Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk, spansk vannhund, eller stor puddel...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Innspill??

En av rasene kjenner jeg godt fra år tilbake, en av rasene kjenner jeg noe, og en av dem har jeg bare truffet noen individer.

Men klarer ikke velge ???

Alle innspill, anekdoter, tanker og erfaringer er velkomne.

 

Har hatt hunder i mange år, men ingen av disse rasene. Ønsker førerorientert gemytt, intelligens, samarbeidsvilje,  avknapp, lite/ minst mulig jakt. 

Jeg KLARER IKKE å velge...

Alle tanker tas imot med takk!

 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Blir vel mest anekdoter herfra da, men men. Har gått på kurs og trent sammen med portis og spansk vannhund. Portisen var supertrivelig, men det er noe av det kjedeligste jeg har møtt i hele mitt liv. Daffa bare rundt og var ikke motivert for noen ting. Vi har gått en del turer sammen også, og han er så treg. Jeg får magesår av sånne hunder :P Den spanske var et helt annet kapittel, og der var det mentale brister så det holder. Han tålte ikke å se andre hunder uten å klikke i vinkel, og på kurs måtte lokalet tømmes for andre deltakere, ut bakveien, før han kunne komme inn. Det var også mye frustrasjon og lite utholdenhet i treningen. Jeg vet at eier har vært superflink og jobba masse med han, men hos den rasen tror jeg det ligger noe genetisk rusk på mentaliteten. 

Skrevet

Jeg har portis og kjenner to spanjoler. Den daffe portisen som Wilhelmina kjenner er nok ikke særlig typisk for rasen - min, og kullsøsknene hans, er over gjennomsnittet aktive hunder som liker å jobbe. Det er også flere portiser som konkurrerer i elite rallylydighet. Det kan selvfølgelig variere fra individ til individ, og det er nok mer "trøkk" i noen linjer enn i andre, men jevnt over vil jeg si at de er glade, utadvendte og ganske klovnete hunder som liker å jobbe. Relativt førerorienterte også, og uten noe særlig jakt i seg. Min har god avknapp inne, men spretter opp hvis jeg begynner å kle meg på tur- eller treningsklær, og da er det hardt å svelge (for han) hvis jeg skulle ombestemme meg eller ikke ta han med ?

Spanjolene jeg kjenner er langt i fra så ille som den Wilhelmina har vært på kurs med, men de er mer utfordrende sosialt med hunder og mennesker enn min portis. Begge er veldig utprega enmannshunder, én av dem kan bjeffe på menn og enkelte andre hunder. Den andre utagerer ikke, men jeg tror jeg hadde truffet han et tosifra antall ganger før han hilste på meg. Begge er gode treningskompiser, førerorienterte, myke, med god motor. Mer intelligente enn min portis, får jeg inntrykk av, på godt og vondt. Eierne sier at de nok aldri skal ha rasen igjen, og om så skal de være ekstremt nøye på linjer og oppretter, for det er mye rusk og rask på rasen. Den ene har forøvrig HD, begge har en form for allergi/kløe. Min har ingen av delene. Om det reflekterer sykdomsstatistikkene på de to rasene er jeg ikke sikker på.

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar, begge to!! Det var jo anektdotiske bevis jeg ba om, så det er supert det. Jeg er nemlig på mage- følelse-  nivå på avgjørelsen min nå. 

Magefølesen holder en knapp på storpuddel, uten at jeg egentlig kam begrunne det, helt. Men begge de nevnte vannhundene er med i dansen. Vannhundene er noe mer selvstendige enn puddel, mener jeg? 

En badende storpuddel hadde vært knall. Det er så stas med badeglade hunder! Vi holder mye på ved vann. Men ingen garanti for at man elsker svømming selvom man er vannhund, kanskje? 

Har puddel mer av jaktlyst knytter til fugl,  tro? 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Ok: over til " seriøs" pros and cons liste her...

Korrigeringer,  innspill og tanker tas mot med takk?

 

Portis:

- mer pelsstell enn spanjolen

- større enn spanjolen, men forventet str omtrent som storpuddel( i hvertfall tispe)

- vil gjerne ha en vannglad hund, større sjans for det med portis og spanjol enn sp? 

 

Spansk:

- har hørt flere si at det er mental rusk. Usikkert om dette stemmer, rent statististisk, og om det er hyppigere her enn hos portis og sp.

- pluss for enklere pelsstell. Jeg liker den hverdagslige stilen,- klippe ned og la vokse. ( og selvsagt rense ved behov) Ikke noen dillete sveiser forventet,- passer meg best. 

I tilfelle der blir portis eller sp vil jeg nok gå for kort hverdagssveis også på dem.

- vil gjerne ha en vannglad hund.  Større sjans for det med Portis og spansk enn sp? 

 

Stor puddel:

- mere kjent rase for meg enn de andre to

- mykere gemytt? 

- tåler mindre vær? Kulde/ regn? 

- ikke arbeidshund på samme måte som de andre to? 

- mer frimerke- hund enn de andre? Mindre selvstendig 

- trives mindre i eget selskap? 

- lærmen. Det er jo alle tre. Men på ulike måter/ ulike premisser? 

Hvem vil mene noe???

Skrevet

Skjønner ikke at puddelen skulle være mindre arbeidshund enn de andre? De er også vannapporterende hund som til og med kan trene retrieverjakt (men ikke gå prøve tror jeg) og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke er i gruppe 8. Om jeg skulle hatt arbeidshund og skulle valgt spansk, portis eller puddel, ville jeg gått for mellompuddel eller enda mindre variant etter anekdotisk bevis på resultater, arbeidslyst og mentalitet, og så ville jeg gått for portis. Har møtt mange fine pudler, særlig de mindre variantene, har møtt bare trivelige, arbeidslystne portiser, ikke møtt noen spanske men stort sett hørt negativt om dem.

Skrevet

Det er visst ganske mye jobb med spanjolpelsen fram til 2-3 år fikk jeg høre da jeg klagde på portispelsen. Da floker den seg visstnok veldig lett, og man må beregne litt tid hver uke på å dra krøllene fra hverandre med fingrene, eller holde den helt kort. Tror heller ikke den tåler kulde eller varme bedre, den har jo ikke underull. Dessuten blir det STORE snøballer i pelsen om vinteren hvis den ikke er kortklipt. Den ene jeg kjenner er svart med litt hvitt, og han tåler varme veldig dårlig. Kan være de lyse tåler det bedre. Til sammenligning tåler min portis ulike værtyper mye bedre. Nå som jeg har klipt han ned syns jeg det er lite styr med pelsen hans.

De to spanjolene jeg kjenner er veldig lite selvstendige, og den ene kan ikke være hjemme alene. Begge er veldig "tett på" eierne sine, og de mener det er vanlig for rasen. Jeg har forstått det sånn at de ble avla for å jobbe sammen med ett menneske,  men at det fantes ulike typer med ulike arbeidsoppgaver, så dette med selvstendighet varierer nok fra linje til linje. Min portis er mer selvstendig enn de spanske kompisene hans.

På mange måter syns jeg spanjolen minner litt om en veldig reservert puddel med litt kraftigere beinstamme, mindre genpool og dårligere rykte, men det er sikkert en grov forenkling.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...