Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre.

Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Skrevet

Høres ut som løpetid i verste tenåringsfasen for meg?

Jeg foreslår å ta en pause i gå pent-treningen og sette på ham grime og et kortere bånd. La ham snuse litt, men gå videre før han blir fiksert. Belønn all frivillig kontakt med noe ekstra godt. Det å jobbe med slike ting nå blir bare frustrerende for begge.

Om han går på medisiner som ikke fungerer så har det vel lite hensikt. Ta en tur til dyrlegen og diskuter hva som er hensiktsmessig å gjøre. Det kan være kjemisk kastrering kan være verdt et forsøk, eller ihvertfall å sjekke om den ene testikkelen lager problemer.

 

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Høres ut som løpetid i verste tenåringsfasen for meg?

Jeg foreslår å ta en pause i gå pent-treningen og sette på ham grime og et kortere bånd. La ham snuse litt, men gå videre før han blir fiksert. Belønn all frivillig kontakt med noe ekstra godt. Det å jobbe med slike ting nå blir bare frustrerende for begge.

Om han går på medisiner som ikke fungerer så har det vel lite hensikt. Ta en tur til dyrlegen og diskuter hva som er hensiktsmessig å gjøre. Det kan være kjemisk kastrering kan være verdt et forsøk, eller ihvertfall å sjekke om den ene testikkelen lager problemer.

 

Litt redd for grime, fordi jeg er redd for å ødelegge ham, men skal lese meg opp på det og få opplæring og prøve det. Tatt kontakt med dyrlege for å ta en prat. Pillene var som et forsøk på å unngå eventuell kastrering, så bedt om ny vurdering og sjekk av testikkelen som ikke har kommet ned. 
Tusen takk for tips!

Skrevet

Det viktigste å sørge for med grime er å ha kort nok bånd så hunden ikke får nakkesleng ved rykk. Det betyr at du må bevege deg mer med ham og at han ikke får frihet til å løpe så mye, men det trenger ikke å være så dumt nå. Om du har mulighet til å la ham løpe litt i langline på et begrenset område er det sikkert fint også, så lenge han ikke fikserer på snusing.

Skrevet
50 minutter siden, Nybegynner2020 skrev:

Åtte måneder og blitt en ordentlig særing hva gjelder spising. Frem til nå har han spist vom, men for noen uker siden sluttet han å spise dette. Matskåla var fullstendig uinteressant og han bare kikket på det og gikk bort. Forsøkte både frossent, tint etc. Endte opp med å bytte til MUSH, ett måltid gikk ned, men så var dette også uinteressant. Fikk anbefalt Alpha Spirit valpefor som godbiter på tur og trening slik at han hvert fall får i seg noe med næring. Dette har gått fint i noen dager. Så prøvde jeg å fullfore med dette ved å ta bort matskåla og heller gjøre måltidene om til søk i hagen. Fungerte i et par dager, men nå vil han ikke ha noe av det, verken på tur eller ellers. Han er helt koko på tur nå og drar og hiver seg ut etter busker og lyktestolpe for å snuse og markere. Han har gått betraktelig ned i vekt, men er ikke undervektig ennå, men mest frustrerende er at ved spisevegringen/manglende interesse for mat, så har han også blitt fullstendig døv for meg. I går brukte vi halvannen time på en tur som vanligvis tar en halvtime. Jeg stoppet hver gang han strammet båndet, og det tok en evighet å få han inn til meg igjen. Konseptet "hit" har som forduftet, og det satt godt tidligere - inn til meg og sitt, få ros, snu og gå videre.

Han har kun én testikkel, og han har gått på anxitane for å roe ned stress i to måneder, men nå ser det ikke ut til å fungerer i det hele tatt. Kan kanskje en kastrering hjelpe på dette? Det er fryktelig slitsomt for ham, ser jeg, og han er helt utslitt etter tur fordi han virrer, drar, og snuser så veldig.

Hvis hunden virkelig spiser så lite er som du skisserer her, er det ikke normalt.  Jeg ville først og fremst kuttet ut Anxitane. Det er vel heller tvilsomt at det har noen effekt og man skal ikke se helt bort fra at det kan være en sammenheng mellom produktet og den manglende apetitten. Hvor mye mosjon får denne hunden, der den kan bli kvitt energien? Sakte gåtur med stopp, er ikke nok for noen rase. 
 

Legger ved en link fra SceptVet.  https://skeptvet.com/Blog/2018/05/evidence-update-anxitane-l-theanine-for-anxiety-in-dogs-and-cats/

 

 

Skrevet
23 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis hunden virkelig spiser så lite er som du skisserer her, er det ikke normalt.  Jeg ville først og fremst kuttet ut Anxitane. Det er vel heller tvilsomt at det har noen effekt og man skal ikke se helt bort fra at det kan være en sammenheng mellom produktet og den manglende apetitten. Hvor mye mosjon får denne hunden, der den kan bli kvitt energien? Sakte gåtur med stopp, er ikke nok for noen rase. 
 

Legger ved en link fra SceptVet.  https://skeptvet.com/Blog/2018/05/evidence-update-anxitane-l-theanine-for-anxiety-in-dogs-and-cats/

 

 

Vi går morgentur på rundt en halvtime hvor han får virre rundt og snuse, så er det ut i hagen og leke og trene etter formiddagslur, lengere tur på ettermiddagen på omtrent en time og så kveldstur. Har ikke inntrykk av at han får for lite mosjon, båndtreningsscenariet var bare for å skissere hvordan han nå er. Det er ikke sånn vi går tur vanligvis.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...