-
Nye innlegg
-
Først vil jeg bare si at Yoloomg’s innspill er bra! 🙂 Kommer med noen tilleggskommentarer.
At hunden går bort til besøkende først (litt usikker på om det er det du mener?) er ikke uvanlig . Hvis hunden alltid ‘velger’ å gå til andre enn dere, kan det bety at han er usikker på dere.
At hunden knurrer er bra. Det er mye verre med hunder som hopper over advarsels/ si ifra biten og går direkte over på angrep. Straffer man hunden for knurring, legger man opp til at den før eller siden gir opp å prøve å si i fra at dette liker jeg ikke/ vil ikke/ gå bort og biter for å bli forstått. Kort sagt man bør IKKE straffe en hund for at den knurrer! Blir man selv / andre senere bitt, har man kun seg selv å takke. Mine knurrer stadig hvis jeg flytter dem fra en stol der de ligger. Helt normalt, jeg ville heller ikke like å bli tvangsflyttet på. Jeg løfter/ flytter hunden rolig bort og reagerer ikke på noen måte på at den knurrer. Husk at hunder leser både kroppsspråk og sinnstemninger veldig bra, ergo bør du faktisk ikke være sint /irritert når hunden knurrer ved flytting fra stol f.eks. Legg vekk tanken på at hunden er ‘bortskjemt’ , trassig eller aggressiv, den prøver bare å gi utrykk for misnøye på den måten den kan.
Barn skal ALDRI få lov å løpe etter hunder( særdeles ikke små hunder) , eller ‘fikle’ ( litt usikker på hva du legger i begrepet?) Det er veldig viktig at man lærer barna at hunden skal respekteres. Trekker hunden seg unna , ligger i ro en plass eller knurrer, så SKAL hunden få være i fred. Små hunder er oftere usikre på barn enn større, rett og slett fordi de enten har dårlige erfaringer med barn eller blir usikre på barns uforutsigbare oppførsel. Når det er sagt, det kan fungere utmerket med små hunder og barn men det betinger at foreldrene er sitt ansvar bevisst og sørger for at hunden blir respektert. Kjefting, straff og burbruk gir ikke noe godt grunnlag for et godt forhold.. I mange tilfeller forstår rett og slett ikke hunden hvorfor det kjeftes/straffes og hunder forstår slett ikke bur som oppdragelsesmetode. Det eneste du oppnår er at hunden blir usikker på deg og det er selvsagt ikke noe grunnlag for tillit fra hundens side.
At hunden er uinteressert i deg når det skjer noe interessant er helt normalt. Tenk deg at du er i byen med en venninne. Hun snakker om hva hun har gjordt i dag. Du følger med helt til det skjer ett eller annet uvanlig ikke langt unna dere. Overser du det og følger med på hva hun snakker om?
Alle levende vesener er egoistiske i den forstand at de selvsagt er mest opptatt av hva som gavner dem selv. ( unntak finnes i bl.a noen insektsamfunn) Noe annet ville ikke være logisk.. 🙂 Hunden har ingen grunn til å være ‘takknemmelig’ ovenfor dere. Regner med at han ikke kom til dere av egen fri vilje?
Hunder kan ikke ‘ha det for godt’ dette er et utdatert syn som dessverre henger igjen hos mange. Man får ikke en bra hund av å oppdra den strengt og med mye nei og fy.. -
Må han være der? Om dere ikke har mulighet til å hente ham hjem før, be de sørge for at barnet lar hunden være i fred! Jo mer han blir utsatt for ubehagelige erfaringer med barn, jo mer øker risikoen for at han forsvarer seg og før eller senere biter. Og da er det ikke barnet som får skylda... Hvordan de behandler ham er ikke så veldig viktig, så lenge han har det bra der. Hunder skjønner forskjell på regler ulike steder. Hos oss har hundene for eksempel lov å være i sofaen, men ikke hos mine foreldre. Men det ER viktig at de også forstår hvilke grenser han har og at han må få føle seg trygg. Litt avhengig av barnets alder kan rom deles av med kompostgrinder mellom hund og barn, eller at barnet rett og slett får beskjed om at hunden er off limits. Når han og dere har blitt tryggere på hverandre kan dere jobbe med tilvenning til barn, men jeg ville jobbet med utryggheten hans og tilliten mellom dere først og fremst. I det store og hele bør dere unngå de situasjonene der han knurrer. Han bør ikke koses/hilses på når han holdes fast, hilsing skjer på gulvet (evt. sofa/benk om han har lov til det). Unngå å ta ham fysisk bort fra steder han ikke skal være, lær inn en ned-kommando eller god innkalling, og bruk det. I de situasjonene du ikke forventer at han skal knurre men han gjør det, så må du prøve å se hva han opplever som ubehagelig. Etterhvert vil du lære deg å unngå situasjonene før det går så langt at han knurrer - da har han sannsynligvis vært ukomfortabel en stund allerede. Det at han blander kommandoer kan ha flere årsaker. For det første er ordene sitt, ligg og rygg ganske like. Prøv å lære inn øvelsene på nytt, med kommandoene sitt, dekk og bakover? Legg gjerne på håndtegn også, så han skjønner konteksten litt bedre, ihvertfall en stund. -
@Moderator; er det mulig å flytte de innleggene som handler om kryssningsprosjektet over i en egen tråd? :)
-
Skjønner! Nå er han hos svigers, og de har et barn. Der er han til søndag. Får ikke kontrollert så mye om hva som skjer der (selv om vi har sagt fra før om hvordan vi vil ha det). De tenderer nok å se på ham som et menneskebarn og behandler han deretter. Tror dere ikke det vil gå greit? Når det gjelder knurring, hvordan kan jeg reparere dette? Tips til metoder? Min hund blander ofte begrepene sitt, ligg og rygg, skjønner ikke hvordan det er mulig -
Jeg vil anbefale et kurs i hundespråk, rett og slett. Når dere greier å lese hunden og se når han er utrygg kan dere gjøre noe med det, og slik vokser tilliten. Det er deres jobb å gjøre at han føler seg trygg og glad. Hvis det har vært mye kjefting, masing og timeout så kan det påvirke forholdet. Et tillitsforhold mellom dere må bygges opp gjennom samarbeid, og at dere tilrettelegger for at han skal føle seg trygg. Det betyr ikke å bære ham til enhver tid, men å gi ham plass, og avstand til barn og andre ting han er ukomfortabel med. Og så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å lese boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad - eller enda bedre om dere bor i Rogaland, gå et kurs med Siddis hundeskole.
-
-
Nylig opprettede emner
-
