Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid, livmorbetennelse, forvirra (og litt skremt)


tillien
 Share

Recommended Posts

Sansa er fremdeles relativt ung (nærmer seg 4) og er helt mot slutten av løpetida (3 uker i dag). Livmorbetennelse er vanligst hos eldre tisper og den kommer normalt en tid etter løpetid. Jeg tok kontakt med veterinær torsdag grunnet at jeg synes det som kom ut i tispetrusa var litt suspekt (luktet litt og seigere enn det jeg syntes å huske var tilfellet sist). Fikk time i går, fredag.

Hunden virker frisk og rask. Spiser godt, drikker normalt, herjer og leker som hun bruker. Litt «latere» innendørs enn hun bruker (kan finne på å ikke følge meg rundt i huset), men ikke påfallende med tanke på at hun har løpetid.

Palpasjon gav ingen svar/smerter. Utstryk viste ganske mye bakterier. Da ble det ultralyd. Der var veterinær veldig usikker, det kunne være noe med livmora, kanskje, muligens. Siden det gikk mot helg forsto jeg det slik at hun mente operasjon var sikrest.

Jeg ble litt paff over at veterinær mente man skulle gjøre et så stort inngrep basert på en svært usikker ultralyd og at «det var snart helg». Men spurte og gravde litt og da ble det målt temperatur og tatt flere blodprøver. Normal temperatur, helt fine blodprøver (fikk ikke med meg hvilke det var bortsett fra CRP). Ble da bedt om å kontakt på mandag hvis det utviklet seg negativt, evt vetvakt i helga.

Har fulgt temperatur gjennom helgen og den er helt fin. Hunden er i fin form. Det ser ut til at hun har sluttet helt å blø, som forventet med tanke på løpetidens lengde. Og jeg sitter med vekselvis to ekle følelser: 1. At hunden er en tikkende bombe som plutselig vil få kraftige symptomer og 2. At om jeg ikke hadde presset litt på så hadde de røsket ut livmora på mildt sakt svakt grunnlag (slik jeg forsto det), kanskje på en «frisk» hund.

Er det noen andre som har opplevd noe slikt? Bakterier under/mot slutten av løpetid ... og var det så evt livmorbetennelse/utviklet det seg til en eller bare en vaginitt eller noe slikt? Andre tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter.

Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket.

Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tyttebæra said:

Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse.

Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter.

Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket.

Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust :)

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, tillien said:

Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust :)

Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)

Så bra. :)

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke. :huh: Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Tyttebæra said:

Så bra. :)

Jeg fikk inntrykk av at veterinærene "mine" (tror det var to innom) helst ville kastrere åpen livmorbetennelse, virker som dette er noe mange veterinærer tar veldig alvorlig og at de mener kastrering er sikreste løsning.

Er enig i at det er merkelig at du ikke ble anbefalt kontroll når de ikke kunne konkludere om det er betennelse eller ikke. :huh: Tror du gjør lurt i å dra et annet sted når du ikke er fornøyd med de du har brukt nå.

Har ingen problemer med å kastrere dersom det er den beste løsningen. Vil bare det beste for hunden. Og ja, det ser ut som om det er relativt unisont at kastrasjon er den beste løsningen nærmest uansett åpen/lukket, fordi det bare vil bli verre ved neste løpetid og fordi medikamentell behandling ikke er uten risiko. Jeg sitter imidlertid med en «følelse» (fra det jeg har lest så langt, men det kan) at en mildere åpen variant, tidlig i forløpet, er relativt uproblematisk å behandle medikamentelt. Da savner jeg en diskusjon rundt hvorfor man ikke skal gjøre det og se hva som skjer neste gang. For kastrasjon er hverken et ufarlig inngrep i seg selv eller uten bivirkninger på sikt.

Jeg kommer ikke til å gå i mot veterinærens anbefaling uansett hva det blir til, men jeg sliter veldig når de ikke kan forklare sine valg på en overbevisende måte. I dette tilfellet sliter jeg aller mest med hvordan man i det hele tatt kan vurdere kastrasjon på en «nja, kanskje, muligens er det noe rart her»-UL. Det kan selvsagt skyldes manglende alternative diagnostiske metoder, men da må jo det kommuniseres. Og det er jo flere differensialdiagnoser til livmorbetennelse som i alle fall burde nevnes/undersøkes når det kommer et åpenbart atypisk tilfelle (for ung tispe, for tidlig i løpetidforløpet). Kan godt hende veterinæren har tenkt på alt dette og har gode forklaringer på alt, men det må jo sies. Hvis ikke blir jeg bare veldig skeptisk til veterinærens vurderingsevne, motiver og potensielt kunnskap. Ble nok tatt såpass på senga at jeg mistet litt munn og mæle, men er bedre forberedt nå. Så vi får se i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to tisper med livmorsbetennelse hjemme. Første ble kastrert uten at man tenkte noe mer på alternativer da det virket best for henne da hun i tillegg slet mye med innbildt. Andre hadde vaginitt etter første løpetid og etter andre løpetid startet det likt. Dro til veterinær som så "noe" på UL og som gjorde en innvendig undersøkelse av noe slag som bekreftet puss i livmoren. Siden hun var ung, og det ble oppdaget før hun ble "syk" så ble hun satt på kraftig antibiotika, og det har til dags dato ikke kommet tilbake... 

Nå gikk alt galt i ettertid med den hunden som ble kastrert, og det ville dukket opp uansett, men ble fremskyndet av operasjonen, så ift komplikasjoner så telles nok ikke det helt, men det er ikke til å komme utenom at det er en påkjenning. Siste som har blitt kastrert, i fjor vinter pga en kombinasjon av flere ting, hadde null komplikasjoner og var alt gikk på skinner hele veien. 

Alle tre har hatt vaginitt også, men virket ikke som dyrlegene hadde noe problem med å skille det da ihvertfall...

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes enkelte veterinærer er veldig ivrige på å foreslå kastrering. Jeg fikk faktisk det forslaget på grunn av lydsensitivitet hos min hund - helt uten at rase ble tatt i betraktning (kastrering kan ha en svært uheldig virkning på raser som er særlig utsatt for hjerteproblemer, ettersom hormoner har en beskyttende effekt på hjertet). Så her i huset skal det bokstavelig talt være snakk om liv eller død før kastrering blir aktuelt.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Jeg synes enkelte veterinærer er veldig ivrige på å foreslå kastrering. Jeg fikk faktisk det forslaget på grunn av lydsensitivitet hos min hund - helt uten at rase ble tatt i betraktning (kastrering kan ha en svært uheldig virkning på raser som er særlig utsatt for hjerteproblemer, ettersom hormoner har en beskyttende effekt på hjertet). Så her i huset skal det bokstavelig talt være snakk om liv eller død før kastrering blir aktuelt.

Ja, jeg synes generelt veterinærer er fryktelig raske med å foreslå både kirurgi og medikamentell behandling. Det er derfor jeg er ekstra skeptisk nå. Den første (av to ganger) hun fikk tømt analkjertlene fikk jeg beskjed om at vi bare kunne fjerne dem. Det er heller ikke et inngrep uten fare for komplikasjoner. Og to ganger jeg nærmest i en bisetning har nevnt at hun kanskje klør litt, så har de konstatert «det er nok allergi» og ville sette henne på allergimedisin - uten i det hele tatt å ha tatt på hunden og undersøkt henne. Så man blir litt skeptisk.

Og ja, jeg synes det er rart at de snakker om å fjerne livmor omtrent som om det er å fjerne en liten føflekk. Foruten at det er et stort inngrep i seg selv så kan det ha både fysiske og psykiske bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa har ikke vist tegn på sykdomsutvikling, og har sluttet å blø (som forventet 3 uker etter løpetiden startet). Var hos veterinæren i dag for å få klarhet i hva som egentlig skjedde på fredag, og ikke minst hva vi gjør nå.

Vet ikke om jeg ble så mye klokere om hva som skjedde, men veterinæren sa at hen ble stresset av at det kunne bli veldig mye verre veldig fort og at det snart var helg. Jeg får det ikke til å gå opp.

For det første var det åpenbart en åpen livmorbetennelse (om det var noen), og livmoren er fremdeles åpen grunnet løpetiden - så jeg ville jo sett om det kom puss ut. Faren for en akutt forverring - type lukket livmorbetennelse - var jo ikke der. For det andre var hen klar på - når jeg spurte om jeg nå gikk med en potensiell tikkende bombe - at det normalt sett blir veldig klart at hunden er syk lenge før det blir veldig farlig. Mer enn nok tid til å evt kontakte veterinærvakt når man vet at noe kan være i gjære og ikke venter for å se om det går over slik man ofte gjør. For det tredje sa hen at vi ikke trengte å ta hverken UL eller blodprøver i dag fordi hunden virket helt frisk - men det gjorde jo hunden på fredag også og da var løsningen operasjon! For det fjerde så forklarte ingenting av dette hvorfor jeg måtte be om at tempen og blodprøver ble tatt fredag. Veterinær ville operere før dette ble tatt, men når de først ble tatt så var plutselig faren over. Jeg skjønner det bare ikke.

Men greit nok. Hen unnskyldte seg og vi hadde en hyggelig prat og jeg orket ikke å pushe hardere på det jeg ikke fikk til å gå opp. Og Sansa er etter alt å dømme frisk, det er det viktigste. Må imidlertid være oppmerksom i ukene framover og ta kontakt med veterinær ved mistanke om at noe er galt (dårlig matlyst, slapp, drikker mye, slikker seg bak, pesing, feber).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...