Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Skrevet
2 hours ago, Ilona said:

Hei! ?

Dette er min første post her, da vi etterhvert skal få oss hund, men trenger tips og råd fra erfarne hundefolk ifm problemstillinger vi står ovenfor.

Vi har vært og besøkt oppdretter av dansk svensk gårdshund, og oppdretter nevner at de har så stort behov for å være sammen med flokken sin, at de fort kan bli engstelige, redde og stressa av at man ikke er der, eller at de er alene.

Vi som sannsynligvis kommer til å jobbe vanlige 7-8-timers dager alle hverdager i hele hundens levetid, blir naturlig nok engstelige for om dette er riktig hunderase for oss. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon der vi enten må gi opp hunden, eller skaffe oss flere hunder fordi den er ensom. Da må vi velge en annen hund.

Ellers sjekker den av alle ønskeboksene våre - det er kun dette spørsmålet som gjør oss i tvil. Noen her med erfaring?

Separasjonsangst kan oppstå hos alle raser, men noen raser er vel mer plaget med det enn andre. Hvordan det er med dsg vet jeg ikke, men det kan sikkert andre si noe om.

Det som slår meg er om dere har kommet til rett oppdretter. Det høres ut som oppdretteren mener hundene hen avler må forventes å ikke tåle å være alene hjemme en arbeidsdag. Da bør hen for det første slutte å avle på de individene og for det andre ikke vurdere å selge til noen som har en normal arbeidshverdag. Tenker nå jeg.

Har dere hørt hva andre oppdrettere av rasen sier? Har dere spurt den aktuelle oppdretteren helt spesifikt om hva hun tenker om at hunden må - som de fleste hunder tross alt må - være alene hjemme på dagtid? Eller kan det ha vært noe hun sa litt sånn i forbifarten uten å tenke seg helt om (noe lignende sies om mange raser - de fleste klarer likevel greit å være hjemme når flokken er på jobb).

Skrevet

I motsetning til @tillien er jeg ikke helt sikker på denne oppdretteren (send meg gjerne PM om hvem). Slik du formulerer det synes jeg det kan høres ut som en reservasjon mot separasjonsangst de vet kan forekomme i avlen (det er hovedsaklig genetisk). Fint at de er "ærlige" om det såklart, men jeg ville nok gått til en oppdretter som kan si at ingen tidligere kull har hatt problemer med separasjonsangst (snakk gjerne med tidligere valpekjøpere av oppdrettere).

Ja, de er opptatte av å passe på flokken sin, det er jo en gårds/vakthund, men separasjonsangst er ikke noe jeg synes har vært utbredt på rasen. Men det har vært noe svakheter mentalt på rasen, og en utrygg hund kan selvfølgelig utvikle separasjonsangst lettere enn en trygg hund. Min gårdshund har blitt mer utrygg hjemme alene (eller egentlig mer av å bli forlatt) de siste årene, men han er 14 og nesten døv og blind, så det er nok pga. det. Han har vært lange dager alene hjemme før, om enn ikke regelmessig (jeg er ufør).

Men jeg tenker at det er viktig å legge mye arbeid fra start i å lære hunden å slappe av, siden det er en rase med mye energi, og jobbe med å få en trygg hund i alle situasjoner. Ikke ha det for travelt med alenetreningen, og veldig fint om dere har et par måneder å bruke på det, men minimum en måned tenker jeg, og deretter bør dere ha backupløsninger fram til hunden er trygg alene hele dagen.

Begge våre (en dsg og en ridgeback) har vært trygge alene hjemme, men ridgebacken var vel ikke trygg alene hjemme før etter 4 mnd eller så tror jeg. Vi hadde da en kombinasjon av hjemmekontor og ha med hunden på jobb, samt at jeg jobbet korte dager.

Det dere også bør tenke på er da at hunden i hovedsak aldri bør trenge å være mye mer alene enn den arbeidsdagen. Det vil si at dere må prioritere hunden foran en del andre aktiviteter, evt. ta den med når dere skal noe sted, eller ha pass, dersom dere skal noe etter jobb. Jeg tenker at med full jobbdag, reise til/fra jobb, evt. handling, egentrening, sosial omgang osv. så kan det fort bli mye alenetid og lite sosialtid for en hund. Mange har det selvfølgelig slik, men en ting å ha i bakhodet.

Skrevet
2 hours ago, tillien said:

I motsetning til?? Prøvde vel å si omtrent det samme ?

 

Ah, jeg leste feil. At du mente det hadde kommet til rett oppdretter, ikke om det var tvilsomt. Vi er enige.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...