Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjenner jeg trenger å få lufte ut litt her...

Leo ble operert for magedreining natt til mandag en uke siden. Magesekken ble åpnet, tømt, sydd sammen og på plass og milten ble fjernet. En ganske heftig og lang operasjon. Han var inne på klinikken frem til lørdag, og jeg har besøkt han hver dag der. Det var ille å se han på tirsdag, men håpet steg for hver dag som gikk. Han ble liksom mer og mer seg selv. 

Leo har ikke villet ha mat siden operasjonen, en liten godbit og litt kylling på torsdag og fredag, men det var det. Derfor satt de inn en sonde slik at han kunne få i seg mat og man kunne se om systemet fungerte. Det gjør det forsåvidt, maten kommer inn og går ut rett vei. Men spise selv vil han ikke. 

Når jeg fikk han hjem på lørdag var jeg nødt til å mate han gjennom sonden samt gi medisiner. 4 ganger daglig og så mye mat som han på papiret trenger. Problemet er at han aldri har vært så storspist. Han kan få frokostporsjonen sin på morgenen og spise den på natta liksom. Nå skal han i teorien få 4 bokser med hundemat til dagen (sånne litt store, 400g?). Det er jo omtrent mer enn det han spiser i full aktivitet. 

Problemet er jo at han spiser fortsatt ikke selv. Han får kvalmedempende medisiner før mat, men rører jo ikke noe som ligner hundefor. Ganske interessert i vår mat og han har jo fått en bit pølse her, og kokt kylling der. Så han spiser jo det han vil spise. Samtidig så virker det nesten litt psykisk: å blande kylling eller pølse med hundemat går ikke, da nekter han. Noe som før gikk helt fint an. Og når jeg igår ga han litt kyllingbiter og han fikk en litt rar bit han måtte tygge lenge på, spyttet han den ut og nektet å spise mer...

Kanskje noen her inne har vært innom lignende?

Jeg har mest lyst til å bare slutte å gi han sondemat og se om han finner utav dette selv eller hva han gjør, men venter jo selvsagt til veterinæren eventuelt sier det er greit. Tror ikke det er så enkelt mtp det faktisk er magen som var problemet og man må holde systemet i gang. Men jeg kan egentlig ikke ha en hund som ikke spiser :( 

  • 2 years later...
Skrevet

Hei, dette innlegget er 2 år gammelt nå, men jeg håper det er greit at jeg spør. Hvordan gikk det med Leo? Begynner han å spise igjen?

Vi har ei tispe som ble operert for forstoppelse forrige onsdag, og hun spiser ingen ting.

Skrevet

Hei, det gikk fint til slutt.  Det var nok sonden som gjorde at han synes det var ubehagelig å spise, og når den kom ut så spiste han som normalt. Håper det går bra med deres hund☺️

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...