Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund

Recommended Posts

Hei. Jeg har en snill og trygg Berner Sennen hannhund på 2 1/2 år. Jeg vurderer å kastrere han da han er veldig vaktsom- hvis man kan si det sånn. han angriper ingen men girer seg veldig opp ovenfor naboer og andre ved å bruke mye bjeffing og kan virke «truende» på uvitende folk- til tross for at han overhode ikke er ute etter å angripe eller skade noen. 

Håpet er å få en litt roligere hund ved kastrering. Vi har forsøkt kjemisk kastrering- noe som har fungert, men det er kostbart over tid. 

 

Er sjangsen for at han demper seg litt mtp bjeffing og « vaktinnstinkt» ved å bli kastrert? 

Hilsen glad hundeeier. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er absolutt en sjanse for at det vil hjelpe, da det godt kan være hormoner og "markeringsbehov" som gjør han bråkete. Men jeg ville tenkt nøye gjennom det.

Bieffektene av kastrering kan være store, både fysisk og psykisk. Det er en omfattende greie, og dersom hunden har det bra ville jeg nok sett på andre alternativer for å korrigere adferden - han er fremdeles en ung hund, og man kan komme veldig langt med godt arbeid! Det høres jo ikke ut som et aggressivt vesen på det du skriver, men dere kjenner han selvsagt best.

Anbefaler å ta en prat med dyrlegen. Kjemisk kastrering er ikke alltid en god indikasjon på hvordan en kirurgisk kastrering vil fungere (les her), men dette kan dyrlegen selvsagt mye mer om enn meg. Ellers synes jeg denne har mye fin informasjon.

Etter hva jeg vet er det litt forskjell på dyrleger og hvilke kriterier og prosedyrer de har for å kastrere uten medisinsk grunnlag. Har inntrykk av at det går mest på dyrets velferd hos de aller fleste, så det kan også være vanskelig å få gjort så lenge han har det bra - men jeg hører rykter om at mange gjør det allikevel.

Lykke til! Håper dette var til litt hjelp. :)

  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om kjemisk kastrering hjelper, så ville jeg vurdert kirurgisk. Gry Løberg/manimal er ikke en seriøs kilde for meg.

Har selv kastrert hund(ene) mine kjemisk siden de var unge (mellom 1-2 år), og holdt de på dette siden. Den ene er nå 7 år, den andre ble 5 år (nettopp avlivet pga sykdom). 

På mine så opplevde jeg ikke mindre utagering mot folk, fe og andre hunder. De var som de var, liksom.

Grunnen til at jeg kastrerer, er for å stoppe markering inne, og stress ved løpetid hos nabohunder. Funker krutt på det.

Opplever ingen negative effekter av kastreringen.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

Jeg har kastrert og kan si at det er mye og se etter.

Ting kan faktisk bli verre også, det kan også gå bra en tid og så gå nedover, det gjorde det er på en måte, han er blitt hysterisk redd for andre hunder, før kastrering var han vaktsom, men nå er det full baluba og veldig dumt at han slipper ned rullegardin over øynene og er så redd. 

Pelsen hans er litt mer ullete nå enn før, han har veldig fin pels som ikke hadde problemer før, men nå er underulla litt tovete og den kladder seg spesielt i buksebeina bak. Så litt mer pels stell enn før også. 

Så jeg ville prøvd lengre om kjemisk har så god effekt. Det kan snu over lengre tid. 

 

  • Like 1
  • Thanks 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
5 minutes ago, MissHeike said:

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig. 

 

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Akkurat nå, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

Bekymringsverdig er det jo likevel. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, simira skrev:

Det er enkelte miniatyrhundraser/småhunder som har problemer med markering inne, dessverre.

👆

what she said

det handler veldig lite om avlæring, er heller det at innetissere ligger i generasjon etter generasjon hos mange små raser. Er ikke uten grunn at det selges mye «magebelter» til småhunder.

Med chip opphører markeringen inne straks chipen begynner å virke, uten at vi gjør noe. Når effekten går ut etter rundt ett år, starter markeringen inne igjen. Slik har det vært i alle år. 

Var kun den ene som konsekvent markerte inne, men vi valgte å chippe begge hannhundene da den andre gjorde det sporadisk, og gjerne i sammenheng med den notoriske.

de ukene mellom at en chip gikk ut, og neste «slo inn», så gjorde/gjør vi aldri noe fuzz av markeringen inne. Ingen kjefting, ingen belønning for å tisse ute, ikke noe. Vi bare tørker opp og venter.

Når chipen begynner å virke, så stopper markeringen av seg selv. Like magic🧚‍♀️🎩

er den notoriske vi har igjen nå, så vi blir å fortsette med chip så lenge det er behov. Er også mulig å kastrere kirurgisk, men blir liksom med en chip hvert år, er enklest

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 timer siden, MissHeike skrev:

 

Hva slags hunder har du at du ikke klarer å lære dem  å ikke markere inne? Er det ett vanlig problem så er det litt bekymringsverdig

 

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

Til TS; før du kastrerer hunden, vær mer enn bare rimelig sikker på at det ikke er usikkerhet som gjør at han utagerer. Kastrerer man en usikker hund, er det så godt som garantert å gjøre vondt verre og da er det ingen vei tilbake.. Kastrering bør egentlig bare utføres på helt mentalt sterke individer. 

Endret av QUEST
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, QUEST skrev:

Få deg miniatyr eller italiener/whippet hannhunder, gjerne ett par stk. eller kombinert med tispe, så kan vi  komme tilbake til saken.. ;) Helt seriøst; markering innendørs er velkjent når det kommer til de ovennevnte raser dessverre.. Etter min mening burde det så absolutt vært tatt hensyn til problemet i avlen men med  tanke på hvordan andre problemer blir ‘oversett’ så er jeg ikke særlig optimistisk.. Tro meg, det er ikke ‘bare’ å følge med eller lære dem at markering innendørs er no,no.  Kastrering kan hjelpe på markering, det behøver dog ikke ha noen positiv effekt. 

 

Ja okay, heldigvis er ingen av de raser for meg. Men det er jo det jeg mener, at det burde jo bli tatt hensyn til i avlen. Litt som folk som avler på redde hunder og sier "rasen skal være reservert" Men det er nok ikke fikset med en gang nei, det er ikke så enkelt i livet som det noen ganger virker som på papiret.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 20.10.2018 at 11:35 PM, julnil skrev:

 

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
12 timer siden, tonjek skrev:

Hvorfor kastrerer du ikke kirurgisk? Må da være bedre å snippe ballene og være ferdig med det, enn å tulle til hormonene flere uker hvert eneste år? Kjemisk kastrering er vel heller ikke anbefalt som en permanent løsning?

 

 

Til TS; hvis kjemisk kastrering hjelper, er det en sjanse for at kirurgisk kastering hjelper også. Men det er ikke sikkert, så det er en risiko å ta. 

Elendig prioritering og dårlig langsiktig planlegging 😂

  • Haha 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei!  Selger et helt nytt rosa Pomppa Toppa dekken i str. 40cm. Nypris 700,- Selges for 550,- evt kom med bud.  Selges da det ble akkurat litt for lite til hunden min. Sender gjerne mot frakt! 😃  Får dessverre ikke lagt ut bilde.   
    • Takk for svar 😊 Han er nok bare litt typisk unghund, er vel kanskje jeg som ikke helt vet hva jeg kan forvente når det er første hunden. Det går seg nok til etterhvert, vi skal prøve å trene litt på avstand og se om det bedrer seg. Han er jo flink til mye annet og lærer fort, så vil tro det er bedring i sikte litt lengre frem😊
    • Det kan være begge deler, jeg ville uansett jobbet med det. Selv om det er spøkelsesalder og ikke usikkerhet så kan det sette seg om det ikke jobbes med, og hunden er i en sårbar alder der ting kan sette seg for resten av livet. Om hundetreneren har god kompetanse på adferd og språk, og har sett hunden i disse situasjonene, så ville jeg nok stolt mer på treneren enn dyrlegen.
    • Veldig enig med Tillien her altså. Selv om begge næringene ikke er "nødvendig" sånnsett (satt på spissen, noen må spise kjøtt og har få alternativer som lar de leve et normalt liv osv) så mener jeg pelsnæringen ligger på bunn av hva jeg anser som "nødvendig". Det ER ikke nødvendig med pels. Kanskje de som har en annen tankegang kan fortelle meg hva som isåfall ER nødvendig med den? JEG synes personlig ikke at produksjonsdyr den dag idag har et godt liv eller et fullverdig liv med alt det dyr fortjener å få. Jeg har planer om å kutte ned på kjøtt og prøve å bli enda mer bevisst på hva jeg spiser og hvor det kommer fra nettopp fordi jeg ikke synes vi gjør en god nok jobb slik ting foregår idag, og jeg vil derfor prøve å holde meg unna det som best jeg kan - og da må jeg starte ett sted.  Man må starte ETT sted og da synes jeg ABSOLUTT at pelsnæringen er plassen å begynne. Jeg synes det er lavmål å holde så intelligente og aktive dyr som har et så stort behov for å kunne utfolde seg for å fungere normalt i små nettingbur, og for meg kan ikke NOE som helst rettferdiggjøre måten dyr i pelsindustrien blir holdt på idag.
    • Hei igjen🙈 blir noen spørsmål her fra meg, men er så greit å få høre andres erfaringer 😊 har en sheltie på seks måneder. De siste ukene har han begynt å bjeffe noe veldig mot fremmede som kommer plutselig på. Kan fint være i sentrum uten bjeff, men nåde de som møter på oss i skogen. Nå har det gått over til både bjeff og knurr. Jobber med meldetrening, men er så redd han skal forbli sånn redd for ukjente resten av livet🙈 han kan av og til bort for å lukte, men trekker seg unna hvis de beveger seg. Mens andre ganger er han tillitsfull og hilser fint. Kan dette være spøkelsesalder og gå over av seg selv? 🤞🏻 Dyrlegen mente det, mens hundetreneren mente han var en veldig usikker hund og at jeg må jobbe hardt med han. 
  • Nylig opprettede emner

×