Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er nok veldig sent ute, i og med at Sydney har rukket å bli 6 år gammel, men jeg vil likevel spørre om råd fra dere flinke hundemennesker!

Sydney har alltid vært skeptisk til andre hunder og mennesker, helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Passering av mennesker på tur er ikke et problem, men hun trekker seg stort sett unna dersom de ønsker å hilse (med unntak av barn). Hvis vi derimot skal passere en annen hund, hender det stort sett at hun enten stopper opp og viser en haug dempende signaler, eller forsøker å gå forbi med stor radius. Enkelte rolige hunder er helt greie å omgås. 

Som et annet tegn på usikkerhet (slik jeg tolker det), så hender det at hun utagerer og bjeffer. Jeg har observert at dette kun er tilfelle hvis vi er nærme huset/i nabolaget. Kan det være noe territorielt? Hun bjeffer nemlig også på dyr og mennesker hun ser fra altanen, og hvis det ringer på døra. 

Sydney er vår første hund, og jeg skulle så inderlig ønske at vi var bedre på sosialiseringsbiten i valpetiden. Igjen, jeg er sikkert sent ute, men er det fortsatt mulig å iallfall forbedre dette? Jeg vil tro at det vil være bedre for både oss og henne hvis hun er mer omgjengelig ovenfor andre. Jeg har forsøkt på å trene passering tidligere, men har slitt med å være konsekvent med det fordi jeg rett og slett ikke vet om det er rett sted å starte.  

Takker på forhånd for alle råd og tips!

Skrevet

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Skrevet
På 8/2/2020 at 11:18 PM, jma skrev:

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Da vi trente passering tidligere, hadde jeg godbiter til å belønne hvis hun klarte å gå fot og holde kontakt med meg. Hvis det ble vanskelig fikk jeg henne til å sitte i ro og holde kontakt til de passerende var forbi. Skal prøve ut metoden du skisserer, tusen takk! Er det noe mer vi burde trene på for at hun skal bli mindre redd for andre, eller vil passeringstrening alene føre til en mindre redd hund? Litt vanskelig å formulere spørsmålet, håper det ga mening.

Jeg vil unngå at hun skal få negative opplevelser med andre fremmede hunder, og kommer derfor til å holde henne unna dem som du skriver?

Skrevet (endret)

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Endret av jma
Skrevet
2 timer siden, jma skrev:

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Godt og utfyllende svar! Det å trene konsekvent daglig er vel nøkkelen, ja?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...