Gå til innhold
Hundesonen.no

Denne avstanden ved passering...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg lurer på en ting. Hører hele tiden om at vi må ha stor nok avstand for å passere når hunden vil hilse på andre hunder. Men hvordan er det mulig? En veibane er ikke «100»meter hos de fleste. Og dette er snakk om PASSERING, altså den andre hunden skal forbi min. Jeg rekker jo knapt å kaste en godbit  eller to foran før hunden er borte. Hvordan skal jeg da få dette til? Jeg har mange hunder rundt meg, men ingen som har tålmodighet og tid til å jobbe med min hund i evigheter fordi jeg skal trene på avstand og må trene på å nærme meg «en meter» 

Og når jeg da får han i sitt, så piper han noe voldsomt (stress) fordi han må sitte stille ved min side. 

Han er en 13 mnd hannhund om det har noe å si... 

Endret av Nima
Skrevet

Det er ofte det ikke er plass til god nok avstand. Da må man legge tilrette på andre måter. Noen ganger går det ikke, og da må man bare gi den kampen tapt der og da, og gå videre.

Mine hovedråd ved passeringer:

Lær inn en GOD kontakt og en GOD sitt, inne, hjemme. Det skal være slik at når du sier "sitt" eller "se her" så skal hunden automatisk utføre det uten å tenke seg om, før du bruker det ute.

Planlegg turen, og prøv å holde deg til åpne områder, parker, osv. Har du mulighet til å gå på tur tider og steder der ikke alle andre går? Tren på sitt og kontakt underveis på turen også når dere ikke møter hunder, hvis ikke lærer hunden fort at "sitt" betyr at nå kommer det en hund.

Vurdere situasjonen når dere møter hunder. Kan du gå inn i en innkjørsel, opp i en grøft e.l.? Få hunden i sitt slik at han ser i retning hunden (så han har kontroll på situasjonen og ikke blir utrygg), og belønn sitten før han rekker å pipe. Gi så mange godbiter som nødvendig for at hunden skal bli sittende (og stille) mens den andre går forbi. Helst før han rekker å bryte sitten eller begynne å pipe. Om han bryter, gå et par meter og kommander ny sitt. Det betyr at det kan hende du må stå og fôre hunden jevnt i noen situasjoner. Etterhvert kan du antageligvis øke tiden mellom godbitene. Mine hunder er stort sett fine i passeringer nå, men det hender jeg står og fôrer dem i vanskelige passeringer likevel.

Løs ut mellom passeringer! Hver gang dere møter en annen hund, uansett utfall, så går stressnivået litt opp. Løs ut med noen triks eller et lite godbitsøk når passeringssituasjonen er over. Belønn gjerne om hunden rister seg, som også er en god måte å løse ut på.

Det er lov å snu! Ser du at en passering blir for vanskelig, snu og gå tilbake. Det kan føles dumt, men hvis du unngår en dårlig erfaring for hunden din, så er det bedre.

Planlegg treningen. Ta med masse godbiter og gå på områder med mye plass, der det er mye hunder (langs elva f.eks?). Finn et sted hvor dere har god oversikt og mulighet til god avstand, og belønn all kontakt når dere ser andre hunder. Bruk gjerne lek om han er gira på det. Det er her den viktige treningen foregår. Lær ham at når det er andre hunder i nærheten så er det godis og gøy å få hos DEG! Målet er at når han ser en annen hund så skal han se på deg for å få belønning, uten å bli bedt om det. Mine er stort sett trent slik, og går nå gjerne pal og ser på meg under passeringer, i forventning om den godbiten.

Og en ting til, ikke alltid øk vanskelighetsgraden. For min ene hund har jeg belønnet masse med å ØKE avstanden til de andre hundene. Uansett årsak så blir hunder som utagerer/stresser i passeringer mer stresset av å nærme seg, og vite at de må forholde seg til disse hundene. Lær hunden at han ikke skal bort til de andre, men være hos deg og ha det fint. Lær ham at det går an å slappe av med andre hunder i nærheten, fordi de skal ikke komme bort til ham, og han skal ikke bort til dem.

Om du er glad i å lese hundetreningsbøker så er BAT 2.0 av Grisha Stewart og Control Unleashed av Leslie McDevitt gode bøker for å jobbe med passeringsproblemer. Mye av det jeg skriver her kommer derfra, og jeg har to gode beviser på at teknikkene fungerer bra.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...