Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Håper noen har noen gode svar til meg. Jeg måtte avlive den andre hunden min i januar pga kreft. Har fortsatt en 12 år gammel Yorkshire terrier igjen som i utgangspunktet er i fin form. Han har over lang tid (minst 2 år) hostet en del, men som gradvis blir verre, men det går veldig sakte. Har vært hos dyrlegen flere ganger med dette, og dette ble blant annet tatt røntgen av lungeregionen for litt over 1 år siden, der hun ikke kunne se noe annet enn at det så ut som hjertet trykte på luftrøret som forårsaket irritasjon. Har etter det vært hos en annen dyrlege som mente at så lenge han ikke ble verre var det ikke så farlig, for da kunne han få inhalasjoner.

 

I dag skulle han fjerne tannstein, og han måtte intuberes da han ble sedert og da fant hun en stor svulst i strupen som trykket mot luftrøret hans. Jeg blir jo selvfølgelig helt knust.. vi vet ikke om det er en ondartet svulst eller godartet. Men hvis dette er grunnen til at han har hostet i to år så vil det jo si at det er en svært saktevoksende svulst. Hun sendte henvisning til anicura i Oslo for å se om dette er noe de kunne operert eller gjort noe med. Jeg er sikker på at hvis man får operert bort denne kulen så vil han ha betydelig bedre livskvalitet, for han er i fin form ellers, selv om han er en eldre herremann. 

 

Det jeg vil frem til med dette innlegget er om noen har erfaring med svulst i halsregionen på hunden? Om dere vet om noen dyktige dyrlegere som opererer sånne type svulster? Er det noen som har noen gode tips, hva som helst? Jeg er livredd for å miste han, men skjønner at han er en eldre kar. Men jeg er villig til å gi han en sjanse

  • Sad 1
Skrevet

Så trist å lese, gode klemmer til deg ❤️ Jeg har ikke erfaring med dette, men kanskje ringe rundt til forskjellige klinikker og spørre litt om de har erfaringer med dette? Har du prøvd å google om det finnes noen informasjon der? 

Skrevet

Jeg hadde en hund med svulst i halsen, den kunne ikke opereres og han ble avlivet pga den. Jeg vil tro at det vil være forskjell på om de kan opereres eller ei utifra hvor de ligger i halsen, men dette kan jeg ærlig talt lite om, min hund var allerede 9år og hadde også plager pga forkalkninger i en fot, så for min del var det uaktuelt å operere om det så hadde vært mulig. 

Skrevet
17 minutter siden, roxie88 skrev:

Så trist å lese, gode klemmer til deg ❤️ Jeg har ikke erfaring med dette, men kanskje ringe rundt til forskjellige klinikker og spørre litt om de har erfaringer med dette? Har du prøvd å google om det finnes noen informasjon der? 

Tusen takk ❤️ Har prøvd å ringe litt rundt. Er ikke alle som vil ta på seg dette, men et dyresykehus i Oslo kan undersøke denne kulen, men bare ved å ta en undersøkelse + eventuelt prøve av kulen skal de ha rundt 9000,-, og ser jo da at hvis det skulle bli operasjon så vil det koste mer enn jeg kommer til å klare å betale ? men driver å undersøker litt om det er andre klinikker som har kompetanse til å sjekke ut dette..

Skrevet
Akkurat nå, Luma skrev:

Jeg hadde en hund med svulst i halsen, den kunne ikke opereres og han ble avlivet pga den. Jeg vil tro at det vil være forskjell på om de kan opereres eller ei utifra hvor de ligger i halsen, men dette kan jeg ærlig talt lite om, min hund var allerede 9år og hadde også plager pga forkalkninger i en fot, så for min del var det uaktuelt å operere om det så hadde vært mulig. 

Vet du hva som gjorde at han ikke kunne opereres? Hunden min er 12 år, så han er ikke akkurat ung han heller dessverre ? men jeg ønsker likevel å gi han en sjanse hvis det er mulig.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...