekvens av at jeg har hatt mye hjemmekontor, men det normaliserer seg ikke selv nå når jeg er tilbake på kontoret. Når jeg har hatt hjemmekontor har jeg vært konsekvent på at jeg sitter på et eget rom og hun kan gå fritt i huset, men hun får ikke oppmerksomhet av meg når jeg sitter og jobber.

Nå kan hun ligge rolig og slappe av på gulvet i stua for så å plutselig løpe aggressivt bort mot døra når hu hører lyder på utsida. Noen lyder reagerer hu på, andre ikke. Det er ikke noe konsekvent på når hu reagerer på lydene og ikke. Her om dagen reagerte hu også voldsomt av at jeg blåste ut i lufta (ikke mot henne). Noen ganger bjeffer hun også på lyder som i hvert fall ikke jeg hører.

Jeg har nå i to måneder forsøkt med Anxitane, som er noen tabletter som skal hjelpe henne med å få bukt med uroen, men den har ikke noen virkning. Har tidligere også forsøkt Adaptil, men uten noen merkbar effekt.

Jeg har økt opp med både turer og mentaltrening for å se om det kunne være at hun var understimulert, men uten at det har gitt noen særlig effekt. Er heller ikke noen grunn til å tro at hun er overstimulert.

Jeg har forsøkt å gi godbit og rose hver gang det har vært lyd på utsiden som hun ikke har reagert på.

Hu er fremdeles en smart hund som er lettrent, men jeg vet ikke hva jeg skal trene på lenger. Roser og gir godbit hver gang hun har blitt stille (først når hun har vært det i flere sekunder). Har fått trent henne opp til at hun løper inn i buret sitt når hu bjeffer, men hu bare fortsetter å bjeffe der. Hu har også hatt dager der hun har bjeffet for å få oppmerksomhet for å se om hu får godbit, noe hu da ikke får. Generelt ellers virker det som om buret er et sted hun får roet seg mer ned og hun har aldri noe mot å skulle gå inn i buret når jeg skal ut eller legge meg, men hun velger aldri å legge seg der selv til tross for at det står i stua.

Ellers er hu en hund som fremdeles er glad og aktiv, så det er ikke noe som tilsier at det er noe galt med helsa hennes. Hu både spiser og drikker godt.

Jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre. En ting er at hu har kommet med et par bjeff for å varsle om en lyd, men når hu går inn i moduset hu har for beskyttelse av territoriet sitt og løper aggressivt gjennom stua for å "ta lydene" på utsida av døra, da blir det slitsomt. Dette kan skje opptil flere ganger om dagen.

Jeg har forsøkt å snakke rolig til hu over en periode og jeg har forsøkt å overse. Dessverre hender det jo også at tålmodigheten min tar slutt og det blir kjefting og smelling tilbake, noe jeg forstår sikkert bare forverrer alt.

Vær så snill, er det noen som har noen gode tips til meg? Jeg vil at hu og jeg skal ha et godt forhold og mye glede av hverandre, men nå går dette dessverre mye utover min livskvalitet i den grad at jeg ikke syns det er noe festlig å være hundeeier lenger.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...