Jump to content
Hundesonen.no

Rolig familiehund/turkamerat mellomstor/stor

Recommended Posts

Hei

Vi er en familie med tre barn som har tenkt lenge på å få oss hund. Barna er 11, 9 og 3. Bor i et boligområde i utkanten av en by, med kort vei til sti og fjell. Vi er en aktiv familie som liker å gå og løpe i fjell og skog, men ser at hverdagene ofte kan bli hektiske, slik at vi ikke kan ha en hund som krever timesvis mosjon hver dag. Den må kunne tåle om noen dager blir litt mindre tur enn vanlig.

Vil ikke bruke hunden til noe «spesielt», vi går ikke på jakt og vil ikke drive med utstilling. Vi vil selvfølgelig aktivisere hunden i tillegg til å gå tur, men er turkamerat/ familiehund vi ser etter. 

Vi jobber begge to, så hunden vil måtte være hjemme alene, ikke hver dag, men flere dager i uken, opp til 6-7 timer.

Min mann vil helst ha litt størrelse på hunden, jeg synes det holder med en mellomstor hund. Argumentet til min mann er at den må kunne være med på skiturer om vinteren, men det kan vel mellomstore hunder og. Min mann har vokst opp med hunder, jeg har ikke hatt hund.

Den rasen vi har snakket mest om i det siste er golden retriever. Er det noen som har minuser med denne rasen i forhold til våre kriterier? Jeg kunne egentlig tenkt meg en noe mindre hund, men ellers synes jeg den høres bra ut for oss. Ønsker en litt «rolig» rase.

Har snakket litt om settere og, men de synes jeg virker litt «vimsete», og bør kanskje ikke ha en sånn hund når vi ikke skal bruke den til jakt?

Engelsk springer spaniel er en annen hund jeg har sett litt på, men her står det at de ikke kan være mye alene. Hvordan passer det med å være alene på dagtid?

Et annet kriterie jeg har er at den helst ikke må bjeffe for mye. Så på finsk lapphund, men de er generelt litt lyd i?

Er det andre hunderaser som kan passe for oss? Evt plusser og minuser med de jeg har nevnt?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er jo som familie- og turhund golden har blitt populær, så i utgangspunktet bør det passe bra. Det er imidlertid i utgangspunktet aktive hunder som fortjener å få brukt seg. Både kropp og hode. De elsker å finne og hente ting - apportere - og det synes jeg bør være en del av aktiviseringen, og gjerne litt mer «avansert» (dog overhodet ikke vanskelig, spesielt når det bare er for gøy) enn å bare stå å hamre ut en ball om og om igjen til hunden er så giret at den dirrer.

Golden er i utgangspunktet veldig tilpassningsdyktige hunder. Det gir en viss fleksibilitet og de tåler rolige dager. Men pass nå bare på at det ikke blir en hvilepute - dette er i utgangspunktet jakthunder som elsker å bruke seg. Det betyr ikke flere timer med tur/aktivisering hver dag, men at man bør belage seg på rundt en times tur/aktivisering som hovedtur daglig er vel et greit utgangspunkt. En og annen dag blir det kanskje litt mindre, andre mer. Og om dere ønsker det så tåler de veldig mye mer også, selvsagt. Dette gjelder forsåvidt for de fleste hunder, i min bok.

Og dette er hunder man vanskelig kan plassere i en krok og ta fram ved «behov». De er ekstremt nysgjerrige og mange blir skikkelige rævdiltere :D De elsker å være med «sine» uansett hva som foregår. Det gjør også at de ofte egner seg til å gå løs når det høver seg. Det er normalt sett enkle hunder å ha med å gjøre. Sosiale og normalt sett glade i både folk og andre hunder. Noen vil si vel glade i andre folk. Det er myke hunder som trenger en vennlig oppdragelse - det betyr ikke at det ikke kan være klare grenser altså.

Sjekk med oppdretter/andre eiere av hund fra samme oppdretter rundt dette med separasjonsangst og det å være alene hjemme før dere velger oppdretter, men i utgangspunktet bør det gå fint. Det er jo slik de fleste hunder lever, og tror ikke golden er spesielt utsatt.

Når det gjelder snø så har pelsen til golden en tendens til at snø fester seg og lager snø/iskuler under buk og på faner om føret er «rett». Dette gjelder nok veldig mange raser, og tror ikke springer er noe bedre der. Men man kan både stusse pelsen litt eller kle på hunden noe. De er også kjent for å være noen røytemonstre i perioder. Heldigvis er det snakk om veldig sympatiske hår - setter seg ikke fast. Og om man venter en dag for mye med å støvsuge så ruller de seg høflig opp i små baller som bare kan plukkes opp :D Nesten... Av andre ting verdt å nevne så kan golden være, som retrievere ellers, veldig aktive som valp og unghund. Ville vært oppmerksom på hofter og hudproblematikk i valg av oppdretter. Det er også noe kjent øyeproblematikk som oppdretter bør ha testet for.

Springer spaniel har nok en del til felles med golden, det er hunder som ble avlet fram i samme område og til lignende bruk og det er vel også litt spaniel i golden. Kan nok også passe bra. Finsk lapphund kjenner jeg ikke godt, men det er jo en helt annen type hund så dere bør kanskje treffe eksemplarer av rasene først for å finne ut om det er noe der som gjør at dere foretrekker det ene eller andre. Ikke alle som «bryr» seg så mye om slike forskjeller, hund er hund liksom, mens for andre så er det bare én rase som gjelder. Personlig mener jeg dere bare skal glemme setter. Foruten at de bør få brukt seg som jakthunder, så kommer det en del ulemper med det jaktinstinktet som vanskelig kan forsvares i en familiehund når man ikke også høster fruktene av det instinktet.

Uansett hvilken rase dere faller ned på så er det aller viktigste å finne rett oppdretter. Gjør hjemmeleksa deres skikkelig der, og dere kan spare dere for mange bekymringer senere. Ha is i magen og ikke kjøp noe dere ellers ikke ville kjøpt bare fordi dere blir utålmodige eller helst skulle hatt valpen i hus før sommerferien.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva med toller? Er jo veldig mye forskjellig ute å går av energi, men med god undersøkelse av oppdrettere er toller en passe stor hund med mye fart når det er ønskelig 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for utfyllende svar!

Ja, tenker også at rundt en time hovedtur for dagen bør vi klare, og skjønner at de krever aktivisering av både kropp og hode. Men ønsker at hunden er noenlunde rolig innendørs og ikke går på veggene om det plutselig en dag må bli litt kortere tur enn vanlig.

Har skjønt at det er viktig å finne rett oppdretter. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal se etter, men så har vi bare så vidt begynt å lete litt, så vi finner vel ut av det. Vi har ingen hast, kan gjerne bruke hele året på å finne riktig hund:-)

Toller er en hund jeg har sett på og liker veldig godt av utseende og størrelse, men når jeg har lest om den har jeg tenkt at den kanskje ikke passer så godt som familiehund? I hvertfall ikke første hunden? Mener jeg har lest at den kan være litt krevende, og at den ihvertfall trenger mer trening og aktivisering enn for eksempel golden?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, AnneMAA said:

Ja, tenker og at rundt en time hovedtur for dagen bør vi klare, og skjønner at de krever aktivisering av både kropp og hode. Men ønsker at hunden er noenlunde rolig innendørs og ikke går på veggene om det plutselig en dag må bli litt kortere tur enn vanlig.

Golden er generelt kjent for å ha en god av-knapp inne, og de tåler normalt sett både en og tre rolige dager. Og mer. Så ikke tenk på unntakene, tenk på hva dere normalt sett kan tilby. Og det høres ut som dere har nok å tilby der.

Just now, AnneMAA said:

Har skjønt at det er viktig å finne rett oppdretter. Synes det er vanskelig å vite hva vi skal se etter, men så har vi bare så vidt begynt å lete litt, så vi finner vel ut av det. Vi har ingen hast, kan gjerne bruke hele året på å finne riktig hund:-)

Ja, det er ikke bare, bare å orientere seg i den jungelen.

Først og fremst mener jeg det er greit at det formelle er på plass. At opphavet er registrert i NKK, at valpene registreres der, at oppdretter er godkjent av Retrieverklubben og evt at valpene er på Retrieverklubbens valpeliste (eller tilsvarende for andre raser). Om de står på valpelista er de to foregående punktene oppfylt. Merk at det er ikke alltid oppdretter gidder å annonsere i valpelista, og ofte så er jo kullene planlagt lenge før de havner der så å kontakte oppdrettere før kull er annonsert er lurt.

Dernest bør man ta en titt på hva slags hunder oppdretter avler. Er det en gjennomtenkt kombinasjon? Både når de kommer til egenskaper og helse. Kan selvsagt være vanskelig å bedømme for folk flest, men man kan uansett få en følelse av om det hele virker gjennomtenkt. Hvilken type hunder avler de, og passer det overens med deres bruk? Noen fokuserer på utstilling (og vil kanskje krever at dere stiller ut noen ganger), andre på bruksegenskaper, noen tar sikte på å avle først og fremst gode familiehunder osv... Det ene utelukker ikke det andre, dog.

Så bør man se på andre deler av oppdrettet. Har oppdretter ryddige prosedyrer for depositum og salg? Skrives det salgskontrakt (det bør det), og er evt tillegg til kontrakten rimelige for dere? Hvordan vil evt tilbakelevering bli håndtert? Virker oppdretter genuint interessert i å hjelpe dere hele hundens levetid? Hvordan fordeles valpene? Her er det mange praksiser. Fra første mann til mølla kommer øverst og får velge valp først til at alle interessenter er på liste helt til valpene er født, så bestemmer oppdretter seg for hvem som skal få og bestemmer hvilken valp som skal gå hvor. Og sikkert alt i mellom. Personlig mener jeg at det er et kvalitetstegn at oppdretter vil være med å fordele valpene - det er oppdretter som kjenner valpene og best mulig kan fordele dem mellom kjøperene. Og så bør jo kjemien stemme mellom dere og oppdretter.

Røde flagg er for meg (bortsett fra manglende stamtavle/registrering) er om oppdretter produserer veldig mange kull hvert år, om oppdretter ikke kan eller vil svare på grunnleggende spørsmål om helse eller kombinasjonen eller om oppdretter ikke virker spesielt gira på at dere skal få møte opphavet.

Mulig det høres voldsomt ut alt dette (og det er sikkert mye mer som kan sies), men det er ikke så ille. Det aller viktigste er at det formelle er på plass - da er det alt gjort en utsiling av useriøse oppdrettere. Med litt sunn fornuft, kritisk sans og grei kjemi med oppdretter i tillegg så kommer dere langt.

27 minutes ago, AnneMAA said:

Toller er en hund jeg har sett på og liker veldig godt av utseende og størrelse, men når jeg har lest om den har jeg tenkt at den kanskje ikke passer så godt som familiehund? I hvertfall ikke første hunden? Mener jeg har lest at den kan være litt krevende, og at den ihvertfall trenger mer trening og aktivisering enn for eksempel golden?

Jeg må alltid være litt forsiktig når jeg uttaler meg om toller, for jeg er nok farget av de jeg har truffet. Og der har det vært en del rart. Så om det er det som farger magefølelsen min vet jeg ikke, men jeg får en følelse av at kanskje en typisk toller er litt mer «hektisk» enn det dere ser etter. Men her kan sikkert andre med en nærere forhold til rasen komme med noe mer vettugt. Dere kan jo uansett forsøke å treffe en, så kanskje dere faller pladask!

Steder å treffe hunder og evt få informasjon eller anbefalinger om oppdrettere kan være raseklubber, utstillinger, hundeklubber eller ymse konkurranser. Det er også facebookgrupper (for golden er det minst 3 store). Og så går det jo an å spørre her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har to tollere og har tidligere hatt en omplasserings golden. 

Som Tilien sier så er jeg enig at det er mye rart hos rasen. Jeg vet om mange som fungerer supert som familiehunder, men har inntrykk av at tolleren har mer stress i seg enn golden.

Min eldste er veldig tilpasningsdyktig, egentlig den perfekte familiehund som bare vil være med på alt som skjer, men hun kan fort tippe over fra glede til stress. Rett og slett fordi hun blir alt for lykkelig av alt som skjer. Unghunden min er en hormonell tenåring om dagen, så han har jeg ikke så mye godt å si om 😆 Han trenger mye mental stimuli og rotrening om dagen, men er dritkul å trene. Jeg skaffet meg toller fordi jeg ville ha en hund med litt trøkk i til trening og konkurranse. Jeg sliter litt med å anbefale tolleren til folk som familiehunder, rett og slett fordi de kan være en håndfull å håndtere 😅 

Goldenen jeg hadde var verdens lykkeligste hund, til tross for litt bagasje. Det tippet aldri over for hun uansett hvor glad hun var. Nå hadde jo ikke jeg henne fra hun var valp og vet ikke hvor mye arbeid forrige eier la i hun, men hun hadde en veldig god av-knapp og tok det med ro uansett. Hun var alltid superlykkelig for å gå på tur, men var fornøyd med rolige dager også. Det er forsåvidt tollerne mine også, men jeg har vært veldig bevist på å trene de på at det ikke alltid må skje så mye 😅

Jeg har tenkt mye på hvordan hund jeg skulle hatt om jeg ikke vil være så aktiv med hundetrening lengre. Jeg er veldig glad i retrieverne, og hadde nok selv kanskje gått for golden, flat eller labrador. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kan vel signere de over her. Ellers så kan de fleste springer spanielene jeg kjenner være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, så jeg ville ikke bekymret meg veldig for det. Det er et godt alternativ til de andre nevnte. Jeg tenker at toller kanskje heller er litt "mye" hund, ville ihvertfall valgt springer fremfor det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Golden høres ut som et fint alternativ for dere, så lenge dere mener utstillingsvarianten og ikke jaktgolden :)

Toller hadde jeg aldri giddet å ha om jeg ikke skulle bruke ham til mye 😂 Vi har toller og eurasier, og det er ingen tvil om hvem av dem som er mest jobb! Vår toller er veldig stabil, vennlig mot andre hunder og er helt fantastisk, men han trenger å få en jobb, eller så finner han seg en ;) Som passer meg veldig bra, siden jeg ville ha en aktiv hund til forskjellige hundesporter. Ville aldri i verden hatt ham som kun turhund, da hadde det klikka for meg. 

Eurasieren vår er mye mer rolig familiehund, men ikke kjøp det :P I den rasen er det en god del dårlig mentalitet. Vi har fått en som er stabil for rasen, og han er redd for mye rart. Trist :( Kommer ikke til å kjøpe eurasier igjen. Men der får du lite lyd stort sett og ikke det største aktivitetsbehovet. Men det kan også være joggeturer blir vanskelig, vår vil i alle fall mye heller gå i veldig bedagelig tempo og snuse! Finsk lapphund kan nok bli i overkant mye lyd for dere, men ellers har jeg inntrykk av at de er mer stabile i hodet enn eurasiere, og kanskje litt mer futt også? Bortsett fra det med bjeffing syns jeg finsk lapphund virker som et fint alternativ. 

Men hva med puddel, kunne det vært noe? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi fikk oss golden i ca samme familiesituasjon som dere, jeg var vel 12. Gikk grunnleggende hundekurs men ellers var den "bare" familiehund, med alt det innebar. Var med på sommeravslutninger på fotballen, hytteturer, og alle hverdagsturene. For oss var det en perfekt familiehund, og en lett hund å trene så også vi barna synes det var gøy med kurs osv. Venninna mi fikk seg engelsk springer i samme situasjon og den er også en super familiehund! Kan anbefale begge rasene 

Share this post


Link to post
Share on other sites
På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 12:30 AM, tillien skrev:

Golden er generelt kjent for å ha en god av-knapp inne, og de tåler normalt sett både en og tre rolige dager. Og mer. Så ikke tenk på unntakene, tenk på hva dere normalt sett kan tilby. Og det høres ut som dere har nok å tilby der.

Ja, det er ikke bare, bare å orientere seg i den jungelen.

Først og fremst mener jeg det er greit at det formelle er på plass. At opphavet er registrert i NKK, at valpene registreres der, at oppdretter er godkjent av Retrieverklubben og evt at valpene er på Retrieverklubbens valpeliste (eller tilsvarende for andre raser). Om de står på valpelista er de to foregående punktene oppfylt. Merk at det er ikke alltid oppdretter gidder å annonsere i valpelista, og ofte så er jo kullene planlagt lenge før de havner der så å kontakte oppdrettere før kull er annonsert er lurt.

Dernest bør man ta en titt på hva slags hunder oppdretter avler. Er det en gjennomtenkt kombinasjon? Både når de kommer til egenskaper og helse. Kan selvsagt være vanskelig å bedømme for folk flest, men man kan uansett få en følelse av om det hele virker gjennomtenkt. Hvilken type hunder avler de, og passer det overens med deres bruk? Noen fokuserer på utstilling (og vil kanskje krever at dere stiller ut noen ganger), andre på bruksegenskaper, noen tar sikte på å avle først og fremst gode familiehunder osv... Det ene utelukker ikke det andre, dog.

Så bør man se på andre deler av oppdrettet. Har oppdretter ryddige prosedyrer for depositum og salg? Skrives det salgskontrakt (det bør det), og er evt tillegg til kontrakten rimelige for dere? Hvordan vil evt tilbakelevering bli håndtert? Virker oppdretter genuint interessert i å hjelpe dere hele hundens levetid? Hvordan fordeles valpene? Her er det mange praksiser. Fra første mann til mølla kommer øverst og får velge valp først til at alle interessenter er på liste helt til valpene er født, så bestemmer oppdretter seg for hvem som skal få og bestemmer hvilken valp som skal gå hvor. Og sikkert alt i mellom. Personlig mener jeg at det er et kvalitetstegn at oppdretter vil være med å fordele valpene - det er oppdretter som kjenner valpene og best mulig kan fordele dem mellom kjøperene. Og så bør jo kjemien stemme mellom dere og oppdretter.

Røde flagg er for meg (bortsett fra manglende stamtavle/registrering) er om oppdretter produserer veldig mange kull hvert år, om oppdretter ikke kan eller vil svare på grunnleggende spørsmål om helse eller kombinasjonen eller om oppdretter ikke virker spesielt gira på at dere skal få møte opphavet.

Mulig det høres voldsomt ut alt dette (og det er sikkert mye mer som kan sies), men det er ikke så ille. Det aller viktigste er at det formelle er på plass - da er det alt gjort en utsiling av useriøse oppdrettere. Med litt sunn fornuft, kritisk sans og grei kjemi med oppdretter i tillegg så kommer dere langt.

Jeg må alltid være litt forsiktig når jeg uttaler meg om toller, for jeg er nok farget av de jeg har truffet. Og der har det vært en del rart. Så om det er det som farger magefølelsen min vet jeg ikke, men jeg får en følelse av at kanskje en typisk toller er litt mer «hektisk» enn det dere ser etter. Men her kan sikkert andre med en nærere forhold til rasen komme med noe mer vettugt. Dere kan jo uansett forsøke å treffe en, så kanskje dere faller pladask!

Steder å treffe hunder og evt få informasjon eller anbefalinger om oppdrettere kan være raseklubber, utstillinger, hundeklubber eller ymse konkurranser. Det er også facebookgrupper (for golden er det minst 3 store). Og så går det jo an å spørre her.

Takk igjen for konkrete tips til valg av oppdretter! Nå vet jeg litt mer om hva jeg bør passe på:-) Kanskje vi skal ta oss noen turer til forskjellige hundeklubber ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites
På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 2:36 AM, litchi skrev:

Jeg har to tollere og har tidligere hatt en omplasserings golden. 

Som Tilien sier så er jeg enig at det er mye rart hos rasen. Jeg vet om mange som fungerer supert som familiehunder, men har inntrykk av at tolleren har mer stress i seg enn golden.

Min eldste er veldig tilpasningsdyktig, egentlig den perfekte familiehund som bare vil være med på alt som skjer, men hun kan fort tippe over fra glede til stress. Rett og slett fordi hun blir alt for lykkelig av alt som skjer. Unghunden min er en hormonell tenåring om dagen, så han har jeg ikke så mye godt å si om 😆 Han trenger mye mental stimuli og rotrening om dagen, men er dritkul å trene. Jeg skaffet meg toller fordi jeg ville ha en hund med litt trøkk i til trening og konkurranse. Jeg sliter litt med å anbefale tolleren til folk som familiehunder, rett og slett fordi de kan være en håndfull å håndtere 😅 

Goldenen jeg hadde var verdens lykkeligste hund, til tross for litt bagasje. Det tippet aldri over for hun uansett hvor glad hun var. Nå hadde jo ikke jeg henne fra hun var valp og vet ikke hvor mye arbeid forrige eier la i hun, men hun hadde en veldig god av-knapp og tok det med ro uansett. Hun var alltid superlykkelig for å gå på tur, men var fornøyd med rolige dager også. Det er forsåvidt tollerne mine også, men jeg har vært veldig bevist på å trene de på at det ikke alltid må skje så mye 😅

Jeg har tenkt mye på hvordan hund jeg skulle hatt om jeg ikke vil være så aktiv med hundetrening lengre. Jeg er veldig glad i retrieverne, og hadde nok selv kanskje gått for golden, flat eller labrador. 

Ja, det er det jeg har lest andre steder og, at de kan være fine familiehunder, men at det kan være mer stress eller "mye rart" hos rasen. Så tror egentlig golden passer bedre til oss. Var mest størrelsen jeg likte hos tolleren:-) Hvordan er labrador i forhold til golden? Flat er vel mer aktiv og energisk enn golden?

Share this post


Link to post
Share on other sites
På ‎1‎/‎9‎/‎2020 at 4:27 PM, Thea skrev:

Golden høres ut som et fint alternativ for dere, så lenge dere mener utstillingsvarianten og ikke jaktgolden :)

Toller hadde jeg aldri giddet å ha om jeg ikke skulle bruke ham til mye 😂 Vi har toller og eurasier, og det er ingen tvil om hvem av dem som er mest jobb! Vår toller er veldig stabil, vennlig mot andre hunder og er helt fantastisk, men han trenger å få en jobb, eller så finner han seg en ;) Som passer meg veldig bra, siden jeg ville ha en aktiv hund til forskjellige hundesporter. Ville aldri i verden hatt ham som kun turhund, da hadde det klikka for meg. 

Eurasieren vår er mye mer rolig familiehund, men ikke kjøp det :P I den rasen er det en god del dårlig mentalitet. Vi har fått en som er stabil for rasen, og han er redd for mye rart. Trist :( Kommer ikke til å kjøpe eurasier igjen. Men der får du lite lyd stort sett og ikke det største aktivitetsbehovet. Men det kan også være joggeturer blir vanskelig, vår vil i alle fall mye heller gå i veldig bedagelig tempo og snuse! Finsk lapphund kan nok bli i overkant mye lyd for dere, men ellers har jeg inntrykk av at de er mer stabile i hodet enn eurasiere, og kanskje litt mer futt også? Bortsett fra det med bjeffing syns jeg finsk lapphund virker som et fint alternativ. 

Men hva med puddel, kunne det vært noe? 

Ja, tenkte utstillingvarianten og ikke jakt, selv om jeg synes jaktgolden er mye finere:-)

Eurasier har jeg også sett på, synes de var veldig fine! Men leste også at de kunne være mye rart med den rasen og, så slo den fra meg.

Puddel har jeg ikke vurdert en gang. Hvordan er de som familiehund? Trodde det var endel pelsstell med de, men er kanskje overkommelig? Blir vel mindre, eller ikke noe? røyting, og det er en fordel:-)

Edited by AnneMAA

Share this post


Link to post
Share on other sites

Lykke til med søken etter ny familehund.

Jeg håper virkelig at dere går for vanlig golden, og ikke jaktvarianten. I mine øyne er det dypt urettferdig mot en slik "rase".

Puddel er en rase jeg vurderer selv, men det er veldig mye ymse dere ute. Jeg har møtt mye jeg ikke liker hverkan av arbeidsmoral eller treningsvillighet. Og det er mye pels..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • vakker natur og en søt hund!
    • Antagelig et bittelite firma ingen har hørt om, som driver i en superspesialist nisje perfekt for en verden i krise. Jeg tror ikke det er innen farma, der er mye potensiale hentet ut allerede casino syndicate. Har ingen tips her, men tar gjerne i mot et
    • mange mennesker holder sin diabetes "i sjakk" ved å trene, så skulle tro at hunder kan gjøre litt av det samme. (jeg kan definitivt ikke noe om hunders anatomi og fysikk altså, bare så det er sagt). Mange mennesker trener mye (helsestudio, jobber, går turer osv....) for å holde blodsukkeret nede (mange klarer seg derfor ute medisiner hvis det er type 2 Diabetes de har). Litt høyt blodsukker er jo ikke farlig, mens alt for høyt absolutt ikke er bra! Litt godbiter sammen med trening skulle vel ikke utgjøre noen stor fare mht blodsukkeret, men alt med måte...Forbigående høyt blodsukker er ikke farlig, men langtids-høyt blodsukker kan gi skader på øynene, nyrene og føligheter i hender (fingre) og føtter. (dette er hva jeg har erfart i min jobb på Nyretransplantasjon på Rikshospitalet.)
    • Jeg er veldig skeptisk til tørrfor, så det brukes ikke her annet enn som godbiter. Hjemmelaget orker jeg ikke - prøvde det for 20 år siden, da jeg hadde katt, og det plutselig ble veldig populært med BARF. Mye arbeid, og nå finnes det bortimot fullgode alternativer å få kjøpt, som f.eks. Mush. Kjempefornøyd med det foret, og hunden min fungerer supert på det  
    • Det er en interessant diskusjon, men jeg er ikke enig i alle premissene du setter opp: Du leser nok om det, men det er jo fordi det er de med problemer som skriver om slikt. De det går bra med hører du ikke fra. De aller færreste hunder har matallergier og kan spise veldig mye forskjellig uten problem. Gjør de? E den grad «de» er de samme som over, så er grunnen også den samme. Det er ikke normalen. Om det ikke er et forsøk på å forhindre: Da blir det en litt annen diskusjon. Personlig forsøker jeg å variere fôr (holder meg riktignok til tørrfôr) nettopp for at jeg tror det er sunt med variasjon - også mentalt. Dette er nok sant, men har ingen relevans uten at man ser det opp mot hundehelse. Er hunder friskere eller sykere i dag og i den grad det er forskjeller, hvor mye skyldes kosten? Jeg vet ikke svaret. Men skulle jeg synse noe rundt det, så ville jeg tenkt at i snitt kommer hunder bedre ut av det i dag - med industrielt tørrfôr - enn den gangen det gikk på restemat. Betyr det at slikt fôr er det optimale? Det er vel det du spør om - om ikke egenkomponert fôr er det beste? Den vanligste måten å produsere eget hundefôr på er vel varianter av BARF-dietten (Biologically Appropriate Raw Food) som feks består av 70% kjøtt, 10% ben, 7% grønnsaker, 5% lever, 5% annen innmat, 2% frø og nøtter og 1% frukt eller noe i den dur. Nå finnes det vel enklere varianter, men det er vel ikke vanskelig å se for seg at det blir en del kjøkkentjeneste og logistikk her. Og man «må» ha tilgang til relativt rimelig, trygt slakt. Dessuten må du generelt vite hva du holder på med, feks må man passe på at det er nok fett i kjøttet, at hunden ikke får i seg vegetabilske råvarer som de helst ikke skal ha osv ... De fleste som fôrer rått går nok derfor for ferdigløsninger så som VOM. Merk at både veterinærer, europeiske og norske helsemyndigheter ikke er hoppende begeistret over råfôring grunnet fare for patogener som kan være eller utvikle seg i rått kjøtt. Hygiene er ekstremt viktig. Dette kan potensielt bli både et hundehelse- og ikke minst et folkehelseproblem. (Se feks her: NRK). Det er gjort noen studier på råforing og jeg har funnet reviewer fra både 2011 og  2019 og konklusjonene er omtrent som så: man klarer ikke å påvise de påståtte fordelene (med unntak av endret bakteriaflora i tarm og subjektivt vurdert bedre avføring), men ser ulemper i form av fare for feilernæring samt fare for smitte for mennesker og dyr. Jeg stoler heller ikke helt på samrøret mellom veterinærer og fôrindustrien, og dessverre er det gjort lite god, uavhengig forskning på fôring av menneskets beste venn. Så jeg tror vi for en stor del er overlatt til egen dømmekraft - hvor det å lese egen hund er noe av det viktigste. Personlig velger jeg tørrfôr av det jeg etter beste evne kan bedømme til å være av god kvalitet. Først og fremst fordi det er praktisk (mangler feks fasiliteter til å fryse ned fôr), dernest fordi det er trygt i matsikkerhetsperspektiv og så sikrer det tross alt det man mener hunden trenger. Jeg ville ikke nølt med å gå over til råfôring om hunden av en eller annen grunn «krevde» det, men da ville jeg uten tvil gått for noe ferdigprodusert.     
  • Nylig opprettede emner

×