Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Å skaffe seg brukshund med småbarn

Recommended Posts

Noen småbarnsmødre eller pappaer som har kjøpt seg brukshund for lydighet, ipo lignende. Tenker bruks Schæfer. 

Hvordan har det gått å kombinere? Treningstid, konkurranser og så videre.

Ser ikke mange familiefolk som holder på.med sporten.

Hører gjerne andre sine erfaringer:) 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå er jeg kanskje ikke den rette til å svare, for jeg har ikke barn og ikke holder jeg på med ipo. Men jeg har bruksschäfer, og driver med redning(NRH), så det kan kanskje sammenlignes litt. Er jo andre i miljøet med både brukshund og småbarn. Noen klarer bedre å kombinere det enn andre. Er jo stor forskjell på hvor mye støtte og forståelse det er å finne hos partneren. Det er f.eks. ikke så lett å bruke hver bidige søndag på å trene hund i skogen mens konen/mannen har ansvar for barnene. 

Så bør man kanskje tenke litt på hvilke linjer/kombinasjoner man går for når man velger hund. Med barn i hus som tar med seg andre barn hjem på besøk etc. så må man jo ha en hund som takler det osv.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Ravensburger said:

Noen småbarnsmødre eller pappaer som har kjøpt seg brukshund for lydighet, ipo lignende. Tenker bruks Schæfer. 

Hvordan har det gått å kombinere? Treningstid, konkurranser og så videre.

Ser ikke mange familiefolk som holder på.med sporten.

Hører gjerne andre sine erfaringer:) 

 

Jeg har 2 korthårshollendere. Hovedplanen er IGP, men siden det er en omfattende sport med visse elementer som er vanskelig å trene alene så trener og konkurrerer vi også i lydighet bla, kanskje andre ting og. Det er forsåvidt likt som før jeg fikk barn. Jeg kan ikke påstå at jeg får trent like mye som før, spesielt ikke type fellestreninger, kurs osv, men nå er jeg stort sett alene med sønnen og har lite tilgang til barnevakt osv så ja. Han er også veldig ung enda og ikke spesielt enkel og ta med rundt, så jeg har ikke orket å styre med det mer enn nødvendig siden det bare blir mer stress enn gøy. Hadde vi vært to omsorgspersoner her hjemme kan jeg ikke se for meg at det skulle vært store begrensninger ifht uten barn. Treninger/kurs er jo ofte på kveldstid, evt noe helg, så noen timer fri ut av huset her og der må man vell kunne forvente for begge parter.😊

Kjenner ellers mange familiemennesker som er veldig aktiv i sport og miljøet. Noen har det som felles interesse, andre ikke. Det ser nå ut til å være fullstendig gjennomførbart, om man vil. Men det kommer jo sikkert helt an på hvilke andre ting man har å prioritere i mellom og ikke minst egen interesse/motivasjon og ork 😊

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tusen takk for gode og raske svar! Det er jo så klart individuelt. I treningsgruppa mi er det kun voksne folk uten barn eller har eldre barn. Det er jo utrolig kjekt på treninga men å trene en hund til prøver da er det  så utrolig mye arbeid utenom også. En liten fulltidsjobb ;) Så tenker jeg også på hvor prioriteringene ligger, vil jeg på treningshelg med voffsen eller vil jeg på fotbalturne med barna :)

Dere har gitt meg noe å tenke på, tusen hjertelig takk 🤗

Share this post


Link to post
Share on other sites

De jeg kjenner som har prøvd dette har endt opp med omplassering. Det er såpass tidskrevende å trene hund, ihvertfall om du ønsker å ha større mål.  Babyer og små barn tar jo  nesten all fritid, så da må du enten ha adhd :P  eller en grei partner som gir deg "fri" til å trene hund, eller ta med barna omkring på hundetreninger. Jeg har sett mange barn på trening, men de er gjerne eldre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har sett flere varianter her. Først og fremst registrerer jeg at enkelte barneforeldre plutselig blir utilgjengelige for alt og går rundt som spøkelser, mens andre ser ut til å ha nærmest samme kapasitet som tidligere. Folk er forskjellige, par er forskjellige og unger er forskjellige. Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet :)

Jeg har inntrykk av at de som lettest begynner å slite, inkludert hunden, er de som har vært alene med hund som de har brukt mye tid på og som så plutselig blir foreldre. Jeg kjenner imidlertid flere som har anskaffet seg hund når det minste barnet er et par-tre år gammelt, og det har vel stort sett gått greit nok selv om jeg ser for meg et par hunder som kanskje burde fått litt mer oppmerksomhet. 

Sum a summarum: Folk, par, unger og hunder er forskjellige. Andres erfaringer kan være helt meningsløse enten de er positive eller negative. Dere må kjenne dere selv, være ærlige og er dere i tvil så vent et par år og gjør en ny vurdering. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 hours ago, tillien said:

Hvordan dere er er det bare dere og de rundt dere som kan svare på, men det er nok viktig å være veldig ærlig med seg selv og ikke la lysten overstyre vettet :)

Den traff godt, på en god måte! Lyst er en ting men vett et helt annet! Takk alle for gode svar. 

Det skal også sies at jeg har ingen høye mål for konkurranse. Målet er å ha en god hund å trene og å ha et hobby. Savner det sårt etter at jeg ble mor at hobbyen ble borte plutselig, men tror også at det er viktig å prioritere seg selv av og til slik at man ikke blir en skygge av seg selv, men hobby og hobby er forskjellige ting, fungerer litt dårlig å sette hunden inni garasje i et par måneder når det er mindre med tid ;)

Takk for råd alle sammen, setter virkelig pris på det ❤️ 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen. :P

Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Gratulerer! Bursdag samme dag som min, håper jeg får beholde henne like lenge 😍
    • Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) 😍
    • Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 
    • Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller.  Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden. Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.
  • Nylig opprettede emner

×