Gå til innhold
Hundesonen.no

Bor alene i leilighet og vurderer Eurasier som førstegangshund


Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor alene (med unntak av katten min) i en leilighet på ca 45 kvm i Oslo - men veldig nærme skog og mark. Jeg har aldri hatt hund før, og jeg har heller ikke vokst opp med hund. Jeg har passet en Jack Russel Terrier ved flere anledninger, men har ellers ikke så mye erfaring med hund.

Jeg har lenge ønsket meg hund, men jeg har ikke vurdert det seriøst før nå nylig - siden det er store muligheter for at jeg bytter jobb. Det som har hindret meg fra å skaffe hund tidligere er at jeg ikke ønsker at den skal måtte være alene i 9 timer om dagen mens jeg er på jobb - mens jeg nå muligens starter i en jobb som vil ha hjemmekontor i lang tid fremover. I denne jobben vil jeg også kunne påvirke valg av kontor når den tid kommer (beregnet til 1-2 år fra nå), slik at det er mulig å velge et hundevennlig kontor.

Jeg er veldig opptatt av at jeg ikke kan skaffe meg et dyr dersom jeg ikke kan gi dyret det den trenger, og har de siste par ukene gjort det som føles som uendelig mye research på hunderaser. Hver gang kommer jeg tilbake til Eurasier. Jeg vurderte Samojed en stund, men det har jeg slått helt fra meg siden jeg ikke tror jeg klarer å gi en trekkhund det den trenger. Jeg tenker selvsagt mer på lynnet enn utseendet til hunder, men jeg trekkes veldig mot spisshunder og et litt "ulveaktig" utseende. Så overfladisk må jeg innrømme at jeg er, at utseendet også spiller inn.

Jeg ønsker meg en hund som ikke har sterkt behov for å varsle (siden jeg bor i leilighet), en hund som ikke har ekstremt stort aktivitetsbehov og tåler at det blir mer gåturer enn det blir løpeturer (men selvsagt daglig), men som også tåler å gå lengre turer i skog og mark da jeg planlegger å ha den med meg for å sove ute store deler av året. Etter det jeg har lest er Eurasier rolig, tålmodig og trofast - og dette er kvaliteter jeg ser etter hos en hund.

Så kommer jeg til spørsmålet. Jeg har fått med meg at Eurasier trenger mye stimuli, og at de er intelligente og kan kjede seg fort. Jeg vet også at de er selvstendige og kanskje også sta, og at de også kan være litt skeptiske og reserverte. På grunn av disse tingene har jeg hørt fra flere jeg kjenner at Eurasier ikke er en god førstegangshund - mens andre sier at så lenge man investerer tiden og energien som kreves for å oppdra en Eurasier, så er det en alle tiders førstegangshund.

Er det noen som har erfaring med Eurasier som førstegangshund? Eventuelt generelle erfaringer som kan gjøre meg litt klokere før jeg tar en avgjørelse. Jeg kan jo nevne at jeg er veldig klar for å både dra på kurs, og gjøre arbeidet som kreves hjemme etter/mellom kurs. Jeg er mer glad i å gå i skogen i helgene enn å dra på byen, og med hjemmekontor vil jeg ha mye tid på ettermiddagen til hunden, siden jeg kan eliminere tiden det tar å reise til og fra jobb. Likevel har jeg jo ikke erfaring med hund, så jeg er redd for å undervurdere hvor tungt det faktisk er å både oppdra og holde hund - og er ydmyk nok til å høre på alt av råd og tips.

 

Takk til alle som orket å lese denne litt for lange teksten :D 

Skrevet

Jeg tror eurasier kan være et godt valg for deg, dersom du ikke ser på det som et (stort) problem at rasen enten gjerne er overlegen til fremmede mennesker og enkelte også skeptiske, varierer nok på linjer også hvor mye, så er nok noe du kan vektlegge i vurdering av valg av oppdretter/foreldredyr. Min erfaring er begrenset til å kjenne to individer av rasen godt, men møtt en del og inntrykket mitt er at det ikke er noen høyaktiv rase akkurat generelt (men er nok med på det meste, så lenge det ikke er for varmt), og selvsagt må man jo like spisshundgemyttet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...