Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Mio har begynt å spise pinner. Virkelig tygge dem i seg og svelge biter, som kommer ut igjen den ene veien eller den andre. I går gikk vi tur hvor jeg hadde han i langline en halvtimes tid, så da fikk jeg ikke fulgt så nøye med på alt han gjorde hele tiden, og i natt ble jeg vekket klokka fire av at han måtte kaste opp. Da var det stort sett fliser som kom ut. På morgenen i dag har han normal avføring og virker i fin form, men han har et par ganger tidligere (uten å kaste opp) hatt en del fliser i avføringen. 

Han har gjort noe av dette tidligere (altså plukket opp og tygd på pinner og svelget småbiter i blant), men de siste dagene syns jeg det har blitt ekstremt. Jeg er først og fremst redd for at han skal skade seg, men jeg må jo innrømme at det i tillegg er fryktelig irriterende med en hund som plutselig kan bli helt fiksert på pinner. Vi har en slipp-kommando som fungerer på leker (selv midt i ganske heftig belønningslek), men den fungerer ikke på pinner. Jeg belønner alltid med godbit når han slipper, selv om leken i seg selv har vært belønning. Vi har aldri kastet pinner med han eller så vidt jeg kan se gjort noe annet for å øke verdien på pinner, det virker rett og slett som om han syns de er gode å tygge på. Han virker på en måte ikke så opptatt av pinnen i seg selv, jeg oppfatter det som at tyggingen er det store poenget og pinner er det han finner utendørs som er praktisk å tygge på. Mistenker jo at dette kan være koblet til stress, men i går var det bare han og jeg på tur i kjent område, vi så ingen andre hunder eller vilt, han sporet ikke noe voldsomt som han ofte gjør når han har ferten av vilt og jeg oppfattet han ikke som spesielt stressa.

Han har en lengre periode nå vært på streng diett og dermed hatt begrenset med ting å tygge på, men de siste to ukene har vi sakte gått tilbake til normalt fôr og få restriksjoner på dietten. Da har han fått noe å tygge på (i hovedsak oksemuskel og fryst kong) ca en gang om dagen. Dette er ting han har fått mye av tidligere og ikke hatt noen reaksjoner på. Han ble kirurgisk kastrert i starten av januar, kan det spille inn? 

Vi er rett og slett litt rådville her, både med tanke på hvorfor han gjør dette og hva vi kan gjøre med det. Noen som har tanker eller tips? Ser for meg at vi må begynne å systematisk trene på slipp med pinne, men er det noe annet vi burde tenke på? 
Kan det være noen fysiske plager? Burde vi ta en generell sjekk hos veterinær? Han var til kontroll mtp urinstein på veterinærhøgskolen senest i forrige uke, og selv om de ser over hunden sånn generelt, så er det jo ikke en detaljert kontroll. 

Endret av trill
Skrevet

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

  • Like 1
Skrevet

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Skrevet

Jeg ville gitt ham litt mer hodearbeid, og noe å tygge på inne. Det må jo ikke nødvendigvis være spiselig, men leker e.l. som han kan tygge på.

Skrevet
3 timer siden, Piglet skrev:

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

Høres veldig kjent ut! I blant er det nok en overslagshandling som du sier, mens det ellers nok er en dårlig vane/innlært adferd når han ikke finner så mye spennende lukter osv. på tur. Går stort sett greit å få han med videre, men han rekker jo å svelge en del på kort tid, dessverre. Hadde aldri trodd jeg skulle vurdert å betale for en pinne, men altså, hva gjør vi vel ikke for disse dyra våre? :teehe:

3 timer siden, Rufs skrev:

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Det er nok ikke aktuelt å korrigere han på det, da er jeg redd for at han skal begynne å passe på pinnene/plukke de opp og ta de med så langt bort fra oss som mulig. Er fornøyd med at han i dag ikke har noe ressursforsvar på dem, og heller ikke gjemmer seg fra oss når han plukker de opp. Men skal fortsette å jobbe med å avlede, kombinert med belønning for slipp. Ettersom han ikke kan gå løs på steder med mye folk og dyr (eller store, åpne områder som trigger løpelysten i han), så er det stort sett i skogen han kan få strekke ut og jeg ønsker ikke å ta ifra han muligheten til det ved å gå med kort bånd i skogen hele tiden. Mulig det blir aktuelt i en kortere periode om vi ser at vi ikke kommer noen vei uten. Ellers har du nok rett i at en BC normalt er pittelitt mer opptatt av fører enn en ridgeback, ja :teehe:

2 timer siden, simira skrev:

Jeg ville gitt ham litt mer hodearbeid, og noe å tygge på inne. Det må jo ikke nødvendigvis være spiselig, men leker e.l. som han kan tygge på.

Skal prøve å lese han bedre ute og fange oppmerksomheten hans i forkant og gi oppgaver på tur. Vi er ganske mye på treningsgrupper og kurs om dagen, så han burde i utgangspunktet få brukt hodet sitt ganske bra i løpet av en uke, men vi har nok vært litt slappe på tur. Mulig at det blir kjedelig rett og slett, og at han heller vil tygge pinne enn å bare traske.. Inne har han stort sett tyggeleker tilgjengelig hele tiden, men sliter med å finne noe han interesserer seg for over tid. Rå margbein, oksemuskel og frossen kong er populært, skal prøve å få gitt litt mer bein som varer lengre og se om det hjelper. Kanskje vi kan "leke opp" interessen for et par tyggeleker som vi legger frem og tar bort igjen, han går nok lei av de som ligger fremme hele tiden. 

  • 4 years later...
Skrevet

Jeg ser dette er en tråd som er noen år gammel, men jeg har litt av det samme problemet med min Labrador på 1 år. Han elsker å spise pinner..

Fant du noen løsning på problemet @trill? Jeg merker meg at min muligens gjør det både som en Overslagshandling når han får raptus ute, og når han kjeder seg i camp/på pauser.. Vi er på kurs en dag i uka og har diverse mentaltrening, men det er mulig det ikke er nok for han. Uansett interessert i å høre hvordan det har gått med dere!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...