Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Hund nr 2 — erfaringer

Recommended Posts

Hei

Vi har en Wheaten Terrier på 7 år, og ønsker oss en hund til. Vi har så langt tenkt på en Bichon Havanais. Vår Wheaten er ikke spesielt sosial. Hun er rolig ovenfor mindre hann-hunder, men blir lett irritert på andre tisper i alle størrelser. Hun er vant med våre barn og leker hengiven, men andre barn er hun ikke interessert i. Hun kan flerre tenner og knurre om noen Vil kose og klappe. Hun vokter oss alle. Yngstemann er yngre enn hunden og det gikk ikke lang tid før hun var en del av flokken. Så om hunden vår vil akseptere en valp like fort som hun aksepterte en baby så skal det gå bra. Det vi bekymrer Oss for er om hunden vår vil akseptere en valp, eller om det blir kaos i heimen. Noen med erfaringer?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det er stor sannsynlighet for at det går bra så lenge dere tilrettelegger for det.

Jeg hadde selv en fryktaggressiv hund på 4 da vi fikk valp. Vi startet med å aldri ha dem sammen uten tilsyn og gå separate turer (så valpen ikke skulle plukke opp aggresjon mot andre hunder). Mat i hvert sitt rom (særlig siden valpen skulle ha dobbelt så mange måltider). Adskilt med solide grinder eller hvert sitt rom ved alene hjemme-trening. Gradvis var de mer sammen, og de siste årene har de ligget i en haug og slappet av sammen.

Eldstemann har aldri fått lov å være ufin mot minstemann, ved tegn til det tok vi ham unna og skilte de. Mye trening på ro, og selvfølgelig ikke la valpen få lov til å terge eldstemann.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi hadde også en wheatentispe da vi fikk hund nr 2, en storpuddelvalp. Vår wheaten var 8 år, også grinete mot andre tisper, men det skal sies at den var veldig glad i alle barn. Vi var spent på hvordan gamlehunden ville takle valpen, men det gikk helt fint etter en noe kjølig mottagelse; det var nesten som hun ikke kunne tro vi mente alvor med å innlemme dette komplett uinteressante og ganske irriterende vesenet i familien. Jeg vet ikke om det var rasetypisk, men hun oppfattet nok fort at vi definerte valpen inn i flokken, og forholdt seg til det. Vi gav dem mat på forskjellige rom, luftet dem separat (for at valpen ikke skulle plukke opp unotene fra den store), og passet på at valpen ikke fikk plage den voksne. Men etterhvert ble den voksne som en mor for puddelen, i den grad at når vi nå flere år etter at gamlehunden er død møter helt ukjente wheatenterriere, er det sånn jubel og glede på puddelen at det må en forklaring til. Det er iallefall helt tydelig at den skiller wheatenterriere fra andre raser.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hentet hjem nummer to Desember 2019, så han er nå rundt 9 måneder. Har en hannhund på straks 4 år fra før. Hannhunden har aldri vært noe glad i viltre og overivrige hannhunder, valper har heller ikke vært noe stas - aldri stygg med de, men vil helst ikke ha noe med de å gjøre. Dette har gått over all forventning! Etter at valpen hadde vært to dager i hus lekte de sammen og eldste tillot valpen å ligge nær han. Det var helt fantastisk å se på! Nå er jo «valpen» blitt irriterende unghund, men eldste er fremdeles like tålmodig med han. Eldste er dog seg selv med andre unghunder, men han skiller godt på «mine og dine». Veldig gøy å se hvordan de har utviklet seg som flokk! Har satt noen regler som feks at de får ha sine bein i fred uten at noen får stjele, mat separat (når han var valp) og mye egentid/aktiviteter på hver av de. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi hadde en eurasier på fire år da yngstemann kom i hus, en tollervalp. Eurasieren liker ikke mye ståhei og lurte i starten på når kokodyret hadde tenkt å dra hjem 😂 Vi hadde kjøpt inn romdeler slik at vi kunne dele av hele stua når det trengtes for å gi eldstemann ro. Da byttet vi på hvem av oss som satt på hvilken side av stua. Det var vi som valgte å få inn en valp, så han skulle ikke få masse mas med det. Vi passet godt på dem så ikke valpen utnyttet valpelisensen til å plage altfor tålmodige eldstemann. Det gikk veldig fint og de to har blitt kjempegode venner 😊 Vi passer fortsatt på at det ikke skal bli noe bråk når de f.eks. får tyggebein og når de er alene hjemme er de alltid adskilt med grind, sånn at de kan se hverandre. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har Neato Botvac D7, og er superfornøyd. Det var toppmodellen fra Neato da jeg kjøpte den, men det er noen år siden så prisen er mye triveligere nå  Hunden min har hatt en helt ekstrem røyteperiode i vår, og det takler roboten uten problem. Oppsamlingkammeret (eller hva det nå egentlig heter) er riktignok ikke veldig stort (men det er det kanskje ikke på noen robotstøvsugere?) , og må tømmes ganske ofte.
    • Separasjonsangst kan oppstå hos alle raser, men noen raser er vel mer plaget med det enn andre. Hvordan det er med dsg vet jeg ikke, men det kan sikkert andre si noe om. Det som slår meg er om dere har kommet til rett oppdretter. Det høres ut som oppdretteren mener hundene hen avler må forventes å ikke tåle å være alene hjemme en arbeidsdag. Da bør hen for det første slutte å avle på de individene og for det andre ikke vurdere å selge til noen som har en normal arbeidshverdag. Tenker nå jeg. Har dere hørt hva andre oppdrettere av rasen sier? Har dere spurt den aktuelle oppdretteren helt spesifikt om hva hun tenker om at hunden må - som de fleste hunder tross alt må - være alene hjemme på dagtid? Eller kan det ha vært noe hun sa litt sånn i forbifarten uten å tenke seg helt om (noe lignende sies om mange raser - de fleste klarer likevel greit å være hjemme når flokken er på jobb).
    • Personlig foretrekker jeg halvautomatikk når jeg bruker speilrefleks. Enten blenderprioritert (oftest benevnt med en «A») eller lukkerprioritert automatikk. Du bestemmer altså hvilken blender eller hvilken lukkertid du ønsker, kameraet fikser resten.  Blenderprioritert bruker jeg når jeg ønsker å styre dybdeskarpheten, lukkerprioritert ved mye bevegelse. I praksis er jeg mest opptatt av å styre dybdeskarpheten, så jeg forsøker det først ved å bruke blenderprioritert ved den blenderen som gir meg ønsket dybdeskarphet og ser om jeg får rask nok lukkertid til å fryse bevegelser dersom det er aktuelt. Ellers støtter jeg å skyte i RAW-format, da kan man redde både overeksponerte og undereksponerte bilder mye bedre i etterkant. Angående ISO så kan den gjerne stå på auto, men man må være klar over at dersom kombinasjonen av andre faktorer (blender, lukker og mengde lys) gjør at ISO må skrus opp, så kan man ende opp med bilder med mye støy i. Så hold et øye med den. Nyere kamera gir vel ofte bra resultater opp til 800, kanskje 1600 for dyrere modeller (og 3200 for de aller beste full frame-kameraene) - eldre kan begynne å produsere mye støy allerede ved 400 og i alle fall 800. For generell redigering kan jeg tipse om GIMP - helt gratis Photoshop-wannabe. Noen synes det er litt tungvindt, men det har blitt bedre i det siste og er dessuten mye snakk om vane. Det finnes en uhorvelig mengde med tutorials for GIMP på nettet uansett hva du måtte ønske å gjøre.
    • Det viktigste med en hund som ikke står i ro er lukkertia
    • Haha! Bra du slapp unna den, da 😂 Mm, har møtt en som er veldig kul, men må nok møte flere ja 😊 Hvert fall hvis følelsen varer, for jeg pendler veldig mellom ganske forskjellige raser for tida. Bra jeg ikke trenger å bestemme meg raskt 😂
  • Nylig opprettede emner

×