Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse på hunder i Oslo


Marius Erstad
 Share

Recommended Posts

Hei, er helt ny her og det kan være jeg er på villspor i forumet. Men takk for all hjelp skulle den komme. 
 

Jeg har lenge tenkt på å ha anskaffet meg hund. Men det er jo en stor avgjørelse, så jeg tenkte om det var mulig å bli litt mer kjent med raser og andre hunder.

Jeg lurte på om det finnes noen plasser i Oslo området hvor man kan ta et besøk til for å kunne hilse og bli kjent med mange forskjellige typer hunder? 

Tanken er jo å se så mange som mulig og om at noen stikker seg ekstra godt ut? Klappe litt, snakke litt og kose. 
 

Noen som vet om en sånn plass? ?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra du tenker på å gjøre slike forundersøkelser! Det er gull verdt!

Hva som kan være lurt kommer litt an på hva du tenker om hundehold. Skal du ha en kose- og turvenn? Bli norgesmester i agility? Reinsdyrjakt?

På NKK.no finner du terminliste over alle utstillinger og stevner innen de fleste hundesportene. Utstilling er et godt utgangspunkt for å få sett mange ulike raser, og ikke minst flere individer av hver rase. Det kan godt være du forelsker deg i naboens samojed, men så viser det seg at den faktisk er utypisk for rasen og annerledes enn de fleste andre samojeder. Alltid greit å hilse på flere ulike, og snakke med eiere og oppdrettere av rasene du liker.

Hvis du har tanker/ønske om å drive med noe spesifikt innen hundesport, uansett ambisjon, så kan det være gøy å dra innom et stevne eller to og se hvilke raser som er representert der, og hva du liker.

Oslo kommune har flere friområder for hund der det er lov å slippe hundene løs også når det er båndtvang. Mange aktive hundefolk unngår disse områdene, fordi en del bruker dem ukritisk til lufting av hunder som ikke alltid går like greit overens med andre. Men det kan jo være et fint sted å treffe mange ulike hunder. De to mest populære i Oslo er Jomfrubråtsletta på Ekeberg og Hundejordet i Frognerparken (litt bakom monolitten). Ola Narr og fengselsparken i Tøyen er også populære steder. Her finner du som oftest folk i helgene og ettermiddagstid. Bare ha i bakhodet at når du først får deg hund så er det ikke sikkert at slike steder er det beste å henge, i verste fall kan du få en hund som er utrygg og sint på andre hunder.

Når "sesongen" starter kan du ta turen på Brekke og se på treningene til Oslo og omegn dressurklubb (følg med på nettsidene). De har treninger de fleste ettermiddager i ukedagene i sommerhalvåret. Om vinteren er de ulike gruppene litt mer spredt i ymse innendørsløsninger.

 

Noen ting det kan være greit å tenke over før valg av hund:

- Hvor mye tid har du til hunden i hverdagen? Jeg mener at alle hunder, uansett rase, bør ha minimum en times tur/aktivisering hver dag, sånn i utgangspunktet. Noen trenger ikke mer enn det, andre trenger kanskje lange løpeturer eller mental aktivisering for å trives.

- Har du noen preferanser på hvor mye tid du vil bruke på støvsuging, og/eller pelsstell? Noen raser røyter MYE, andre røyter to ganger i året. Noen røyter ikke i det hele tatt. De som ikke røyter krever mer pelsstell, som klipping og børsting.

- Lyd? Gjør det noe om hunden bjeffer på alt og alle, hver gang naboen får besøk eller en katt går forbi? Er det greit om den varsler på dørklokka? Eller vil du helst ha en hund som ikke gir lyd fra seg?

- Størrelse? Hvem skal håndtere hunden, husk at familie og evt. hundepassere bør kunne håndtere den fysisk. Har også litt å si for plass i bil, inne, kostnader til utstyr og mat osv.

- Har du tid til å ta i mot en valp og lære den til å være alene før du må tilbake på jobb? Det anbefales å ha minst fire uker fri, men det kan ta mye lengre tid enn det å lære en valp å være alene en hel arbeidsdag. Kan du ta med hunden på jobb, få en nabo eller noen i familien til å stikke innom i løpet av dagen, osv? Der kan det også være litt forskjell både på raser og individer.

- Har du folk rundt deg som kan ønske å passe hunden hvis du blir syk eller skal på ferie der du ikke kan ta med hunden?

Lykke til!

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det er noen spesifikke raser du blir ekstra interessert i (gjerne etter å ha fulgt simiras tips over), så kan raseklubbene være en fin plass å fortsette. Flere av dem har jevnlige uformelle treff mange steder i landet. Der kan du treffe mange individer og eiere av en og samme rase (evt en samling raser som retrievere, spaniels...) og få enda bedre mulighet til å bli kjent med rasen i roligere omgivelser og med et enda bredere utvalg av hunder og eiere enn de som dukker opp på utstillinger, feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...