Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Mio har begynt å spise pinner. Virkelig tygge dem i seg og svelge biter, som kommer ut igjen den ene veien eller den andre. I går gikk vi tur hvor jeg hadde han i langline en halvtimes tid, så da fikk jeg ikke fulgt så nøye med på alt han gjorde hele tiden, og i natt ble jeg vekket klokka fire av at han måtte kaste opp. Da var det stort sett fliser som kom ut. På morgenen i dag har han normal avføring og virker i fin form, men han har et par ganger tidligere (uten å kaste opp) hatt en del fliser i avføringen. 

Han har gjort noe av dette tidligere (altså plukket opp og tygd på pinner og svelget småbiter i blant), men de siste dagene syns jeg det har blitt ekstremt. Jeg er først og fremst redd for at han skal skade seg, men jeg må jo innrømme at det i tillegg er fryktelig irriterende med en hund som plutselig kan bli helt fiksert på pinner. Vi har en slipp-kommando som fungerer på leker (selv midt i ganske heftig belønningslek), men den fungerer ikke på pinner. Jeg belønner alltid med godbit når han slipper, selv om leken i seg selv har vært belønning. Vi har aldri kastet pinner med han eller så vidt jeg kan se gjort noe annet for å øke verdien på pinner, det virker rett og slett som om han syns de er gode å tygge på. Han virker på en måte ikke så opptatt av pinnen i seg selv, jeg oppfatter det som at tyggingen er det store poenget og pinner er det han finner utendørs som er praktisk å tygge på. Mistenker jo at dette kan være koblet til stress, men i går var det bare han og jeg på tur i kjent område, vi så ingen andre hunder eller vilt, han sporet ikke noe voldsomt som han ofte gjør når han har ferten av vilt og jeg oppfattet han ikke som spesielt stressa.

Han har en lengre periode nå vært på streng diett og dermed hatt begrenset med ting å tygge på, men de siste to ukene har vi sakte gått tilbake til normalt fôr og få restriksjoner på dietten. Da har han fått noe å tygge på (i hovedsak oksemuskel og fryst kong) ca en gang om dagen. Dette er ting han har fått mye av tidligere og ikke hatt noen reaksjoner på. Han ble kirurgisk kastrert i starten av januar, kan det spille inn? 

Vi er rett og slett litt rådville her, både med tanke på hvorfor han gjør dette og hva vi kan gjøre med det. Noen som har tanker eller tips? Ser for meg at vi må begynne å systematisk trene på slipp med pinne, men er det noe annet vi burde tenke på? 
Kan det være noen fysiske plager? Burde vi ta en generell sjekk hos veterinær? Han var til kontroll mtp urinstein på veterinærhøgskolen senest i forrige uke, og selv om de ser over hunden sånn generelt, så er det jo ikke en detaljert kontroll. 

Endret av trill
Skrevet

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

  • Like 1
Skrevet

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Skrevet

Jeg ville gitt ham litt mer hodearbeid, og noe å tygge på inne. Det må jo ikke nødvendigvis være spiselig, men leker e.l. som han kan tygge på.

Skrevet
3 timer siden, Piglet skrev:

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne :lol:

Høres veldig kjent ut! I blant er det nok en overslagshandling som du sier, mens det ellers nok er en dårlig vane/innlært adferd når han ikke finner så mye spennende lukter osv. på tur. Går stort sett greit å få han med videre, men han rekker jo å svelge en del på kort tid, dessverre. Hadde aldri trodd jeg skulle vurdert å betale for en pinne, men altså, hva gjør vi vel ikke for disse dyra våre? :teehe:

3 timer siden, Rufs skrev:

Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? ?)
I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.

Det er nok ikke aktuelt å korrigere han på det, da er jeg redd for at han skal begynne å passe på pinnene/plukke de opp og ta de med så langt bort fra oss som mulig. Er fornøyd med at han i dag ikke har noe ressursforsvar på dem, og heller ikke gjemmer seg fra oss når han plukker de opp. Men skal fortsette å jobbe med å avlede, kombinert med belønning for slipp. Ettersom han ikke kan gå løs på steder med mye folk og dyr (eller store, åpne områder som trigger løpelysten i han), så er det stort sett i skogen han kan få strekke ut og jeg ønsker ikke å ta ifra han muligheten til det ved å gå med kort bånd i skogen hele tiden. Mulig det blir aktuelt i en kortere periode om vi ser at vi ikke kommer noen vei uten. Ellers har du nok rett i at en BC normalt er pittelitt mer opptatt av fører enn en ridgeback, ja :teehe:

2 timer siden, simira skrev:

Jeg ville gitt ham litt mer hodearbeid, og noe å tygge på inne. Det må jo ikke nødvendigvis være spiselig, men leker e.l. som han kan tygge på.

Skal prøve å lese han bedre ute og fange oppmerksomheten hans i forkant og gi oppgaver på tur. Vi er ganske mye på treningsgrupper og kurs om dagen, så han burde i utgangspunktet få brukt hodet sitt ganske bra i løpet av en uke, men vi har nok vært litt slappe på tur. Mulig at det blir kjedelig rett og slett, og at han heller vil tygge pinne enn å bare traske.. Inne har han stort sett tyggeleker tilgjengelig hele tiden, men sliter med å finne noe han interesserer seg for over tid. Rå margbein, oksemuskel og frossen kong er populært, skal prøve å få gitt litt mer bein som varer lengre og se om det hjelper. Kanskje vi kan "leke opp" interessen for et par tyggeleker som vi legger frem og tar bort igjen, han går nok lei av de som ligger fremme hele tiden. 

  • 4 years later...
Skrevet

Jeg ser dette er en tråd som er noen år gammel, men jeg har litt av det samme problemet med min Labrador på 1 år. Han elsker å spise pinner..

Fant du noen løsning på problemet @trill? Jeg merker meg at min muligens gjør det både som en Overslagshandling når han får raptus ute, og når han kjeder seg i camp/på pauser.. Vi er på kurs en dag i uka og har diverse mentaltrening, men det er mulig det ikke er nok for han. Uansett interessert i å høre hvordan det har gått med dere!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...