Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Kul under huden

Recommended Posts

Oppdaget nettopp en kul under huden på Gira. Litt vanskelig å si størrelse, men omtrent 1cm kanskje. Sitter på magen, den er ikke bevegelig, og ikke helt hard. Det er ikke mer enn et par måneder siden vi hadde full helsesjekk hos veterinær, da var alle blodprøver fine. Men jeg blir jo litt stressa når jeg finner en kul. Usikker om jeg bør se den an, om den forandrer seg, eller om jeg burde få veterinæren til å se på den med en gang? Noen tanker om hva det kan være? Tenker på jursvulst (tenker jo det verste først), men usikker om de sitter såpass fast, og ikke i selve juret på en måte? Legger ved et bilde.. Ser ikke kulen, men ville bare ha det med for å vise plassering. Kulen er der pekefingeren min er. 

IMG_20191127_212257.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg fant nettopp kul under huden ca på brystkassen hans for to uker siden. Reiste til vet og fikk tatt prøver ol. men ble enig med vet om å vente en uke tilfelle det forsvant/ble større. Den forsvant etter rundt 5 dager heldigvis! Jeg er dog livredd for kuler

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville fulgt med og sett an om den endrer seg. Selv om den er fast så kan det være bare en liten hevelse. Men om du er i tvil så er det like greit å ta en tur til dyrlegen.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for svar! Tenker jeg ser det an litt, også oppsøker jeg evt veterinær om den ikke forsvinner. Hun virker ikke noe plaget av den, ikke engang når jeg tar på den. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Kuler er ofte skumle, men er en trygghet å få det sjekket av veterinær. Hunden min har kuler som sitter fast i brystet. Har vært å fjernet kulen én gang, men den kom tilbake kort tid senere. Og denne kulen var bare en fettkul. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • @Pajko Man gjør så godt man kan med de forutsetningene man har. Men du spurte om du aktivt burde gå inn for det, og jeg mener ja. 😊
    • Kanskje jeg misforstod da.  Jeg gjør mit absolut beste for at hun skal med ut og opleve alt jeg kan komme i tanke om, men eneste jeg har litt svært ved er at finne valpe på hendes egen alder hun kan leke med. Utover hendes bror, som vi skal møtes med litt senere i dag. Nu har hun jo kun boet her en uke, men so far vi har hilst på to snille tisper af vidt forskellige raser og set på to andre hunder ute på tur, vi har været i barnehagen og mødt de store barn, vi har været på strand fyldt med leke unger og masse folk, vi har været på stranden alene og lekt i vannkanten, vi har hatt gjester af begge køn flere gange, vi har snakket med små barn i parken, vi har set på lastebiler og traktorer, set på sauer og vært i skogen og mye mer.  Jeg prøver at gjøre ting litt i hendes tempo, så ikke hun blir overstimuleret, men samtidig får med sig det hun skal.  Men jeg bor på en liten plass og kan ikke skaffe lekekammerater af forskellige raser på hendes egen alder. (Håper dog veldig der dukker noen opp). 
    • @Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder.  Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig.  Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp.  Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 
    • Hvor mye og hva slags aktivitet får han ellers?  Det er jo en blanding av aktive raser dere har fått dere, labradoren kan jo være en liten håndfull som unghund, især hannene. Ikke at det er noen trøst akkurat. 😅  Hva gjør dere når han maser/er urolig på kvelden? Dvs. hvilken respons får han på det?
    • Vår 11 mnd gamle Australsk Cobberdog er veldig urolig, stresset og masete på kvelden. Han var det også som valp, frem til 5 mnd. Roligere frem til 8-9 mnd, og nå i puberteten har det gått seg skikkelig på igjen. Kveldene blir veldig krevende, og noe vi nå gruer oss til. Legging og nattesøvn, som alltid har gått greit, har også blitt vanskeligere. Han bruker nå 15-20 min m piping/bjeffing før han blir rolig på soveplassen sin. Men dette «står vi i».  
      Men kveldene, når vi ønsker å sitte rolig i sofaen og slappe av, er altså utrolig krevende. Vi både håper og tror det går over, men det kan ta noe tid er jeg redd. Han har ikke finnet en fast Roplass på teppe el seng. Spretter bare opp og vil til oss. Kan invitere til bite i jakke-erme-lek på mannen min. Vilter. Vi har nå prøvd ulike varianter av når vi går kvelds-tur og lengde på turen, med tyggebein og uten tyggebein osv. Ingen forskjell virker det som. Når han var valp jobbet jeg litt med å holde han litt fast i fanget, og belønnet m godbit og brukte rooolig-ordet. Det virket i noe grad da. Kanskje gjeninnføre det? Han er forøvrig en fin kar ellers. Veldig rolig og fin hund på dagtid. Veterinær mener han er en skikkelig smarting. 
      Ønsker innspill på å få han rolig på kveldstid. Nedtrapping til legging. 
       
  • Nylig opprettede emner

×