Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke hensyn tar du/har du tatt til eldre hunder?

Blondie er 12,5 år nå og det begynner å merkes. Hun sover veldig mye. Hun er stort sett med på alle turene med Tidi, men noen dager virker det som at hun blir veldig sliten av det. På tur merker man ingenting. Hun holder fint følge og virker til å kose seg. Men når vi er kommet hjem ligger hun strak ut og ser ut som hun har vært med på et maraton. Jeg vet ikke om jeg burde begynne å ta hensyn til alderen hennes, eller om det er vanlig at ligger strak ut som det? De gangene jeg tar henne alene på tur virker hun også mer usikker. Noen ganger stirrer hun ut i luften/på noe og virker usikker. Halen faller ned og det virker som om hun ikke helt vet hvor vi er. Sammen med Tidi skjer ikke dette.

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du mener med 'hensyn'? :) Hvis du tenker på turer så kan det være litt problematisk, etter egen erfaring. For alle vil som regel være med, uansett om kondisjon /helse etterhvert blir nedsatt pga alder. Jeg syns det er veldig vanskelig å skulle nekte en hund som VIL være med ut på tur å få være med men problemet er da gjerne  at turene blir kortere enn hva resten av oss ønsker/hadde tenkt i utgangspunktet.. For jeg vil nødig presse en hund som later til å være sliten og ikke alle hunder er jo så små at man enkelt kan bære dem.

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jeg er litt usikker på hva du mener med 'hensyn'? :) Hvis du tenker på turer så kan det være litt problematisk, etter egen erfaring. For alle vil som regel være med, uansett om kondisjon /helse etterhvert blir nedsatt pga alder. Jeg syns det er veldig vanskelig å skulle nekte en hund som VIL være med ut på tur å få være med men problemet er da gjerne  at turene blir kortere enn hva resten av oss ønsker/hadde tenkt i utgangspunktet.. For jeg vil nødig presse en hund som later til å være sliten og ikke alle hunder er jo så små at man enkelt kan bære dem.

Ja, jeg tenker vel mest på tur. Min er heldigvis liten nok til at jeg kan bære henne, og det er jo forsåvidt et godt forslag. Ta med sekk på tur så kan jeg bære henne et stykke om hun virker mye sliten etter tur. Så kan hun få bli med, men slippe å bli for sliten. For henne er det ofte viktig bare å få bli med, ikke så mye hva vi gjør. Men jeg opplever også om det er veldig kaldt og surt ute at hun ikke har noen problemer med å stå over turen. Da tror jeg faktisk hun foretrekker å være inne. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Ja, jeg tenker vel mest på tur. Min er heldigvis liten nok til at jeg kan bære henne, og det er jo forsåvidt et godt forslag. Ta med sekk på tur så kan jeg bære henne et stykke om hun virker mye sliten etter tur. Så kan hun få bli med, men slippe å bli for sliten. For henne er det ofte viktig bare å få bli med, ikke så mye hva vi gjør. Men jeg opplever også om det er veldig kaldt og surt ute at hun ikke har noen problemer med å stå over turen. Da tror jeg faktisk hun foretrekker å være inne. 

De som frivillig står over tur slipper å være med her :) De minste her som i tillegg er korthårede har som regel ikke lyst å være med på tur på vinterstid. Å vasse i snø når det er mange kuldegrader ute, kjøler de fort ned, uansett om jeg bruker dekken. Ikke minst fryser de på føttene. 

Har du mulighet til å bruke sekk, så er ikke det så dumt. Det har jeg selv benyttet meg av til gammel hund :)

  • Like 1
Skrevet

Hun virker jo glad og fornøyd på tur uten antydning til å være veldig sliten. :)

Kanskje begrense de lengre turene til et par ganger i uken? Eller som foreslått å ha henne i en sekk om turen blir lengre? 

  • Like 1
Skrevet

Min erfaring med gamle hunder: Når de vil være med på tur, får de være med, men jeg har gjerne kortet litt ned på lengden, og unngått de bratteste kneikene. At hun virker usikker, kommer nok av at syn og hørsel begynner å svikte, og da er det naturlig at  de blir usikre. Et par av mine gamliser ble døve ettervert, og de ble såpass usikre på fremmede steder at da ble de holdt i bånd. Det er ellers helt normalt at gamliser sover mye mer og tyngre enn før. Stivhet, forkalkning  og vonde ledd vil dukke opp etter hvert, de synes gjerne det er ubehagelig å gå på grus/asfalt, så jeg har gått mest mulig på gress og skogbunn med dem.

  • Like 1
Skrevet

Jeg måtte begrense Rocky, han hadde jo vilje av stål og levde virkelig for å gå tur. Dessverre hang ikke kroppen helt med. Siste året gikk vi f.eks så godt som ingen fjellturer, de vi gikk var ikke i bratt terreng. Rett og slett fordi brå bevegelser/hopp/feil landinger osv fort førte til vond rygg og dermed smertestillende og ro. På sommeren måtte jeg gå tidlig eller sent pga han var såppass sensitiv for varme blitt at solsteika midt på dagen var no go, noen dager måtte jeg droppe lange turer helt. (Pga hjertet) Det ble mye asfalt tusling på meg og gresskanter på ham. Vår/høst/vinter så jogget vi regelmessig, men ikke alltid han hang med i mitt tempo oppover så da ble det såklart i hans tempo istedenfor. 

Jeg vil tro det er veldig individuelt hvor mye og hvilke hensyn som behøves å ta. Man må nesten bare lese den enkelte hund. Som eier kjenner du henne best, lytt til magefølelsen din. :) 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! 

Godt å høre at det er vanlig at de blir mer trøtt med alderen da, da trenger jeg ikke å bekymre meg for det. Heller ta med sekk om hun ønsker å bli med på lengre turer, og ikke gå for mange lange turer i løpet av en uke kanskje. 

  • Like 1
Skrevet

((beklager på forhånd en rotete tekst, som kanskje er litt på siden av det du spurte om)

Det ble en naturlig begrensning det siste året med Ganzie. 
Hun fikk diagnosert nyresvikt høsten 2016, samt kreft i blæra. I tillegg hadde hun nok minst HD grad C, med forkalkninger.  Jeg merket siste høsten at hun ble litt fortere sliten, og siden hørselen hadde blitt borte sørget jeg for at hun alltid holdt seg i synsfeltet mitt, og fulgte vår vanlige løype i skogen. Da var hun nesten 14 år.
Hun hadde kroniske forkalkninger i potene som gjorde at hun ikke likte å gå på grus de siste årene, men asfalt og annet jevnt underlag var greit. Det siste året gikk vi mest på skogbunn og lysløype, da det var tydelig at hun ikke likte å gå på hardt underlag lengre.

På vinteren sørget jeg for at vi kun gikk i brøytede løyper, for det ble for slitsomt og kaldt for en gammel kropp å brøyte seg gjennom masse snø. Bar henne litt dersom jeg synes det virket som hun hang litt etter, men ellers greide hun fint å holde følge på tur. 
Sørget for å kompensere for litt kortere turer med å gi Inya mer jobb, som kjettingtrekk på tur, eller en kjapp sykkeltur før eller etter tur.
I januar -17 fikk hun vestibulitt, men kom seg relativt fort etter det, selv om jeg merket hun ble noe redusert i ettertid. Var tydelig når hun ble sliten, da ble hun litt skjev. 
Hun gikk på smertestillende daglig det siste året, både på grunn av ledd, i tillegg til at Metacam (meloxicam/piroxicam) bukes som behandling mot den type blærekreft hun hadde. Hun fikk også Tramadol ved behov. 
Mitt syn på det var at hun hadde ikke så lenge igjen, og da skulle hun i allefall ikke ha vondt. 
Hun sov mye, noe som er naturlig når man eldes.
Den siste våren og sommeren var hun veldig fornøyd med å ligge og sove mens jeg var ute på tur med Inya og Miriel, og så ruslet vi gjerne en kort tur i skogen bak huset etterpå. Men hun var veldig fornøyd med å få rusle i hagen og så ikke helt det store behovet for tur. 

Så for vår del ble det en helt naturlig nedtrapping av turer og aktiviteter, litt tilpasning ved behov, og så kompenserte jeg heller med med litt annen aktivitet for de andre hundene.
Ordnet med en liten trapp ved sofaen siden hun ikke turte å hoppe opp i sofaen etter vestibulitt-anfallet.

I august -17 lot jeg henne sovne inn på sofaen hjemme, i armene mine. Da var hun nesten 15 år, kroppen var sliten, hun sov nesten hele tiden, og så dypt at jeg mer enn en gang var bråsikker på at hun hadde sovnet inn. Da hadde også nyrene blitt dårligere, og matlysten var dårlig.
Så da fikk hun vandre med verdighet, såpass skyldte jeg henne. Den verste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv, men den beste jeg kunne tatt for min beste venn,

Men guri, som jeg savner henne.

Skrevet

Jeg har en tispe på 11,5år som sliter mye med stivhet etter tur. Hun stivner helt i bakparten og blir halt på venstre fremben. Hvis hun får en periode på rimadyl og med helt ro, så forsvinner mesteparten av stivheten. Så fort hun er med på turer igjen så blir hun stiv når vi kommer hjem. Til tider klarer hun ikke å reise seg, opp/ned fra sofa og klarer ikke tråkke ned på venstre fremben (forkalkninger).

Når vi er ute på tur derimot er hun så og si helt fin ofte , masse energi og glede. Hun ser ganske dårlig, ellers klarer hun seg greit. Derfor er det synd å ikke kunne la henne være med, for det får så store konsekvenser etterpå.

Nå i det siste har hun hatt 14dager med helt ro og smertestillende igjen, for å få kroppen bra igjen. Skal prøve med en liten tur igjen i morgen. Så her blir det jo tatt mye hensyn til henne fordi hun er gammel.

Men så har jeg en hund til som er ganske krevende og må ha mye tur og trening. Da er det temmelig trist at den gamle blir liggende igjen hjemme alene. Så hun har fått være litt hos min mor. Men hvis hun fortsetter med å få så vondt i kroppen av å gå vanlige turer så må jeg nok i tenkeboksen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...