Gå til innhold
Hundesonen.no

Denne avstanden ved passering...


Nima
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer på en ting. Hører hele tiden om at vi må ha stor nok avstand for å passere når hunden vil hilse på andre hunder. Men hvordan er det mulig? En veibane er ikke «100»meter hos de fleste. Og dette er snakk om PASSERING, altså den andre hunden skal forbi min. Jeg rekker jo knapt å kaste en godbit  eller to foran før hunden er borte. Hvordan skal jeg da få dette til? Jeg har mange hunder rundt meg, men ingen som har tålmodighet og tid til å jobbe med min hund i evigheter fordi jeg skal trene på avstand og må trene på å nærme meg «en meter» 

Og når jeg da får han i sitt, så piper han noe voldsomt (stress) fordi han må sitte stille ved min side. 

Han er en 13 mnd hannhund om det har noe å si... 

Endret av Nima
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte det ikke er plass til god nok avstand. Da må man legge tilrette på andre måter. Noen ganger går det ikke, og da må man bare gi den kampen tapt der og da, og gå videre.

Mine hovedråd ved passeringer:

Lær inn en GOD kontakt og en GOD sitt, inne, hjemme. Det skal være slik at når du sier "sitt" eller "se her" så skal hunden automatisk utføre det uten å tenke seg om, før du bruker det ute.

Planlegg turen, og prøv å holde deg til åpne områder, parker, osv. Har du mulighet til å gå på tur tider og steder der ikke alle andre går? Tren på sitt og kontakt underveis på turen også når dere ikke møter hunder, hvis ikke lærer hunden fort at "sitt" betyr at nå kommer det en hund.

Vurdere situasjonen når dere møter hunder. Kan du gå inn i en innkjørsel, opp i en grøft e.l.? Få hunden i sitt slik at han ser i retning hunden (så han har kontroll på situasjonen og ikke blir utrygg), og belønn sitten før han rekker å pipe. Gi så mange godbiter som nødvendig for at hunden skal bli sittende (og stille) mens den andre går forbi. Helst før han rekker å bryte sitten eller begynne å pipe. Om han bryter, gå et par meter og kommander ny sitt. Det betyr at det kan hende du må stå og fôre hunden jevnt i noen situasjoner. Etterhvert kan du antageligvis øke tiden mellom godbitene. Mine hunder er stort sett fine i passeringer nå, men det hender jeg står og fôrer dem i vanskelige passeringer likevel.

Løs ut mellom passeringer! Hver gang dere møter en annen hund, uansett utfall, så går stressnivået litt opp. Løs ut med noen triks eller et lite godbitsøk når passeringssituasjonen er over. Belønn gjerne om hunden rister seg, som også er en god måte å løse ut på.

Det er lov å snu! Ser du at en passering blir for vanskelig, snu og gå tilbake. Det kan føles dumt, men hvis du unngår en dårlig erfaring for hunden din, så er det bedre.

Planlegg treningen. Ta med masse godbiter og gå på områder med mye plass, der det er mye hunder (langs elva f.eks?). Finn et sted hvor dere har god oversikt og mulighet til god avstand, og belønn all kontakt når dere ser andre hunder. Bruk gjerne lek om han er gira på det. Det er her den viktige treningen foregår. Lær ham at når det er andre hunder i nærheten så er det godis og gøy å få hos DEG! Målet er at når han ser en annen hund så skal han se på deg for å få belønning, uten å bli bedt om det. Mine er stort sett trent slik, og går nå gjerne pal og ser på meg under passeringer, i forventning om den godbiten.

Og en ting til, ikke alltid øk vanskelighetsgraden. For min ene hund har jeg belønnet masse med å ØKE avstanden til de andre hundene. Uansett årsak så blir hunder som utagerer/stresser i passeringer mer stresset av å nærme seg, og vite at de må forholde seg til disse hundene. Lær hunden at han ikke skal bort til de andre, men være hos deg og ha det fint. Lær ham at det går an å slappe av med andre hunder i nærheten, fordi de skal ikke komme bort til ham, og han skal ikke bort til dem.

Om du er glad i å lese hundetreningsbøker så er BAT 2.0 av Grisha Stewart og Control Unleashed av Leslie McDevitt gode bøker for å jobbe med passeringsproblemer. Mye av det jeg skriver her kommer derfra, og jeg har to gode beviser på at teknikkene fungerer bra.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...