Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skaffe seg brukshund med småbarn


Ravensburger
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å svare, for jeg har ikke barn og ikke holder jeg på med ipo. Men jeg har bruksschäfer, og driver med redning(NRH), så det kan kanskje sammenlignes litt. Er jo andre i miljøet med både brukshund og småbarn. Noen klarer bedre å kombinere det enn andre. Er jo stor forskjell på hvor mye støtte og forståelse det er å finne hos partneren. Det er f.eks. ikke så lett å bruke hver bidige søndag på å trene hund i skogen mens konen/mannen har ansvar for barnene. 

Så bør man kanskje tenke litt på hvilke linjer/kombinasjoner man går for når man velger hund. Med barn i hus som tar med seg andre barn hjem på besøk etc. så må man jo ha en hund som takler det osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Ravensburger said:

Noen småbarnsmødre eller pappaer som har kjøpt seg brukshund for lydighet, ipo lignende. Tenker bruks Schæfer. 

Hvordan har det gått å kombinere? Treningstid, konkurranser og så videre.

Ser ikke mange familiefolk som holder på.med sporten.

Hører gjerne andre sine erfaringer:) 

 

Jeg har 2 korthårshollendere. Hovedplanen er IGP, men siden det er en omfattende sport med visse elementer som er vanskelig å trene alene så trener og konkurrerer vi også i lydighet bla, kanskje andre ting og. Det er forsåvidt likt som før jeg fikk barn. Jeg kan ikke påstå at jeg får trent like mye som før, spesielt ikke type fellestreninger, kurs osv, men nå er jeg stort sett alene med sønnen og har lite tilgang til barnevakt osv så ja. Han er også veldig ung enda og ikke spesielt enkel og ta med rundt, så jeg har ikke orket å styre med det mer enn nødvendig siden det bare blir mer stress enn gøy. Hadde vi vært to omsorgspersoner her hjemme kan jeg ikke se for meg at det skulle vært store begrensninger ifht uten barn. Treninger/kurs er jo ofte på kveldstid, evt noe helg, så noen timer fri ut av huset her og der må man vell kunne forvente for begge parter.?

Kjenner ellers mange familiemennesker som er veldig aktiv i sport og miljøet. Noen har det som felles interesse, andre ikke. Det ser nå ut til å være fullstendig gjennomførbart, om man vil. Men det kommer jo sikkert helt an på hvilke andre ting man har å prioritere i mellom og ikke minst egen interesse/motivasjon og ork ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode og raske svar! Det er jo så klart individuelt. I treningsgruppa mi er det kun voksne folk uten barn eller har eldre barn. Det er jo utrolig kjekt på treninga men å trene en hund til prøver da er det  så utrolig mye arbeid utenom også. En liten fulltidsjobb ;) Så tenker jeg også på hvor prioriteringene ligger, vil jeg på treningshelg med voffsen eller vil jeg på fotbalturne med barna :)

Dere har gitt meg noe å tenke på, tusen hjertelig takk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg kjenner som har prøvd dette har endt opp med omplassering. Det er såpass tidskrevende å trene hund, ihvertfall om du ønsker å ha større mål.  Babyer og små barn tar jo  nesten all fritid, så da må du enten ha adhd :P  eller en grei partner som gir deg "fri" til å trene hund, eller ta med barna omkring på hundetreninger. Jeg har sett mange barn på trening, men de er gjerne eldre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere varianter her. Først og fremst registrerer jeg at enkelte barneforeldre plutselig blir utilgjengelige for alt og går rundt som spøkelser, mens andre ser ut til å ha nærmest samme kapasitet som tidligere. Folk er forskjellige, par er forskjellige og unger er forskjellige. Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet :)

Jeg har inntrykk av at de som lettest begynner å slite, inkludert hunden, er de som har vært alene med hund som de har brukt mye tid på og som så plutselig blir foreldre. Jeg kjenner imidlertid flere som har anskaffet seg hund når det minste barnet er et par-tre år gammelt, og det har vel stort sett gått greit nok selv om jeg ser for meg et par hunder som kanskje burde fått litt mer oppmerksomhet. 

Sum a summarum: Folk, par, unger og hunder er forskjellige. Andres erfaringer kan være helt meningsløse enten de er positive eller negative. Dere må kjenne dere selv, være ærlige og er dere i tvil så vent et par år og gjør en ny vurdering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, tillien said:

Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet :)

Den traff godt, på en god måte! Lyst er en ting men vett et helt annet! Takk alle for gode svar. 

Det skal også sies at jeg har ingen høye mål for konkurranse. Målet er å ha en god hund å trene og å ha et hobby. Savner det sårt etter at jeg ble mor at hobbyen ble borte plutselig, men tror også at det er viktig å prioritere seg selv av og til slik at man ikke blir en skygge av seg selv, men hobby og hobby er forskjellige ting, fungerer litt dårlig å sette hunden inni garasje i et par måneder når det er mindre med tid ;)

Takk for råd alle sammen, setter virkelig pris på det ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen. :P

Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...