Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er nok veldig sent ute, i og med at Sydney har rukket å bli 6 år gammel, men jeg vil likevel spørre om råd fra dere flinke hundemennesker!

Sydney har alltid vært skeptisk til andre hunder og mennesker, helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Passering av mennesker på tur er ikke et problem, men hun trekker seg stort sett unna dersom de ønsker å hilse (med unntak av barn). Hvis vi derimot skal passere en annen hund, hender det stort sett at hun enten stopper opp og viser en haug dempende signaler, eller forsøker å gå forbi med stor radius. Enkelte rolige hunder er helt greie å omgås. 

Som et annet tegn på usikkerhet (slik jeg tolker det), så hender det at hun utagerer og bjeffer. Jeg har observert at dette kun er tilfelle hvis vi er nærme huset/i nabolaget. Kan det være noe territorielt? Hun bjeffer nemlig også på dyr og mennesker hun ser fra altanen, og hvis det ringer på døra. 

Sydney er vår første hund, og jeg skulle så inderlig ønske at vi var bedre på sosialiseringsbiten i valpetiden. Igjen, jeg er sikkert sent ute, men er det fortsatt mulig å iallfall forbedre dette? Jeg vil tro at det vil være bedre for både oss og henne hvis hun er mer omgjengelig ovenfor andre. Jeg har forsøkt på å trene passering tidligere, men har slitt med å være konsekvent med det fordi jeg rett og slett ikke vet om det er rett sted å starte.  

Takker på forhånd for alle råd og tips!

Skrevet

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Skrevet
På 8/2/2020 at 11:18 PM, jma skrev:

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? 
 

En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi. 

Da vi trente passering tidligere, hadde jeg godbiter til å belønne hvis hun klarte å gå fot og holde kontakt med meg. Hvis det ble vanskelig fikk jeg henne til å sitte i ro og holde kontakt til de passerende var forbi. Skal prøve ut metoden du skisserer, tusen takk! Er det noe mer vi burde trene på for at hun skal bli mindre redd for andre, eller vil passeringstrening alene føre til en mindre redd hund? Litt vanskelig å formulere spørsmålet, håper det ga mening.

Jeg vil unngå at hun skal få negative opplevelser med andre fremmede hunder, og kommer derfor til å holde henne unna dem som du skriver?

Skrevet (endret)

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Endret av jma
Skrevet
2 timer siden, jma skrev:

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall.  Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? 

Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg. 

Godt og utfyllende svar! Det å trene konsekvent daglig er vel nøkkelen, ja?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...