Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferdsendring ved kastrering av gammel hund?


Bali
 Share

Recommended Posts

Har en 11 år gammel hannhund som må kastreres grunnet svulst, og lurer på om dette vil påvirke atferden/psyken til hunden i noen særlig grad? Eller er atferd så innlært hos en gammel hund at en ikke kan forvente noen endring? 

Min største bekymring er å få en usikker hund som den yngre hannhunden  begynner å herje med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte kastrere min trygge 9-åring pga testikkelkreft, og det endret ikke på noe i forholdet mellom han og unghunden. Det som endret seg var at det ble helt slutt på at fremmede hunder "kom fra intet" og føyk på han, og han ble litt mindre interessert i løpetisper. I tillegg er det min oppfatning at han ble daffere og tålte smerte dårligere, men det kan selvfølgelig ha andre årsaker, som alder og sykdomsutvikling.

Jeg tror at om du er tydelig på hva unghunden får lov til, så vil det gå helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder.

Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint.

Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren kjenner ikke hunden utover tannsjekk og vaksiner. Kastrering må jo til, hvis ikke gir jeg ham jo i praksis en dødsdom. Veterinæren var veldig tydelig på at han burde kastreres snarlig for å hindre spredning.

Han er en myk men ikke usikker type, håper han slipper å bli det på dine gamle dager. Den andre hunden er jo heller ikke ung (10 år over nyttår), så at dynamikken dem i mellom skal endre seg er kanskje ikke så sannsynlig? Det er jo i praksis den yngre som allerede bestemmer, dvs han velger soveplass med de deler matskål, bilbur osv helt uten problemer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/13/2019 at 5:00 PM, Bali skrev:

Kjekt å høre det ikke ble så mye endringer. Litt mindre interesse av løpske tisper og mindre hissig på andre hannhunder er ok. 

Kan jeg spørre om hvor raskt sykdommen utviklet seg på din? 

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JTT skrev:

Han var aldri hissig på andre hannhunder, det var fremmede hunder som absolutt skulle gruse han. 

Jeg antar du mener testikkelkreften? Det gikk under 6 uker fra begge testiklene var helt normale (sjekket hos dyrlegen) til den ene plutselig var mye større, og begge da ble fjernet ca 1 uke etterpå. Det jeg tenkte på med sykdomsutvikling og smerteterskel hos min er knyttet til spondylose. Kastreringen var ikke noe problem, så lenge steinene ligger i pungen er de jo lette å fjerne. Lykke til ❣️

Trodde din hadde fått spredning av testikkelkreften. Det er jo sjelden, så håper vår også slipper det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...