Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 6,5 mnd, og nå har roomie fått seg valp på 13 uker. Vi bor i leilighet med soverom i hver vår ende og kjøkken, stue og gang i mellom. Min valp sover på mitt rom og er også der inne når hun er alene på dagtid. 

Hvordan er det best å gå fram med å la valpene bli kjent med hverandre, og få de til å fungere bra sammen i hverdagen? Jeg er så utrolig glad for hvor behagelig min er å ha med å gjøre, så jeg vil gjøre alt for at hun fortsetter å være sånn ? 

De fikk hilse litt på hverandre ute tidligere og det gikk fint, men når vi kom opp i leiligheten gikk jeg inn på rommet mitt med min og så fikk hun ligge der med halvåpen dør mens den andre var i stua. Leiligheten har alltid vært et sted hvor vi slapper av og er rolige, herjing driver vi med i stallen og ute, og jeg vil helst fortsette med det.

Alle tips på hvordan man skal gjøre det med to valper/unghunder i hus mottas! Hvor mye bør de få være sammen, hvor ‘’farlig’’ er aldersforskjellen, er det dumt å ha den yngste i bur med den eldre løs i samme rom? osvosvosv

 

Skrevet

Jeg ville nok investert i kompostgjerder eller lignende, så man kan dele stua i to, og ha en valp på hver side. Eventuelt kan man sette de fast i bånd sånn at de ikke når hverandre. Spesielt hvis de egentlig er trøtte, men trenger hjelp til å holdes i ro. Jobbe masse med stasjonstrening, altså at hver valp har en seng/et teppe de kan gå til og bli på. Når de kan det ordentlig kan dere gi de beskjed om å gå og legge seg, og så blir de der. Vær konsekvent på at leking ikke er lov inne, avbryt hver gang. 

Hvis de klarer å leke fint, er det fint at de får gjøre det (ute, selvfølgelig). Jeg vet ikke hvor stor roomies valp blir i forhold til Salka, men om det er veldig stor forskjell må man være ekstra forsiktig. 

Jeg ville trent på å leke med begge på en gang, og å ha gi mat fra hendene til begge, mens de sitter ved siden av hverandre. Lære de med en gang at begge får mat/ha det gøy, og at de ikke trenger å sloss om det. Ikke la den ene stjele fra den andre.

Jeg ville nok ikke hatt en i bur og en løs, uansett hvilken, med mindre jeg var helt sikker på at det ikke kunne oppstå skader. Jeg krisemaksimerer kanskje og ser for meg at de prøver å leke, men velter buret, eller at den ene prøver å tygge seg ut og knekker flere tenner. Det siste der gjorde onkelen min sin hund, så jeg synes bur er litt skummelt hvis jeg ikke kan passe på. Min egen bet på sprinkler da hun var liten, og munnen ble sittende fast vid åpen. Hvis mamma ikke hadde vært i nærheten kunne det nok gått ganske ille.

  • Like 1
Skrevet

Takker så mye for svar. Jeg får bare ta det litt roligere noen dager. Er endel som skjer her de neste dagene, så blir umulig å følge med så nøye som jeg håpet. Jeg tar til meg rådene og skal følge de opp så snart det roer seg litt her. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...