Guest hellehs90

Dominanstrening?

7 innlegg i emnet

I en bok som jeg nettopp lånte på biblioteket (Hunden min er ulydig!) står det at man burde praktisere dominanstrening fra man får valpen. Det står at man burde unngå privilegier som;

- Hunden får innta en opphøyd posisjon oppi en seng, sofa eller stol
- Den mates ved bordet under måltidet
- Hunden får lov til å ligge når den vil og hvor den vil. Du stiger over hunden i stedenfor å oppfordre den til å gå av veien
- Hunden har tilgang til alle rom i huset
- Den bestemmer når leken starter og slutter

Meninger? Eller noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Jeg har lest og hørt andre steder at dette med dominans bare er tull. At hunden allerede forstår at du er lederen, ettersom du er den som gir h*n maten. Hva tenker folk om dette? Noen som har noen helt ferske studier på dette? Jeg ønsker å vite at jeg bruker den nyeste forskningen på hunden min

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville dratt tilbake til biblioteket og lånt noe mer moderne og oppdaterte bøker om hundeoppdragelse. 100% positiv hverdagslydighet for eksempel.

Og ja, det du beskriver her er bare tull. 

Det eneste er at om du ikke vil ha tiggehund, så er det ikke lurt å mate den ved bordet. Det har riktignok ikke noe med dominans å gjøre. Den trenger heller ikke ha tilgang til alle rom om du ikke ønsker det, eller den kan ha det, om du ønsker det. Min har ikke tilgang til gang, bad eller soverom uten "tilsyn". Fordi hun finner på så mye tull :P 

6 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Sprettballen Takk! Jeg lånte den boken du nevnte også, så jeg skal begynne på den straks. Jeg synes liksom det virket så trist, at man aldri skal leke når hunden kommer bort til deg med en leke. Biblioteket burde jo kvitte seg med boken hvis det er så galt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke noe nyere forskning for hånd, men du finner utallige artikler om atferd og forskning på nettet. Når det kommer til oppdragelse av valp så tenker jeg at "dominanstrening" er et litt utdatert begrep. Personlig liker jeg å forholde meg til å belønne den atferden jeg liker og korrigere det jeg ikke liker. Konsekvensen skal stå til handlingen.

Jeg har ikke noen spesielle regler sånn rent bortsett fra enkelte, grunnleggende ting som forbud mot stjeling av mat, jaging av katten etc. 

Når hundene er valper så fokuserer jeg ideelt sett på innlæring av grunnkommandoer og stiller etter hvert krav om gjennomføring. 

Mine hunder får for eksempel lov til å tigge, men de skal også ha lært at hvis jeg ber dem om å gå og legge seg, så skal de gjøre det. 

Jeg prøver ikke å komplisere treningen for meg selv og hundene. Man kommer langt med å være tålmodig og sta. Skal hunden ligge og den reiser seg så må man repetere øvelsen. Noen ganger holder det med to repetisjoner, andre ganger må det 100 ekstra repetisjoner til. Avhengig av forstyrrelser og hundens mentalitet. 

Det er jeg som bestemmer, men med god oppførsel kommer også masse frihet. Jeg driver ikke med "dominanstrening" og jeg følger ingen oppskrift. Jeg vil aller helst kalle det grunnleggende oppdragelse. 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Valpen flytter hjemmefra av Linn Palm er også fin.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
På 25.1.2017 at 11:50 PM, hellehs90 skrev:

Meninger? Eller noen som kan bekrefte/avkrefte dette? Jeg har lest og hørt andre steder at dette med dominans bare er tull. At hunden allerede forstår at du er lederen, ettersom du er den som gir h*n maten. Hva tenker folk om dette? Noen som har noen helt ferske studier på dette? Jeg ønsker å vite at jeg bruker den nyeste forskningen på hunden min

All respekt :) Husk bare å tilpass treningen på hunden din, hold tunga rett i munnen og gjør det som passer deg og hunden din. Selv om nyere forskning sier en ting, så er det slik at du og hunden din er individer og individer passer ikke nødvendigvis inn i den boksen. Nå skal jeg være en slik som drar frem hundene mine, men det er rett og slett fordi jeg har hatt mange vidt forskjellige hunder, så jeg forteller kort om de beste og de verste :)

Nix 4 år; Jeg kunne gjøre unna all hverdagslydigheten positivt, hun var en slik hund som higet etter å være med meg og snop var det beste i hele vide verden. Så jeg fikk mye gratis med henne, takk og lov for det .. Hun fant på hyss hun å, men kjære vene, hun er da bare en hund. Så jakting og tullball er helt greit, så lenge hun er snill og grei så får hun gjøre som hun vil'ish. Hun har jeg brukt en en mellomting mellom hjelp og shaping i trening, egentlig mer hjelp. 

Asti 7 år: Her har jeg faktisk måtte være rimelig hard. Han blokkerte i stress og å ha en diger 40 kg schæferhannhund blokkert i stress er ikke morsomt. Jeg kunne nok ha bundet han i ett tre og ventet han ut, men å komme seg bort til det treet kunne være en utfordring i seg selv. Så, her var det nazilydighet ... Jepp, med korrigeringer i halsbåndet om han forsøkte å gå over til ett nivå han ikke taklet å være i, eller snutebånd. Alt har foregått som om jeg drev med lederskapstrening, kall det hva du vil, men jeg kalte det "Fluenes herre" periode! Her var det den som var sterkest som overlevde og satt igjen med makten *ler* Nå 4 år etter at jeg kunne avslutte boka, er han fortsatt en skrekkelig glad klovn som finner på hyss og moro, han har schæferspinnen (:frantics:) når vi går ut og høres ut som en huskyflokk på vei ut på vidda. Han har nå også prinsippet, vær snill og grei så får du gjøre som du vil'ish. En ting skal den hunden ha, han har alltid vært snill og uten aggresjon mot andre hunder, han hadde aldri overlevd om han hadde vært aggressiv på noen måte. På trening, hjelp og shaping. 

Alltid kos deg og ha det moro til det motsatte er bevist :).  Alle hunder fortjener en sjanse før man går inn med slike tiltak som jeg måtte bruke på Asti. Mine eksempler forteller deg bare om ytterkantene (jeg har ikke tatt med atferd som usikkerhet og aggresjon, men der å handler det om individet "Hvorfor oppfører h*n seg slik?"). Jeg er sikker på at hundesonefolket også har eksempler til deg. 

Lykke til! Jeg er helt sikker på at du finner din vei :D Sonenfolket er her til å svare på spørsmål, både "dumme" og lure! 

(uff, dette ble langt og det er sikkert noen som kan pille det fra hverandre og lage stråmenn og artigheter, men de får holde på) 

Edit: Ja, lever den boka igjen og finn en bok av nyere dato, og du kan helt sikkert informere bibliotekaren at den boka er så utdatert at den burde brennes på bålet! 

Endret av Margrete
3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Bare eeeeeeeeeeeeeeen episode til med TWD så skal jeg natte.Har ikke drukket opp tekoppen min, så det så! Og gikk ettertrykkelig ned for telling etter at jeg kom hjem idag, så har alledrede sovet endel. Så det så.   
    • Ja, det forsking viser omtrentlig det samme. Personer som opplever seg selv som overvektige har større sjans for å legge på seg. Prøvde å finne en spesifikk studie jeg leste for litt siden, men fant den ikke. Fant en mindre en som viser omtrent det samme. Det som kom bedre fram i den andre var at det også gjaldt normalvektige personer som trodde de var overvektige, samt mulige årsaker.  http://www.nature.com/ijo/journal/v39/n12/full/ijo2015143a.html
    • Akkurat den følelse er fryktelig! Hater når folk får meg til å føle at jeg er lat, gjør at man tviler på om man er syk. Enda man selv vet veldig godt at man er det. Men jeg syntes du har kommet langt  du må rett og slett bli mer tålmodig med din egen kropp enda så vanskelig det er    
    • Les hva jeg skriver... Jeg uttaler meg ikke om hvorvidt det er rett eller ikke at media og blader fokuserer på overvekt, slankekurer og sunne oppskrifter - det eneste jeg skrev var at medias og bladers fokus er en naturlig konsekvens av å skulle å nå ut til størst mulig kundebase.    Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%).  "Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt. – Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi."  - link   Ellers er jeg selvsagt helt enig i at undervekt blant barn, unge og voksne skal tas på alvor. Det er et problem med forskjønning av sykelige idealer, retusjering som skaper uoppnåelige og fullstendig urealistiske mål og en generell hyperfokus på utseende som absolutt ikke er sunt i seg selv. Det er et særlig problem at mange barn og unge ikke har et sunt forhold til mat - enten det er overspising eller underspising. Samfunnet har lagt til rette for å feile - svært lett tilgjengelig usunn, billig mat, idealer som ikke eksisterer, uoppnåelige mål, urettferdige stereotyper.
  • Nylig opprettede emner