Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som biter og jokker


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Har en samojed på litt over 3 måneder. 
Han er utrolig fin og lærer seg ting veldig fort.

Men jeg har et stort problem med han som gjør meg så frustrert at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre. 
Noen ganger når vi er ute så slår han seg helt vrang, virkelig. Han biter i bein og ankler, bånd, hender, klær, alt han får tak i og nekter og slippe. Hvis jeg får han til å slippe så hopper han rett opp på meg og jokker på beina mine. Han biter veldig hardt. 

Jeg har nå prøvd flere tips jeg har fått. Ignorere han, si nei og dytte han forsiktig bort, løfte han opp og holde han inntil meg og kose med han,  men ingenting nytter. Det kan gjøre veldig vondt når han biter og er fryktelig frustrerende. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre når han blir sånn. Det er helt umulig å få kontakt med han når han er i det lynnet, det er som om det svartner helt for han. Han kan finne på å gjøre det med andre også, men ikke like ille som med meg og samboer. 
 

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få han til å roe seg ned når han er sånn?

Jeg elsker han, og han er så flink på alt annet. Det er bare dette som har blitt et stort problem.

Takk for alle svar :)

Skrevet

Er dette en liten stund uti turen?

Det høres ut som typisk overslagshandling, som kommer oftest når hunden er overstimulert eller overtrøtt. Det kan skje om han får for lite aktivitet, for mye aktivitet, for mye inntrykk osv. Hva dette skyldes spesifikt er vanskelig å si uten mer informasjon. Hvor mye aktivitet får han hver dag, i form av tur og mental aktivisering?

Tiltak. Prøv å forutse når det skjer, stopp litt før og tren litt rotrening. Selv om dere er ute på tur går det an å øve på å stå stille litt og bare ta det med ro. Sett deg på en benk om du har en i nærheten.

Ha med en tauknute, ball eller noe som du gir ham i munnen når/hvis bitingen starter.

Hvis du får til, fest båndet i en lyktestolpe og gå unna til han roer seg. Dette er såklart bare "brannslukking" og vil ikke løse problemet utover å unngå biting der og da, og det kan ta tid.

Hvis dette er et stort problem store deler av turen så ville jeg hatt på en grime og klipset båndet over dit når han starter. Da har du bedre kontroll på hele hunden og hodet hans, og bør greie å holde ham unna og gå litt videre til han roer seg.

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Jeg hadde det sånn, og har det sånn ennå noen ganger, og han er 15 mnd. Jeg har endelig lært å forutse det til dels - møte med andre hunder, mye folk eller lyd feks. Jeg har lært meg at det å sette seg rett ned setter han så ut at han stopper opp. Jeg har også vært nødt til å feste ham i lyktestolpe og bare gå unna. 
 

jeg har stått og grått mens han har hengt med 40 kilo i armene mine, og jeg forstår så veldig godt frustrasjonen din. Å ignorere nytter ikke, for når de fester seg sånn, er det så vondt. I sommer gikk jeg feks ikke uten klær på armene av den grunn. 
 

skjer det nå, setter jeg meg ned, prøver å nå inn med en kommando (funker 2/10 ganger) og holder ham i selen og forsøker å holde meg rolig. En uventet lyd kan også snappe ham ut av det. Kanskje du kan prøve noe av dette, kanskje virker det, eller ikke, men vil bare du skal vite at jeg har vært, og er der, og forstår frustrasjonen deres. 

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...