Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 6,5 mnd, og nå har roomie fått seg valp på 13 uker. Vi bor i leilighet med soverom i hver vår ende og kjøkken, stue og gang i mellom. Min valp sover på mitt rom og er også der inne når hun er alene på dagtid. 

Hvordan er det best å gå fram med å la valpene bli kjent med hverandre, og få de til å fungere bra sammen i hverdagen? Jeg er så utrolig glad for hvor behagelig min er å ha med å gjøre, så jeg vil gjøre alt for at hun fortsetter å være sånn ? 

De fikk hilse litt på hverandre ute tidligere og det gikk fint, men når vi kom opp i leiligheten gikk jeg inn på rommet mitt med min og så fikk hun ligge der med halvåpen dør mens den andre var i stua. Leiligheten har alltid vært et sted hvor vi slapper av og er rolige, herjing driver vi med i stallen og ute, og jeg vil helst fortsette med det.

Alle tips på hvordan man skal gjøre det med to valper/unghunder i hus mottas! Hvor mye bør de få være sammen, hvor ‘’farlig’’ er aldersforskjellen, er det dumt å ha den yngste i bur med den eldre løs i samme rom? osvosvosv

 

Skrevet

Jeg ville nok investert i kompostgjerder eller lignende, så man kan dele stua i to, og ha en valp på hver side. Eventuelt kan man sette de fast i bånd sånn at de ikke når hverandre. Spesielt hvis de egentlig er trøtte, men trenger hjelp til å holdes i ro. Jobbe masse med stasjonstrening, altså at hver valp har en seng/et teppe de kan gå til og bli på. Når de kan det ordentlig kan dere gi de beskjed om å gå og legge seg, og så blir de der. Vær konsekvent på at leking ikke er lov inne, avbryt hver gang. 

Hvis de klarer å leke fint, er det fint at de får gjøre det (ute, selvfølgelig). Jeg vet ikke hvor stor roomies valp blir i forhold til Salka, men om det er veldig stor forskjell må man være ekstra forsiktig. 

Jeg ville trent på å leke med begge på en gang, og å ha gi mat fra hendene til begge, mens de sitter ved siden av hverandre. Lære de med en gang at begge får mat/ha det gøy, og at de ikke trenger å sloss om det. Ikke la den ene stjele fra den andre.

Jeg ville nok ikke hatt en i bur og en løs, uansett hvilken, med mindre jeg var helt sikker på at det ikke kunne oppstå skader. Jeg krisemaksimerer kanskje og ser for meg at de prøver å leke, men velter buret, eller at den ene prøver å tygge seg ut og knekker flere tenner. Det siste der gjorde onkelen min sin hund, så jeg synes bur er litt skummelt hvis jeg ikke kan passe på. Min egen bet på sprinkler da hun var liten, og munnen ble sittende fast vid åpen. Hvis mamma ikke hadde vært i nærheten kunne det nok gått ganske ille.

  • Like 1
Skrevet

Takker så mye for svar. Jeg får bare ta det litt roligere noen dager. Er endel som skjer her de neste dagene, så blir umulig å følge med så nøye som jeg håpet. Jeg tar til meg rådene og skal følge de opp så snart det roer seg litt her. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...