Jump to content
Hundesonen.no

Alenetrening

Recommended Posts

Hei! Jeg har en valp på snart 5 mnd. som er helt fantastisk. Men vi sliter en del med alenetreninga. Han bor sammen med et annen hund, og vi bor i et kollektiv på 3 stk. Jeg hentet han da han var 12 uker, og vi fikk en god start på alenetreningen, og han kunne forrige uke være alene i ca. 2-3 timer. Ligge i bil går fint. Men nå har hunden han bor med reist på tur, og han begynner å bjeffe i buret allerede etter 2 minutter alene. Han er i et stort bur når han er alene, grunnet at begge hundene er hannhunder og vi ikke ønsker at det skal skje noe når vi ikke er tilstede. Jeg er student så han ligger maks hjemme i ca. 4 timer, og ettersom vi bor i kollektiv blir det ikke stort mer enn det med det første.. Det jeg lurte på, var om noen hadde noen tips til hvordan vi kan jobbe oss opp mot 4 timer, når han plutselig fikk dette tilbakefallet? 

 

Takk på forhånd! 🙂 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du bør nok starte helt fra starten uten den andre hunden, og bygge opp igjen. Forhåpentligvis vil det gå fortere enn første gangen. Men det er jo en ganske stor endring fra å være alene med en annen hund, og helt alene.

Når det gjelder bur, mistrives han mer der? Kan han ikke være løs, evt. bruke grinder til å beskytte steder han ikke må komme til, nå som den andre er borte? Og evt. hvert sitt rom når den andre kommer tilbake?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har tenkt en del på dette med å ha han løs, for han reagerer ikke om jeg går ut med søppel/post om han er løs, men jeg er redd for eventuelle ødeleggelser ettersom vi leier. Det går riktignok helt fint med bur i bil, og han slapper av godt der, så alternativt kan jeg ha han med meg, men ikke i disse varme dager. 

Det å ha dem på hvert sitt rom hadde vært et alternativ, men de er veldig glade i hverandre sitt selskap, så det å stenge dem på hvert sitt rom, blir jo i det store og det hele som å være helt alene? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Katrine1 skrev:

Jeg har tenkt en del på dette med å ha han løs, for han reagerer ikke om jeg går ut med søppel/post om han er løs, men jeg er redd for eventuelle ødeleggelser ettersom vi leier. Det går riktignok helt fint med bur i bil, og han slapper av godt der, så alternativt kan jeg ha han med meg, men ikke i disse varme dager. 

Det å ha dem på hvert sitt rom hadde vært et alternativ, men de er veldig glade i hverandre sitt selskap, så det å stenge dem på hvert sitt rom, blir jo i det store og det hele som å være helt alene? 

Det jeg gjorde med min var å sperre av et område med kompostgjerder. På det området han var løs var det ingenting han kunne ødelegge av typ sofa, stoler, gjenstander en glemmer å putte vekk osv. Evt kan du ha en barnegrind/kompostgjerde i døren sånn at hundene kan se hverandre, men ikke fysisk være med hverandre. Jeg gjorde det sånn veldig lenge og nå er han fri i hele leiligheten, sover for det meste og ødelegger ingenting. Anbefaler videokamera/app som du kan se hva hunden gjør mens du er borte - om du ikke har det fra før av☺️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.
    • Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%). Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle.  Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.  
    • Min egen erfaring som dyrepleier er at det er kjempebra med sekretærer. De tar gjerne telefoner, salg, innsjekk av pasienter , vask av utstyr etc. Så får dyrepleierne tid til å gjøre klinisk arbeid som tannrens, narkose etc. Alle de jeg har jobbet med har ikke hatt utdanning da. Men utdanning er sikkert nyttig. 
    • Hvor (hvilken kennel) kommer han fra? 😊
    • Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert? 
  • Nylig opprettede emner

×