Gå til innhold
Hundesonen.no

Lavt stoffskifte hos brukshund


Barras
 Share

Recommended Posts

Hei

Noen som har erfaring med lavt stoffskifte hos aktive hunder?

Har en Riesenschnauzer "på prøve" som vi ønsker å ta over, men som har lavt stoffskifte og går på tabletter for det. Generelt i fin form, men blir litt usikker når jeg leser:

Man skal imidliertid være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som brukshund, da en hund som går på tyroxintabletter ikke vil ha samme muligheten til å regulere sitt tyroxinnivå i forhold til aktiviteten som en normal hund ha

Er innimellom på lengre turer, kan fint finne på å gå 14 timer på en dag uten noe særlig med pauser, eller dra på telttur med lange etapper flere dager etter hverandre hvor jeg vil ha en hund som kan trekke på ski eller bære mye i kløven. Vil det i det hele tatt gå med en hund som får medisiner for lavt stoffskifte? Vil jo ikke variere ganske mye hvor aktive vi er, avhengig av om vi er i "jobbhverdagen" eller tar en langtur på fjellet en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Endret av Barras
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Jeg betaler 80 kr for pillene (holder 1,5-2 mnd eller noe?). Blodprøver er 1400-ish når stoffskiftet sjekkes. Dette går jo ikke innunder forsikringen siden det er en eksisterende sak (pluss at det er under egenandelsbeløpet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

kommer an på str på hunden og dose. Forthyron er litt dyrere enn Levaxin som ble gitt tidligere. Tror jeg betalte 450 kr for 250 tabletter til min og det holdt i drøye 2 mnd. Tok èn blodprøve ett år etter at diagonsen var satt, doseringen virket riktig så da sjekket vi ikke mere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Vi tar en ny blodprøve på ho, og en konsultasjon hos veterinær, så får vi se hva de sier. Står nå å faller på:

- Hva er risikoen for eventuelle senskader som kan bli veldig kostbare? (Siden vi ikke får forsikret stoffskifte-relaterte problemer)

- Hva er risikoen for at hunden ikke vil mer mens vi står midt på vidda - 2 dager fra nærmeste vei? Og om det isåfall er noe annet vi kan gjøre enn å legge ho på pulken / oppi sekken

 

Grøsser med tanke på å gå 3 mil med en Riesenschnauzer i sekken... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? Se dere om etter en annen hund. Mtp. bruk trenger dere en frisk og aktiv hund som orker og tåler lange turer. En riesen er ikke akkurat noen liten hund, så om den plutselig ikke vil mer, er det ikke bare å ta den under armen heller liksom. 

Kanskje en pensjonert husky som ikke fungerer i spann eller noe sånt kunne vært noe i stedet? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.10.2018 at 10:52 AM, mushi skrev:

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter. 

Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel. 

Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover. 

Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt når man "må", men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål :) 

Endret av Anooni
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...