Gå til innhold
Hundesonen.no

Denne avstanden ved passering...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg lurer på en ting. Hører hele tiden om at vi må ha stor nok avstand for å passere når hunden vil hilse på andre hunder. Men hvordan er det mulig? En veibane er ikke «100»meter hos de fleste. Og dette er snakk om PASSERING, altså den andre hunden skal forbi min. Jeg rekker jo knapt å kaste en godbit  eller to foran før hunden er borte. Hvordan skal jeg da få dette til? Jeg har mange hunder rundt meg, men ingen som har tålmodighet og tid til å jobbe med min hund i evigheter fordi jeg skal trene på avstand og må trene på å nærme meg «en meter» 

Og når jeg da får han i sitt, så piper han noe voldsomt (stress) fordi han må sitte stille ved min side. 

Han er en 13 mnd hannhund om det har noe å si... 

Endret av Nima
Skrevet

Det er ofte det ikke er plass til god nok avstand. Da må man legge tilrette på andre måter. Noen ganger går det ikke, og da må man bare gi den kampen tapt der og da, og gå videre.

Mine hovedråd ved passeringer:

Lær inn en GOD kontakt og en GOD sitt, inne, hjemme. Det skal være slik at når du sier "sitt" eller "se her" så skal hunden automatisk utføre det uten å tenke seg om, før du bruker det ute.

Planlegg turen, og prøv å holde deg til åpne områder, parker, osv. Har du mulighet til å gå på tur tider og steder der ikke alle andre går? Tren på sitt og kontakt underveis på turen også når dere ikke møter hunder, hvis ikke lærer hunden fort at "sitt" betyr at nå kommer det en hund.

Vurdere situasjonen når dere møter hunder. Kan du gå inn i en innkjørsel, opp i en grøft e.l.? Få hunden i sitt slik at han ser i retning hunden (så han har kontroll på situasjonen og ikke blir utrygg), og belønn sitten før han rekker å pipe. Gi så mange godbiter som nødvendig for at hunden skal bli sittende (og stille) mens den andre går forbi. Helst før han rekker å bryte sitten eller begynne å pipe. Om han bryter, gå et par meter og kommander ny sitt. Det betyr at det kan hende du må stå og fôre hunden jevnt i noen situasjoner. Etterhvert kan du antageligvis øke tiden mellom godbitene. Mine hunder er stort sett fine i passeringer nå, men det hender jeg står og fôrer dem i vanskelige passeringer likevel.

Løs ut mellom passeringer! Hver gang dere møter en annen hund, uansett utfall, så går stressnivået litt opp. Løs ut med noen triks eller et lite godbitsøk når passeringssituasjonen er over. Belønn gjerne om hunden rister seg, som også er en god måte å løse ut på.

Det er lov å snu! Ser du at en passering blir for vanskelig, snu og gå tilbake. Det kan føles dumt, men hvis du unngår en dårlig erfaring for hunden din, så er det bedre.

Planlegg treningen. Ta med masse godbiter og gå på områder med mye plass, der det er mye hunder (langs elva f.eks?). Finn et sted hvor dere har god oversikt og mulighet til god avstand, og belønn all kontakt når dere ser andre hunder. Bruk gjerne lek om han er gira på det. Det er her den viktige treningen foregår. Lær ham at når det er andre hunder i nærheten så er det godis og gøy å få hos DEG! Målet er at når han ser en annen hund så skal han se på deg for å få belønning, uten å bli bedt om det. Mine er stort sett trent slik, og går nå gjerne pal og ser på meg under passeringer, i forventning om den godbiten.

Og en ting til, ikke alltid øk vanskelighetsgraden. For min ene hund har jeg belønnet masse med å ØKE avstanden til de andre hundene. Uansett årsak så blir hunder som utagerer/stresser i passeringer mer stresset av å nærme seg, og vite at de må forholde seg til disse hundene. Lær hunden at han ikke skal bort til de andre, men være hos deg og ha det fint. Lær ham at det går an å slappe av med andre hunder i nærheten, fordi de skal ikke komme bort til ham, og han skal ikke bort til dem.

Om du er glad i å lese hundetreningsbøker så er BAT 2.0 av Grisha Stewart og Control Unleashed av Leslie McDevitt gode bøker for å jobbe med passeringsproblemer. Mye av det jeg skriver her kommer derfra, og jeg har to gode beviser på at teknikkene fungerer bra.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...