Tannstell, Petosan (sorbitol) og mye tannstein
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt. -
Har du jobbet noe med å legge grunnlag for alene trening? Hvis han har hylt og skreket når du hat gått fra en times tid tidligere, hva har du gjort med det? Hvilken rutine har du før du går fra ham? Hunder er vanedyr. Siden du nevner "boka" så antar jeg du har lest om å lufte og aktivisere valpen så den er sliten, gi den et trygt område og noe å tygge på? Sett gjerne på radio eller TV så han har lyd rundt seg. Men hvis du jobber fulle dager så er det alt for tidlig uansett å gå fra valpen en hel dag nå. Jeg ville helt ærlig vurdert å levere hunden tilbake. Hvis du ikke har noen til å hjelpe deg med å korte inn alenetiden, lufte innimellom og sånt, så er det alt for tidlig for en så liten valp å være alene en arbeidsdag. Er det noen i nabolaget som kan hjelpe? Dette må jobbes in gradvis. Til tross for at vi allerede hadde en hund som var trygg alene hjemme tok det 6 mnd før vår andre hund kunne være alene tilnærmet en full arbeidsdag. De færreste har mulighet til å være hjemme i 6 mnd med en valp, men da krever det at man har en plan, mulighet til å ha med valpen på jobb, halve dager, naboer, familie eller venner som kan passe og lufte litt, osv. Er man alene og ikke har det nettverket så tenker jeg at da passer det ikke å ha hund i denne fasen av livet.
-
Min valp(15 uker) hyler og skriker når han er hjemme. Jeg starter i jobb nå, og han MÅ lære seg å være alene. Jeg har prøvd etter boka (10 sek utenfor døra, inn, ikke ros, 20 sek, inn....) Dette funker, men går det over minutter begynner han å hyle. Han er fritt i leiligheten. Også prøvd bur/mindre område, men samme utfall - værre med bur. "Boka" sier jeg ikke må la han være alene og hyle, da kan han få større problemer. Men jeg MÅ jo gå snart. (Og ja, jeg har dratt fra han for korte turer- 1 time) Prøvd å filme, og han gir seg ikke etter 30 min..han holder på til jeg kommer tilbake. Hva gjør jeg??? Jeg har ingen til å passe han.. -
Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss. -
Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.