Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrmengde valp

Recommended Posts

Jeg fôrer med provit nå, og har til nå fôret tre måltider pr dag. Han vokser veldig mye, og selv om vi trener endel og han får endel godbiter (veldig små) så er han mye sulten. Til nå har jeg ikke veid maten, men heller gitt sånn at han blir mett. Jeg lurer på om han kanskje får litt mye. Han har blitt litt rundere, og jeg vil ikke at han skal bli tykk, men samtidig så føles det feil å ikke gi han til han blir mett og. Hvis jeg skal fôre etter hold som er det mest fornuftige og gi litt mindre enn jeg har gjort så er han fortsatt sulten når han har fått kveldsmat. Hva gjør dere på valper? Han er 12 uker. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min er ekstremt matvrak og elsker virkelig maten sin (råfôrer også), og jeg har aldri prøvd å la han spise seg helt mett, det vet jeg hadde blitt alt for mye mat rett og slett. 
Og er generelt nøye på vekten på min hund (men synes ikke små valper skal være skikkelig slanke, men ikke runde heller, gjelder å prøve seg litt frem). Jeg tar det også på feelingen ang mengde.

Har ikke brukt så mye annet enn V&H til han vi har nå foreløpig, men til forrige som også var glupsk, hjalp det mye på metthetsfølelsen at han fikk råfôr i form av større biter/stykker i tillegg. 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg som har golden høres det helt fjernt ut å fore til hunden virker mett hvis det er noen trøst :P Ville foret etter hold, mange hunder som er glupske og eter mer enn de trenger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, jeg tror ikke jeg har råfóret valp før, og på tørrfór er det liksom så og så mye man skal gi mens på råfór må man se det litt mer an føler jeg. Da vet jeg at jeg med god samvittighet kan veie maten og gi han det han skal ha og heller følge med vekten. Jeg vil ikke at han skal bli tykk, men såklart ikke for tynn heller. Får bare fóre etter hold :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fór etter hold, og vei maten slik at du enkelt kan justere ved behov 😊 2 % av forventet voksenvekt kan være en fin pekepinn å starte fra. Evt 4 % av nåværende vekt, men det ble for lite for tispa mi de første ukene.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
7 timer siden, tonjek skrev:

Fór etter hold, og vei maten slik at du enkelt kan justere ved behov 😊 2 % av forventet voksenvekt kan være en fin pekepinn å starte fra. Evt 4 % av nåværende vekt, men det ble for lite for tispa mi de første ukene.

Nå har jeg brukt 4% av nåværende som pekepinn, men jeg må se an om det blir litt lite. Men som sagt så får han endel godbiter gjennom dagen og, så jeg må også ta med det i betraktningen. Takk for svar :)  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siste hund hadde en liten periode hun kunne ha for stående og regulere selv,  og første var matnekter i perioder,  men fant mrr enn nok å spise i stallen osv, ellers har ingen av mine, hverken voksne eller valper,  kunnet spise til de er mette.  Ikke i nærheten. Men du kan jo spe på med noe magert,  eller jeg bruker å fylle på med masse vann så magen blir skikkelig full til måltidet og de bruker litt lenger tid på å spise.  For å kanskje kjennes mettere ut der og da, uten at det er noe mer næring. Evt søk etter mat(men er jo litt vanskelig med råfor), kanskje fylt kong eller noe som er litt jobb med kunne hatt samme effekt. Ellers er de fleste matglade hunder sultne okke som. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt intrykk av at han er spesielt matglad heller, men det er jo sikkert fordi at han har fått spise seg mett :lol: 
Han får kokte grønnsaker som er moset sammen med maten til ett måltid per dag for å få i seg litt fiber. Han er ikke urolig eller mistilpass, han maser litt om mat, men det er nok bare en overgang. Synes det er litt vanskelig å vite med råfóret angående mengde, men jeg ser jo fort om han blir tynn eller legger på seg utover voksingen. Jeg har aldri frifóret hund jeg heller, Midas måtte passes som en hauk (bortsett fra de siste månedene) for han la på seg bare han så en pølsepakke. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har aldri hatt hund som har kunnet spise seg mett. :ahappy: Begge jeg har nå hadde antageligvis spist på seg magedreining om de hadde fått muligheten. Valpen her fôres helt på magefølelsen, jeg aner ikke hva han skulle hatt og han får aldri helt det samme i løpet av en dag. Enkelte dager får han alt som godbiter i trening, andre dager får han bare vom og hundemat, osv. Så fôr etter hold og aktivitetsnivå, og ikke bry deg så mye om han fortsatt virker litt sulten tenker jeg. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For en stund siden oppdaget Marvin (Chihuahua på 12 uker) at han hadde en stemme. Han har overhodet ikke blitt noen bjeffehund, han skvetter fremdeles når han hører sin egen stemme, men piper når han er sliten eller må ut på do, som jeg egentlig synes er en fin måte å si ifra på. Men nå har han begynt å knurre. Først til lek, men så når han skulle ha på seg selen, som han ikke likte så godt i starten. Dette har vi fått bort med masse kos og godbiter i forbindelse med selen. Men nå har det kommet noe jeg synes er verre: Knurring (snerring, egentlig) når selen skal AV. Han synes åpenbart det er veldig ubehagelig, og har kanskje fått negative assosiasjoner til det før han begynte å si ifra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Prøver selvsagt å være så søt og koselig jeg kan med han, og forsterke når han roer seg, men han synes ikke det er noe gøy å få den av seg. Kanskje den er litt trang og jeg burde klippe opp litt? Han har jo stort hode. Men den går helt fint av, altså, den må bare over ørene liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vil gjerne ikke ha en valp som nekter å kle av seg. Så snart han har fått selen av blir han veeeldig søt, som om han unnskylder for knurringen, selv om han ikke får kjeft. Han er generelt en veldig trygg og førerorientert tass, men nå vet ikke føreren helt hva som er best å gjøre. Den kan jo ikke henge rundt halsen. What to do, sonen?
    • Jeg tror nok det blir en av disse hunderasene jeg nevnte i hovedinnlegget mitt. Blir nok ikke en puddel. Noen som har noen erfaringer med de andre hunderasene jeg nevner? Puli står høyt på lista.  Jeg har lest at disse hunderasene er i slekt med hverandre og avla med hverandre men det er vell noen forskjeller siden alle disse hunderasene finnes. Vi gleder oss sånn til en valp og jeg bare leser og leser meg opp på nett for å vite så mye som mulig og siden disse hunderasene er såpass sjeldne så står det ikke så mye erfaringer heller derfor jeg fikk tips om å spørre her.   
    • Har du hatt en hund som har slitt med utagering? Hunderase? Hvilke raser er mere disponert for dette enn andre raser?
    • Det er nok mange som avler ned aktive raser med viten og vilje, men dette her tror jeg også spiller en stor rolle. Folk har veldig forskjellig syn på hva som er godt nok. Jeg vet av flere som avler/kjøper hunder de mener er arbeidsjern, men som for andre er en hund de aldri ville tatt i som brukshund. En hund som har karret seg opp til kl.3 i rally og gått et par spor på fritida kan fremstilles som en kjempebra hund med en heftig motor og ofte virker det jo som eierne faktisk mener det.   
    • det er neppe flertallet for å si det sånn. Ikke at aktivitetsbiten er det mest utfordrende som regel, men de fleste labber ikke bare med og rundt sånn uten videre.  Jeg tror ikke jeg vet av en rase hvor det er så mye utagering samme om de bor hos nybegynnere eller erfarne.  utover det så vil jeg si at å ha "slike" hunder (som jeg antar du tenker på)  ikke handler om aktivitetsnivå, men mest om å ha kontroll. Og de fleste er jo ikke så gale som mange kanskje vil ha det til heller så da er det ikke så himla mye mer jobb enn ellers heller.  edit; jeg har nå feks en hollender som kom i hus når poden var knapt 6 mnd.  Jeg er alene med begge to.  Hun må ofte finne seg i å være med på det som skjer.  Rusle til barnehagen å bare vente der til vi er ferdig med å leke osv. Hovedaktivisering er tur og trening kommer når det passer sånn.  Når jeg gikk gravid med bekkenløsning gjennom det meste av svangerskapet hadde jeg jo en malle og en unghund hollender. De måtte for det meste nøye seg med 2 x 40 min tur i bånd,  hjemmefra i lavt tempo.  I 9 mnd.  null problem. merker ingen forskjell. får de være med på det som skjer en dag,  på stranda,  i parken etc så er de stort sett like fornøyde de som andre hunder.
  • Nylig opprettede emner

×