Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Skrevet
2 hours ago, Ilona said:

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Separasjonsangst kan oppstå hos alle raser, men noen raser er vel mer plaget med det enn andre. Hvordan det er med dsg vet jeg ikke, men det kan sikkert andre si noe om.

Det som slår meg er om dere har kommet til rett oppdretter. Det høres ut som oppdretteren mener hundene hen avler må forventes å ikke tåle å være alene hjemme en arbeidsdag. Da bør hen for det første slutte å avle på de individene og for det andre ikke vurdere å selge til noen som har en normal arbeidshverdag. Tenker nå jeg.

Har dere hørt hva andre oppdrettere av rasen sier? Har dere spurt den aktuelle oppdretteren helt spesifikt om hva hun tenker om at hunden må - som de fleste hunder tross alt må - være alene hjemme på dagtid? Eller kan det ha vært noe hun sa litt sånn i forbifarten uten å tenke seg helt om (noe lignende sies om mange raser - de fleste klarer likevel greit å være hjemme når flokken er på jobb).

Skrevet

I motsetning til @tillien er jeg ikke helt sikker på denne oppdretteren (send meg gjerne PM om hvem). Slik du formulerer det synes jeg det kan høres ut som en reservasjon mot separasjonsangst de vet kan forekomme i avlen (det er hovedsaklig genetisk). Fint at de er "ærlige" om det såklart, men jeg ville nok gått til en oppdretter som kan si at ingen tidligere kull har hatt problemer med separasjonsangst (snakk gjerne med tidligere valpekjøpere av oppdrettere).

Ja, de er opptatte av å passe på flokken sin, det er jo en gårds/vakthund, men separasjonsangst er ikke noe jeg synes har vært utbredt på rasen. Men det har vært noe svakheter mentalt på rasen, og en utrygg hund kan selvfølgelig utvikle separasjonsangst lettere enn en trygg hund. Min gårdshund har blitt mer utrygg hjemme alene (eller egentlig mer av å bli forlatt) de siste årene, men han er 14 og nesten døv og blind, så det er nok pga. det. Han har vært lange dager alene hjemme før, om enn ikke regelmessig (jeg er ufør).

Men jeg tenker at det er viktig å legge mye arbeid fra start i å lære hunden å slappe av, siden det er en rase med mye energi, og jobbe med å få en trygg hund i alle situasjoner. Ikke ha det for travelt med alenetreningen, og veldig fint om dere har et par måneder å bruke på det, men minimum en måned tenker jeg, og deretter bør dere ha backupløsninger fram til hunden er trygg alene hele dagen.

Begge våre (en dsg og en ridgeback) har vært trygge alene hjemme, men ridgebacken var vel ikke trygg alene hjemme før etter 4 mnd eller så tror jeg. Vi hadde da en kombinasjon av hjemmekontor og ha med hunden på jobb, samt at jeg jobbet korte dager.

Det dere også bør tenke på er da at hunden i hovedsak aldri bør trenge å være mye mer alene enn den arbeidsdagen. Det vil si at dere må prioritere hunden foran en del andre aktiviteter, evt. ta den med når dere skal noe sted, eller ha pass, dersom dere skal noe etter jobb. Jeg tenker at med full jobbdag, reise til/fra jobb, evt. handling, egentrening, sosial omgang osv. så kan det fort bli mye alenetid og lite sosialtid for en hund. Mange har det selvfølgelig slik, men en ting å ha i bakhodet.

Skrevet
2 hours ago, tillien said:

I motsetning til?? Prøvde vel å si omtrent det samme ?

 

Ah, jeg leste feil. At du mente det hadde kommet til rett oppdretter, ikke om det var tvilsomt. Vi er enige.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...