Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Nå tror jeg at jeg trenger noen gode tips, og kanskje noen gode motiverende ord fra noen der ute. ? 

I går tok vi over hund nr. 3. En alaska husky hannhund på snart 1 år. Fra før av har vi en alaska husky tispe på 3 år og en papillon hann på 7 år. 

Huskyen vi tok over er snart året, han har bodd ute i inngjerding med andre hunder hele sitt liv og er blitt brukt i hundespann. Til tross for at han ikke har vært inne før, virker det heldigvis som han tar overgangen fra ute til innehund fint foreløpig. Men det er selvsagt noen utfordringer som allerede har dukket opp, som er helt forventa, men ønsker alikevel noen innspill. 

1. Han kan ingen kommandoer, og ja, jeg mener ingen. Har forsøkt å øve på sitt, slik jeg er vant til, godbit i hånda foran snuta og føre hånda bakover, så pleier de da å sette seg, eller i allefall prøve å gjennomføre noe for å få godbiten, men han sitter å ser dumt på meg, blikk stille uten å røre seg og lurer på når han skal få den dumme godbiten.? Forventer ingenting av han enda stakkars, men hvordan skal jeg lære han kommandoer, når han ikke forstår det å bruke godbiter? ?

2. Huskyen vi har fra før, er visst nok så eiesyk. Både ovenfor ting og mat, men spesielt mat. Han får liksom ikke gå å snuse en gang, før hu skal komme å "sette han på plass", (går mot han, stirrer, knurrer og kan flekke tenner). Han stakkars er jo ganske underdanig, han bare tar i mot, tar ikke igjen. Skal jeg la hu "holde på" eller skal jeg "ta" hu for det? Tenker at om jeg tar hu vekk og redder han fra situasjonen hver gang, vil han vel aldri lære å si i fra til henne? ? 

3. Papillonen bjeffer når de begynner å leke, virker som han tror de krangler og han da liksom skal ordne opp tror han. Dette fører til at den nye huskyen knurrer og blir sur på papillonen, og den andre huskyen skal da igjen forsvare papillonen. Blir en forferdelig ond sirkel. Tenker her at jeg må få papillonen til å drite i å bjeffe når de leker, men hvordan? Kjefting hjelper serdeles lite på det stabeistet ? forstår jo at han må trygges på et vis, for han er nok bare usikker når de begynner å herje, men hvordan..?

4. Angående matsituasjonen; bør de få mat samtidig, eller bør jeg gi de mat i forskjellige rom så det ikke blir et stressende element? Men føler da at jeg på en måte unngår problemet, for de må jo lære seg å kunne tolerere å spise i nærheten av hverandre.. 

Håper det ikke var alt for rotete formulert, og håper jeg kan få noen gode tips, gjerne av noen som har liknende erfaringer fra før. 

Skrevet

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Skrevet
13 minutter siden, jma skrev:

Jeg ville prøvd å holde alt så rolig og enkelt som over hodet mulig når han er helt ny i flokken og dere har to hunder fra før. Det kan ta opp til to-tre måneder før han blir seg selv og føler seg hjemme. Jeg ville matet dem hver for seg, stoppet leking inne som kan trigge uroligheter, og jeg personlig ville fjernet bein, leker ol for å unngå all grunn til konflikt den første tiden. Men om du føler at det ikke er nødvendig ville jeg iallfall passet på å satt grenser så hundene ikke kommer i situasjonen hvor tispa føler at hun må være «eiesyk» ovenfor han nye. Og hun kjenner han jo ikke, så det kan godt hende dette roer seg etter hvert som de blir kjent. Men om det ikke blir håndtert riktig kan det også eskalere.
 

Du kan eventuelt la de store leke ute mens han lille er inne? 

Pass på at de gir hverandre litt «space», respekterer hverandre og ikke får noe grunn til å krangle ? 

Om han responderer dårlig på godbit kan du prøve det samme med en leke? Eller så kan det hende han blir litt mer mottakelig for innlæring når han blir mer husvarm. 

Takk for godt svar, det er nok veldig lurt å holde det så rolig som mulig ja. Leker og bein osv var fjerna allerde før den nye kom i hus, den smellen gikk jeg nemlig på når jeg fikk hu første, og tror nesten det kan være en av årsakene at hu fortsatt er eiesyk, at det ble en del negative opplevelser der mellom hu og papillonen i starten. Men er vel på et vis helt naturlige reaksjoner også, når det plutselig kommer en ukjent i huset. Syns bare hu hadde litt for kraftige reaksjoner. Håper det går seg til. ?

Ja vi prøver å være mye ute, for å la de bli kjent der først. Ute fungerer huskyene veldig godt i lag i allefall. Synd jeg ikke har et inngjerdet område slik at de kan få utfolde seg mer og bli kjent uten begrensningen av båndene... 

Leke skal prøves mer i stedet for godbit. Har prøvd litt med det allerede, men han responderte ikke så godt på det heller faktisk, men han er nok litt reservert enda ja. 

  • Like 1
Skrevet

Når det kommer til nyinnlæring så ville jeg gitt han litt tid. Gjør det super enkelt i begynnelsen. Mest sannsynlig blir han lettere å jobbe med når han får et bedre forhold til deg ? 

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

  • Thanks 1
Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Jeg tipper dette med innlæring og belønningsinteresse kommer etterhvert. Hvis hunden er matmotivert. Han kommer til å se og lære av de andre. Så fort poletten går ned at han må gjøre noe for å få godbit så løsner det nok fort. Slapp av og gi den stakkaras hunden et par uker å slå seg til ro på. :)

Ja, sant så sant. ?

Skrevet (endret)

Så spennende å høre om flere som har tatt inn omplasseringshunder. Vi er midt oppe i det samme selv, men vi har ingen andre hunder da. Vi tok til oss en rottweilerhann på 18 mnd for ca 2,5 mnd siden, og det er først nå de siste par ukene at vi har merket at ting faller litt på plass for han, så det tar TID altså. Han er oppvokst veldig landlig til og ikke sett så mye av verden og har nå flyttet til oss som bor i Oslo, det er litt av en overgang. I sitt tidligere hjem har han ikke blitt trent noe særlig (kan sitt og ligg), og vi jobber nå smått med at han skal tilby atferd på egenhånd uten at jeg skal lokke han til det hele tiden - det er veldig mye lettere å lære en valp merker jeg! Vi opplever mye av det samme som du beskriver - han bare sitter der og ser på oss og skjønner ikke hvorfor den godbiten ikke bare kan finne veien til munnen hans. 

De beste tipsene jeg kan gi deg med vår korte erfaring er å bare la han få tid, ikke kreve noe spesielt av han i starten og ta det i hundens tempo, så løser det seg nok. Vi tok kontakt med hundens oppdretter og har fått god hjelp der også ?

LYKKE TIL :D

Endret av bie
  • Like 1
Skrevet

Ja valper er mye mindre nøtter å knekke har jeg merka. ? godt vi er flere i samme båt, tid skal han få. Skal strekke tålmodigheten min så langt den går. ?

Skrevet

Okei, ting begynte å gå så bra her. Matsituasjonen roa seg, vi gir de nå mat alle tre samtidig i stua, de snuser på hverandres matskåler og det er null problem.

Vi fant ut at det ikke var papillonen og den nye huskyen som var problemet, de går veldig bra overens så lenge huskyen vi hadde fra før ikke får lov å leke hønemor! Hu skal beskytte papillonen så hu skaper stress i mellom de alle tre, nå som vi har skjønt det har alt gått mye bedre. 

Meen alt gikk tre steg tilbake når tispa fikk løpetid (huskyen vi hadde fra før), hu takler nå ikke at den nye huskyen nærmer seg henne, da tenner hu alle pluggene og glefser med en gang. Har null tålmodighet plutselig, hun som pleier å være så tålerang. 

Er det normalt å være så humørsyk ved løpetid? Hun har ikke vært det tidligere løpetider som jeg kan huske. ??

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...