Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeangrep


Miloficent
 Share

Recommended Posts

https://www.nrk.no/ho/hunden-leo-ble-angrepet-pa-tur-til-barnehagen-1.14676801

Kort fortalt så ble denne hunden Leo angrepet utav det blå av en Staffordshire Bull Terrier. Eier til staffe sier at han brøyt seg utav hagen og at da tok instinktene over så fort han så en annen hannhund og begynte da å sloss. 

Samtlige hundeeiere jeg møter på har hatt en eller flere dårlige opplevelser med staffer. Enten ved at de har sett angrep eller har opplevd det selv med egen hund. Hvorfor er det sånn? Er det for «lett» å skaffe seg en staffe uten tilstrekkelig kunnskap om rasen? Samkjønnsaggresjon burde jo opplyses om av oppdretter. Hvorfor forteller da oppgitte staffeeiere te meg om «årh ja han/hun liker ikke samme kjønnet sitt lenger, dette skjedde i 1-2 årsalderen...»? Syns det er skikkelig dumt og går trolig hardt utover en rase som helst vil bli kvitt «kamphund» stempelet sitt.

Min hund er selv oppvokst med gode og trygge staffer. Syns bare det er skummelt å aldri vite hva som dukker opp rundt neste sving eller om eier har kontroll. Det gjelder forsåvidt bare ikke staffer, men alle slags hunder!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter flere utrivelige møter med staffer og ikke minst eierene deres så skygger jeg banen bare jeg ser noe som ligner på 200 m avstand.

Min hund ble angrepet av en av den nye naboens staffer i går. Hun m/ deltidssamboer har funnet ut at det er en god idé å la de tusle rundt løse. Dette på tross av at hun tidligere hadde fortalt at den ene "ikke var helt god" mens den sto på verandaen og glefset, bjeffet, frådet og knurret etter min. Det som var sjokkerende var hvor fort det gikk. Jeg rakk knapt å registrere hundene 15m unna når jeg kom rundt hjørnet ute før den kom susende og gikk rett i strupen på min. Det var ikke antydning til nøling. Jeg brølte, den nølte og jeg fikk kastet min opp på et bord rett ved. Når jeg, behersket, men i klartekst, sa at dette ikke var greit og at om de ikke hadde kontroll på hundene så måtte de ha dem i bånd, så sto samboeren og lo og benektet at det hadde skjedd noe. Når jeg da ble noe mer høyrøstet, fremdeles saklig og behersket, så så han bare "vi er jo voksne mennesker" - hva han nå enn mente med det. Hun sa ingenting. Men de fikk nå rasket med seg hundene og gikk.

Det er en komplett tragedie at disse hundene har blitt en av Norges mest populære raser. Jeg har ingenting i mot rasen i utgangspunktet, men så populær som den har blitt så havner den i hendene på folk som knapt skulle hatt hund og i enda mindre grad denne type hund. Og med en sånn popularitetsboom som vi ser nå så hiver det seg på oppdrettere som ikke skulle vært oppdrettere. Og hvem er det uegnede hundeeiere får kjøpt hund hos? Useriøse oppdrettere. De finner hverandre og det gjør hele situasjonen enda verre.

Jeg aner ikke hvorfor det er så mange bevisstløse hundeeiere som velger akkurat denne rasen. Føler den på noen måter har blitt den nye chihuahuaen eller yorkien for godt voksne damer (sikkert menn også - men jeg kan bare uttale meg om dem jeg har vært ute for) som ikke har snøring på hund eller rasen forøvrig. Problemet er at disse hundene har vesentlig mer skadepotensial. Verdens snilleste hunder mot mennesker inkludert barn, men bak i genene ligger det bevisst avl på aggresjon mot andre dyr og hunder. Noe som gjør at dette er hunder som trenger eiere med kunnskap.

Endret av tillien
  • Like 6
  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det begynner å bli i overkant normalt med aggressive staffer. Og det er skikkelig trist. Men jeg tror det er blitt så mye dårlig avl, de avler ikke på god nok mentalitet. For en staff er ikke en rase som starter bråk, men avslutter det. Samtidig som at man naturlig nok blr vite hva man har med å gjøre. 

Jeg har jo hatt to, min første var litt samkjønsaggresiv. Men det kom av at han ble angrepet av huskyer som valp. Min andre ville ikke gjort noen noe. 

Mens med caizer har jeg opplevd å få en staff som gikk rett i strupa på trening. Tror samtidig at mange staffeeiere er veldig usikre/blir usikre på oppførselen og korrigerer det ikke. Og da sammen med den mentaliteten... 

 

Kort sagt; jeg kjøper ikke staff igjen. Og synes det er trist at rasen blir ødelagt.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, jma said:

Noe av det verste som kan skje med en rase (min mening iaf) er å bli så populær som staffen har blitt de siste åra.. Jeg kjenner ikke til rasemiljøet, men ville tro at stor etterspørsel og popularitet gir mange fler useriøse oppdrettere. Jeg har dog ikke møtt noen aggressive staffer, bare møtt hyggelige og fine individer. Passerer ofte staffer i turområdene her, og de går alltid bare rett forbi. 

Jeg har truffet trivelige staffer jeg også, bare så det er sagt. I går gikk vi på en som var satt utenfor en butikk - midt blandt alle syklene i et sykkelstativ så den var umulig å se. Den satt nå bare der selv om min plutselig sto ansikt til ansikt med den. (dog kan man lure på hva eieren tenkte ved å sette den fra seg på en slik måte).

Det er selvsagt urettferdig å dømme en hel rase og deres eiere på bakgrunn av noen individer - og det gjør jeg egentlig ikke. Men når halvparten man møter (noe som ikke er en overdrivelse i mitt tilfelle) har åpenbare problemer, så tenker man uunngåelig bedre føre var osv... Det som nok kan være en medvirkende faktor for at folk opplever raser som så forskjellige er lokal avl. I en middels norsk by med noen 10 000 innbyggere så skal det ikke mer enn en eller to produktive dårlige oppdrettere til før man plutselig har 50 potensielt klin gærne hunder gående rundt, feks. Noe som vil merkes godt slike steder. Uten at jeg vet om det er tilfellet her. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...