Gå til innhold
Hundesonen.no

Denne avstanden ved passering...


Nima
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på en ting. Hører hele tiden om at vi må ha stor nok avstand for å passere når hunden vil hilse på andre hunder. Men hvordan er det mulig? En veibane er ikke «100»meter hos de fleste. Og dette er snakk om PASSERING, altså den andre hunden skal forbi min. Jeg rekker jo knapt å kaste en godbit  eller to foran før hunden er borte. Hvordan skal jeg da få dette til? Jeg har mange hunder rundt meg, men ingen som har tålmodighet og tid til å jobbe med min hund i evigheter fordi jeg skal trene på avstand og må trene på å nærme meg «en meter» 

Og når jeg da får han i sitt, så piper han noe voldsomt (stress) fordi han må sitte stille ved min side. 

Han er en 13 mnd hannhund om det har noe å si... 

Endret av Nima
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte det ikke er plass til god nok avstand. Da må man legge tilrette på andre måter. Noen ganger går det ikke, og da må man bare gi den kampen tapt der og da, og gå videre.

Mine hovedråd ved passeringer:

Lær inn en GOD kontakt og en GOD sitt, inne, hjemme. Det skal være slik at når du sier "sitt" eller "se her" så skal hunden automatisk utføre det uten å tenke seg om, før du bruker det ute.

Planlegg turen, og prøv å holde deg til åpne områder, parker, osv. Har du mulighet til å gå på tur tider og steder der ikke alle andre går? Tren på sitt og kontakt underveis på turen også når dere ikke møter hunder, hvis ikke lærer hunden fort at "sitt" betyr at nå kommer det en hund.

Vurdere situasjonen når dere møter hunder. Kan du gå inn i en innkjørsel, opp i en grøft e.l.? Få hunden i sitt slik at han ser i retning hunden (så han har kontroll på situasjonen og ikke blir utrygg), og belønn sitten før han rekker å pipe. Gi så mange godbiter som nødvendig for at hunden skal bli sittende (og stille) mens den andre går forbi. Helst før han rekker å bryte sitten eller begynne å pipe. Om han bryter, gå et par meter og kommander ny sitt. Det betyr at det kan hende du må stå og fôre hunden jevnt i noen situasjoner. Etterhvert kan du antageligvis øke tiden mellom godbitene. Mine hunder er stort sett fine i passeringer nå, men det hender jeg står og fôrer dem i vanskelige passeringer likevel.

Løs ut mellom passeringer! Hver gang dere møter en annen hund, uansett utfall, så går stressnivået litt opp. Løs ut med noen triks eller et lite godbitsøk når passeringssituasjonen er over. Belønn gjerne om hunden rister seg, som også er en god måte å løse ut på.

Det er lov å snu! Ser du at en passering blir for vanskelig, snu og gå tilbake. Det kan føles dumt, men hvis du unngår en dårlig erfaring for hunden din, så er det bedre.

Planlegg treningen. Ta med masse godbiter og gå på områder med mye plass, der det er mye hunder (langs elva f.eks?). Finn et sted hvor dere har god oversikt og mulighet til god avstand, og belønn all kontakt når dere ser andre hunder. Bruk gjerne lek om han er gira på det. Det er her den viktige treningen foregår. Lær ham at når det er andre hunder i nærheten så er det godis og gøy å få hos DEG! Målet er at når han ser en annen hund så skal han se på deg for å få belønning, uten å bli bedt om det. Mine er stort sett trent slik, og går nå gjerne pal og ser på meg under passeringer, i forventning om den godbiten.

Og en ting til, ikke alltid øk vanskelighetsgraden. For min ene hund har jeg belønnet masse med å ØKE avstanden til de andre hundene. Uansett årsak så blir hunder som utagerer/stresser i passeringer mer stresset av å nærme seg, og vite at de må forholde seg til disse hundene. Lær hunden at han ikke skal bort til de andre, men være hos deg og ha det fint. Lær ham at det går an å slappe av med andre hunder i nærheten, fordi de skal ikke komme bort til ham, og han skal ikke bort til dem.

Om du er glad i å lese hundetreningsbøker så er BAT 2.0 av Grisha Stewart og Control Unleashed av Leslie McDevitt gode bøker for å jobbe med passeringsproblemer. Mye av det jeg skriver her kommer derfra, og jeg har to gode beviser på at teknikkene fungerer bra.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...