Gå til innhold
Hundesonen.no

Bor alene i leilighet og vurderer Eurasier som førstegangshund


Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor alene (med unntak av katten min) i en leilighet på ca 45 kvm i Oslo - men veldig nærme skog og mark. Jeg har aldri hatt hund før, og jeg har heller ikke vokst opp med hund. Jeg har passet en Jack Russel Terrier ved flere anledninger, men har ellers ikke så mye erfaring med hund.

Jeg har lenge ønsket meg hund, men jeg har ikke vurdert det seriøst før nå nylig - siden det er store muligheter for at jeg bytter jobb. Det som har hindret meg fra å skaffe hund tidligere er at jeg ikke ønsker at den skal måtte være alene i 9 timer om dagen mens jeg er på jobb - mens jeg nå muligens starter i en jobb som vil ha hjemmekontor i lang tid fremover. I denne jobben vil jeg også kunne påvirke valg av kontor når den tid kommer (beregnet til 1-2 år fra nå), slik at det er mulig å velge et hundevennlig kontor.

Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke kan skaffe meg et dyr dersom jeg ikke kan gi dyret det den trenger, og har de siste par ukene gjort det som føles som uendelig mye research på hunderaser. Hver gang kommer jeg tilbake til Eurasier. Jeg vurderte Samojed en stund, men det har jeg slått helt fra meg siden jeg ikke tror jeg klarer å gi en trekkhund det den trenger. Jeg tenker selvsagt mer på lynnet enn utseendet til hunder, men jeg trekkes veldig mot spisshunder og et litt "ulveaktig" utseende. Så overfladisk må jeg innrømme at jeg er, at utseendet også spiller inn.

Jeg ønsker meg en hund som ikke har sterkt behov for å varsle (siden jeg bor i leilighet), en hund som ikke har ekstremt stort aktivitetsbehov og tåler at det blir mer gåturer enn det blir løpeturer (men selvsagt daglig), men som også tåler å gå lengre turer i skog og mark da jeg planlegger å ha den med meg for å sove ute store deler av året. Etter det jeg har lest er Eurasier rolig, tålmodig og trofast - og dette er kvaliteter jeg ser etter hos en hund.

Så kommer jeg til spørsmålet. Jeg har fått med meg at Eurasier trenger mye stimuli, og at de er intelligente og kan kjede seg fort. Jeg vet også at de er selvstendige og kanskje også sta, og at de også kan være litt skeptiske og reserverte. På grunn av disse tingene har jeg hørt fra flere jeg kjenner at Eurasier ikke er en god førstegangshund - mens andre sier at så lenge man investerer tiden og energien som kreves for å oppdra en Eurasier, så er det en alle tiders førstegangshund.

Er det noen som har erfaring med Eurasier som førstegangshund? Eventuelt generelle erfaringer som kan gjøre meg litt klokere før jeg tar en avgjørelse. Jeg kan jo nevne at jeg er veldig klar for å både dra på kurs, og gjøre arbeidet som kreves hjemme etter/mellom kurs. Jeg er mer glad i å gå i skogen i helgene enn å dra på byen, og med hjemmekontor vil jeg ha mye tid på ettermiddagen til hunden, siden jeg kan eliminere tiden det tar å reise til og fra jobb. Likevel har jeg jo ikke erfaring med hund, så jeg er redd for å undervurdere hvor tungt det faktisk er å både oppdra og holde hund - og er ydmyk nok til å høre på alt av råd og tips.

 

Takk til alle som orket å lese denne litt for lange teksten :D 

Skrevet

Jeg tror eurasier kan være et godt valg for deg, dersom du ikke ser på det som et (stort) problem at rasen enten gjerne er overlegen til fremmede mennesker og enkelte også skeptiske, varierer nok på linjer også hvor mye, så er nok noe du kan vektlegge i vurdering av valg av oppdretter/foreldredyr. Min erfaring er begrenset til å kjenne to individer av rasen godt, men møtt en del og inntrykket mitt er at det ikke er noen høyaktiv rase akkurat generelt (men er nok med på det meste, så lenge det ikke er for varmt), og selvsagt må man jo like spisshundgemyttet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...