Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De siste dagene har Gira oppført seg veldig rart. Hver kveld virker det som hun bli veldig redd. Hun skjelver og legger seg under stuebordet, hvor hun aldri elleres ligger. Må overtale henne til å bli med ut på do, og da skjelver hun hvertfall og er tydelig redd. Aldri opplevd sånt her før. Hun var slik i dag tidlig også, da hun var med meg ut. Resten av dagen har hun oppført seg normalt, og på tur var hun helt normal. 

Det kom etter at hun falt om i trappa, og falt ned fra den (mellom 0,5-1m). Hun har hjerteproblemer, og faller derfor om av og til. Det har vel skjedd 4 ganger nå, spredd over noen år. Det virker som hun forbinder trappa ute, og generelt det ute med dette. Men at hun plutselig bare ligger og skjelver i sofaen inne synes jeg er veldig spesielt. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men noen som har noen tanker? Kan det være at hun føler seg dårlig, at hun f.eks tror hun skal "besvime" igjen, at hun kjenner det på seg? Eller så kan det jo være at det ikke er noen sammenheng.. Noen som har opplevd noe liknende? 

Prøvde å filme henne i dag tidlig. Vet ikke hvor bra det viser det, men hun er tydelig utilpass og hun skjelver hele tiden. Absolutt ikke likt henne, som vanligvis er veldig happy. 

 

 

Skrevet

Enig med @simira, en tur til veterinær for sjekk. Uten sammenligning forøvrig, jeg har kroniske sykdommer og når jeg blir ekstra dårlig får jeg angst også, det er akkurat som kroppen reagerer på at den er så ute av balanse. Kanskje hun føler seg dårligere om kvelden? Og at den følelsen settes i sammenheng med fallet fra trappen som hun ble redd av? Stakkars Gira ❤️ 

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar, greit å se at andre tenker det samme. Vi får ta en tur til dyrlegen. Bare et par uker siden vi var der, da var alt bra. Skummelt at ting kan skje så fort.. 

Skrevet

Nå har Gira vært hos foreldrene mine et par dager, mens jeg jobber kveld. Der har hun oppført seg helt normalt, og ikke vært noe redd. Hun har mast om tur og mat osv som hun pleier. Så det er nok bare trappa hjemme hun er blitt livredd. Ser tydeligere og tydeligere at det er den hun unngår, og hun begynner å skjelve når hun tror at vi skal ut. 

Henter henne i morgen tidlig, men tenker jeg låner med hunden til foreldrene mine også. Kanskje det kan hjelpe henne litt at han går trappen med henne. Jeg vet ikke. Hun pleier jo aldri å bli så redd, så lenge. Skulle tro at det gikk over etter hvert, vi har jo gått den trappa kjempemange ganger etterpå uten noe fall. 

Skrevet

Negative opplevelser kan dessverre sette seg veldig godt. Simira sitt forslag høres ut som noe som er verdt å prøve, og kanskje dekke til andre steder også (der hun datt ned hvis det er mulig) og samtidig ha med foreldrene dine sin hund også. 

Skrevet
28 minutter siden, simira skrev:

Kan du legge et teppe eller noe belegg på trappa?

Ja, kan jo prøve det. Hun er jo veldig matvrak også, så jeg lurte litt på om jeg kanskje skal prøve å servere maten der ute. I et håp om å gi noen positive assosiasjoner til trappa igjen. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Tror nå rett og slett at hun ser dårlig, og derfor synes det er skummelt å være ute når det er mørkt. I starten etter fallet så var hun tydelig redd trappa, men det virker ikke slik lenger nå. Vanligvis lufter jeg henne løs i hagen, men merker at hun føler seg tryggere med båndet på når det er mørkt. Så tror nok heller det er det. 

Har derimot oppdaget en kul på henne, så det blir en tur til veterinæren neste uke. En rød og irritert, hard kul på brystkassa. Dum som jeg er så googler jeg jo, og da får jeg jo opp kreftsvulster osv som likner. Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig. Ikke det beste bildet, den ser større ut på bildet enn det den egentlig er. Skal som sagt til veterinæren, men kan jo høre her om noen har sett noe lignende før? Noe håp for at det er noe ufarlig? 

IMG_20200412_112004.jpg

  • Like 1
Skrevet

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

IMG_20200414_170428.jpg

Skrevet
Akkurat nå, laikamor skrev:

I dag er den nesten ikke rød i det hele tatt, og mye mindre. Men kjenner den under huden. Har lest om mastcelletumor (som jeg håper det ikke er), synes det ser veldig likt ut. De kan visst komme i alle former, og gjerne være rød og verkende i perioder, og endre størrelse. Men google er sjelden veldig betryggende, så jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Får bare vente på veterinæren sin dom.. Hun er i fin form, og enser ikke kulen selv. 

Det så ikke noe godt ut! Får håpe hun bare har slått seg litt ❤️

Skrevet

Snakket med veterinær i dag, og ble enig om å bare se det an. Håper det forsvinner helt av seg selv. Men jeg tar selvfølgelig kontakt om den forandrer seg, blir større, begynner å plage henne osv. 

Uansett så vet jeg at operasjon ikke er aktuelt, om det skulle være noe som må opereres bort. Mtp alle sine plager så vil jeg ikke ha henne gjennom noe mer. 

  • 1 year later...
Skrevet

Oppdaterer her litt, siden jeg ikke skjønner dette helt. Dette med at hun er så redd i filmen over her har gitt seg. Hun er litt ukomfortabel når det er mørkt, pga synet regner jeg med, men ikke sånn at hun skjelver og slikt som over. 

Men i går kveld var hun slik igjen. Hun gikk helt oppi beina mine ute, skalv og hadde halen godt mellom beina sine. Gikk inn, og opp på loftet for å legge oss. Hun sover i sofaen i naborommet til vårt. Men hun skalv og var tydelig kjemperedd for et eller annet. Aldri sett henne så slik før. Jeg satt meg i sofaen, og hun la seg bak, inntil meg. Veldig ulikt henne, som helst sover for seg selv. Endte opp med at jeg sov på sofaen med henne. Hun roet seg etterhvert når jeg lå inntil henne. 

Men jeg skjønner ikke hvor dette kommer fra. Kanskje hun merker at kroppen ikke er på topp? Også nå har hun ramlet om i forkant, men det er flere dager siden. Eneste gang det har skjedd siden episoden som er skrevet om over her. Men det er noen dager siden, og jeg har ikke merket noe på henne etter det, før i går. Virket normal ellers i dag, og virket normal på dagen i går. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...