Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
På 5/8/2020 at 6:08 PM, Blouberg skrev:

Så noen etterlyste mine argumenter for å velge en Doodle framfor f.eks en Puddel. Jeg har vokst opp med puddel, så er en del egenskaper i (den) puddelen som jeg ikke likte, veldig gneldrete, territorial, glefset om noen kom for nær noen i familien osv.  Det positive var at den var smart og livlig.

Har hatt mye kontakt med Cocker/puddel blanding i det siste.  Liker de veldig godt, mange av de gode egenskapene jeg likte i de andre hundene jeg har hatt. Disse er passe størrelse, 11 ish kg, nesten røytefri, noe som er bra for en med astma selv om jeg ikke er allergisk kan hår irritere luftveiene.  Disse er også veldig lærenemme, kvikke og utholdende. De jeg har sett har hatt et stabilt vennlig gemytt ovenfor både dyr og mennesker.

Min hund var blanding av cocker og puddel, omplassert til oss som unghund fordi en ble for skummel rundt barna i familien. Den hadde et enormt ressursforsvar, store intimgrenser, uhåndterlig separasjonsangst, fantes ikke ålreit med fremmede hunder og generelt en skrapmentalitet. Nesten samtlige familiemedlemmer måtte ha oppdatert stivkrampesprøyte etter bitt - om det kom av at man satte seg ned i sofaen, gikk forbi fôrtønna, måtte plukke ut trådsnelle med nål fra kjeften, holde henne i ro/passiv eller fordi man sto i veien for noe hun ble sint på eller redd for. Og det ikke snakk om et bitt og ferdig, men fult angrep med gjentakende grep. For ordens skyld, hunden ble fulgt opp med trening tilnærmet daglig trening pga. min VGS med hundelinje, instruktører, erfarne atferdsarbeidere, veterinær osv, hun ble anbefalt avlivet.

Pelsen var noe shit å holde i orden, familiens allergikere reagerte. Hun flasset noe, som slett ikke er kjekt. Hun var riktignok lærenem og engasjert, når hun ikke fant på at dyrelukter var interessant, andre hunder skulle spises på eller sådan. Apropos lyd så var hun i tillegg løsmunnet og peip værre enn en doberman.

Flere av de jeg hadde kontakt med med samme blanding hadde problematikk med ustabil mentalitet, ressursforsvar og separasjonsangst. Umulig å oppspore informasjon om oppdretter eller slektskap.

Så nei, oppvokst med verdens herligste puddel og en klovn av en portis, det er ingen tvil om at jeg aldri tar i disse ‘fantastiske’ blandingshundene igjen til fordel for en godt avlet og kartlagt renraset.

 

Endret av maysofie
  • Like 8
  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De kommer opp igjen fordi du ikke forholder deg til dem. Hverken bekreftende eller ved å argumentere i mot. Så da blir i alle fall jeg i stuss over om du får det med deg. Og hvorfor du fremdeles tenke

Det er en grunn til at doodleprodusentene hovedsakelig retter seg inn mot familiehund-markedet. Svært få folk som har et snev av genuin hundeinteresse er interessert i å betale 20000+ for en blandings

Jeg vet knapt hva jeg skal si til dette. Du har ikke svart på hva du får i en doodle som du ikke får i en puddel eller en (eksempelvis) labrador. Eller at det er mildt sagt en utfordring å holde overs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...