Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 6,5 mnd, og nå har roomie fått seg valp på 13 uker. Vi bor i leilighet med soverom i hver vår ende og kjøkken, stue og gang i mellom. Min valp sover på mitt rom og er også der inne når hun er alene på dagtid. 

Hvordan er det best å gå fram med å la valpene bli kjent med hverandre, og få de til å fungere bra sammen i hverdagen? Jeg er så utrolig glad for hvor behagelig min er å ha med å gjøre, så jeg vil gjøre alt for at hun fortsetter å være sånn ? 

De fikk hilse litt på hverandre ute tidligere og det gikk fint, men når vi kom opp i leiligheten gikk jeg inn på rommet mitt med min og så fikk hun ligge der med halvåpen dør mens den andre var i stua. Leiligheten har alltid vært et sted hvor vi slapper av og er rolige, herjing driver vi med i stallen og ute, og jeg vil helst fortsette med det.

Alle tips på hvordan man skal gjøre det med to valper/unghunder i hus mottas! Hvor mye bør de få være sammen, hvor ‘’farlig’’ er aldersforskjellen, er det dumt å ha den yngste i bur med den eldre løs i samme rom? osvosvosv

 

Skrevet

Jeg ville nok investert i kompostgjerder eller lignende, så man kan dele stua i to, og ha en valp på hver side. Eventuelt kan man sette de fast i bånd sånn at de ikke når hverandre. Spesielt hvis de egentlig er trøtte, men trenger hjelp til å holdes i ro. Jobbe masse med stasjonstrening, altså at hver valp har en seng/et teppe de kan gå til og bli på. Når de kan det ordentlig kan dere gi de beskjed om å gå og legge seg, og så blir de der. Vær konsekvent på at leking ikke er lov inne, avbryt hver gang. 

Hvis de klarer å leke fint, er det fint at de får gjøre det (ute, selvfølgelig). Jeg vet ikke hvor stor roomies valp blir i forhold til Salka, men om det er veldig stor forskjell må man være ekstra forsiktig. 

Jeg ville trent på å leke med begge på en gang, og å ha gi mat fra hendene til begge, mens de sitter ved siden av hverandre. Lære de med en gang at begge får mat/ha det gøy, og at de ikke trenger å sloss om det. Ikke la den ene stjele fra den andre.

Jeg ville nok ikke hatt en i bur og en løs, uansett hvilken, med mindre jeg var helt sikker på at det ikke kunne oppstå skader. Jeg krisemaksimerer kanskje og ser for meg at de prøver å leke, men velter buret, eller at den ene prøver å tygge seg ut og knekker flere tenner. Det siste der gjorde onkelen min sin hund, så jeg synes bur er litt skummelt hvis jeg ikke kan passe på. Min egen bet på sprinkler da hun var liten, og munnen ble sittende fast vid åpen. Hvis mamma ikke hadde vært i nærheten kunne det nok gått ganske ille.

  • Like 1
Skrevet

Takker så mye for svar. Jeg får bare ta det litt roligere noen dager. Er endel som skjer her de neste dagene, så blir umulig å følge med så nøye som jeg håpet. Jeg tar til meg rådene og skal følge de opp så snart det roer seg litt her. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...