Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstremt uoffisiell bittstatistikk


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Schæfer (tispe)- Beit barn på 6-7 år ganske alvorlig i ansiktet. Hunden var plassert ute i hagen (kjetting og hundehus) mens det var klassebesøk. Et barn ville klappe hunden og hunden beit (usikker på om barnet gikk inn i huset til hunden, var selv et barn). Usikker på om hunden ble avlivet (men regner med det).

Blanding (hann)- Beit barn i ansikt (et av de styggeste tilfellene haukeland skehus hadde sett på det tidspunktet). Vil presisere at ALLE som var i rommet var veldig hundevandt også gutten som ble bitt. Hunden lå å slappet av ved beina til eier, barnet (som er vokst opp med hund) satt seg ved siden av eier og hund. Barnet klappet og koste på hunden, og (i følge eier) så beit hunden uten forvarsel, gutten i ansiktet. Hunden ble avlivet.

Border Collie (hann)- Bitt flere ganger i låret (punktering av hud, og burde vært sydd ved et par tilfeller) pga. utagering mot andre hunder i bånd. Hunden har vridd hodet og låret til mennesket (eier) har kommet i veien.

Alaska Husky (hann)- Bitt i finger, hunden ble skilt fra en annen hannhund som han sloss med.

Tibetansk Spaniel (tispe)- Bitt barn i ansikt. Ikke alvorlig skade på barn. Hund krøp under en benk, barnet krøp etter (voksne fulgte ikke med) og hunden beit barn. Ikke avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den f

Jeg har laget en oversikt! Kan dere ikke fylle inn i lista på samme måte og legge den til i eget innlegg? Det er en bedre oversikt sånn hvis det skal være mulig å se noe statistikk ut av det. F. eks

Hadde vært litt spennende å vite kjønn på hunder som bet også, synes jeg.

Parson russel terrier, hannhund, drev å nappet ham og helt ut av det blå, hang han i hånden min. Ingen forvarsler eller noe. Punktering.

Parson russel terrier, tispe, jeg skulle ta fatt i henne da hun virkelig hadde det for øye å "drepe" en tollertispe som kom løpende ned fra skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har blitt bitt av var en Langhåret Dvergdachs. Klin gal angstbiter,som beit alle :P (gullungen til en like sprø eier,da.

)

Nå kjenner jeg jo mye bikkjefolk. Og skal jeg ramse opp alle jeg kjenner som har blitt bitt,så blir det en lang liste. Særlig av Langhårede Dachsvarianter :P

Men kan jo ta med de mest alvorligeei venninne måtte sy 14 sting i hode/hals etter uprovosert bitt av grønlandshund.

En oppdretter måtte sy over 200 sting etter angrep av en importert DC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer - uprovosert bitt i ankel med varig arr (skjedde med min mor).

(For å gjøre opp for den statisistikken så gikk jeg tur med, og trente, minst 7 forskjellige schäferhunder i en periode på 3-4 år uten å bli bitt en eneste gang :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har klart smette unna *bank i bordet* og det tror jeg er ren flaks. Men det er tre stk hunder som virkelig har prøvd å gjøre alvor av å bite meg:

Irsk setter (tispe)- klarte nappe hånden til meg og heldigvis var hundne i bånd.

Malle (hannhund) - sto å koste da den brått hoppet opp og hugget tak i brystet mitt. Fikk tak i klærene mine da jeg klarte kaste meg bakover og brukte tid på å få den løs før den tygget litt på føreren sin.

Toy Puddel (husker ikke kjønn) da var jeg liten jente og satt i sofae. Hunden hoppet opp på armlene og hugget meg i nesen så jeg hadde grise piercing. Denne slapp jeg ikke unna uten blod og endel søl.

Utenom det så har jeg også hatt i eie en Toller hannhund som beit 3 personer før vi hadde den i hus. Gikk videre til nye hundefører og beit 2 personer i låret i det noen passerte den (sy). Den ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt flere ganger av min egen cairnterrier, han har mye egne meninger og liker ikke handtering. Sydd 2 ganger.

Bitt av bearded collie når jeg skulle skille han fra en slosskamp. Overslagshandling, og slapp med en gang når han sjønte det var meg han bet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Middels stor blandingsbikkje av hummer og kanari, beit min samboer i ene armen da han brukte den andre armen i ryggpelsen på hunden for å løfte den vekk fra vår hund. Overslagshandling sannsynligvis, da blandingsbikkja var fast bestemt på å spise opp Meesha og sambo reagerte i frykt for seriøs skade på egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever: Bitt barn ved 2 anledninger, ble avlivet etter siste hendelse og de fant kreft i hele kroppen. Så hunden hadde smerter. Hannhund.

Chowchow: Bitt barn. Hunden likte ikke barn, og et barn passerte for nærmt ute. Beit helt gjennom tykke vinterklær, som heldigvis beskyttet huden. Hunden ble avlivet seinere på grunn av at den bodde i et område med særdeles mange barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet, min egen, bitt flere ganger i armer helt uprovosert i den verste pøbel-tida hans. Kunne sitte i stolen og se på TV og plutselig kom bikkja løpende og hang seg fast i ene armen min. Hull i huden noen ganger, men ingen skader sånn sett.

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sinna-biting eller en unghund med for mye energi som ikke helt klarte å styre seg?

Nei si det, bikkja kunne ligge i ro og sløve, for så å reise seg, trave bort til meg, hoppe opp og henge seg fast. Men vi fikk nå slutt på det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

En shäferhann bet faren min i låret ved passering. Måtte syes.

Golden retriever ble "passet" av en lett tilbakestående tenåringsjente som kom på døren og bad om å få gå tur med hunden. Hun tok med seg hunden hjem til seg selv, hvor den etter sigende bet den ett år gamle lillebroren hennes i armen. Ingen punktering eller merker, og hunden var virkelig snill som et lam, så jeg tviler på at den egentlig bet, men foreldrene til jenta var fly forbannet og krevde umiddelbart avliving. De gikk heldigvis tilbake på dette etter å ha roet seg ned litt.

En løs boxer stormet til og angrep valpen min helt uprovosert. Punkterte skallen og øret. "Verdens snilleste hund, som selvfølgelig ikke skulle plages til å gå i bånd," ifølge eieren, som ble sint på meg fordi jeg med en blødende og livredd valp i hendene bad dusten overholde båndtvangen (midt i byen, alltid båndtvang!). Valpen var forøvrig den blandingshunden som senere stod bak de bittene beskrevet øverst. Ble avlivet før femårsdagen sin. Tenk på det når du lar din "verdens snilleste hund" vimse rundt uten lenker eller kontroll. Et enkeltstående angrep er kanskje ikke nok til å ødelegge en hund, men når valpen opplever tre angrep fra både hunder og mennesker i løpet av bare en mnd, så setter det sitt preg på hundens forhold til fremmede.

Edit: naboens forsømte irske setter (kun brukt under høstjakta, resten av året forvist til en hundegård alene) bet fjortisjenta deres i låret. Usikker på om hun provoserte akkurat da, men hun pleide å terge hunden på alle tenkelige måter. Jeg ville også ha flydd på henne om hun hadde holdt på sånn til meg. Hun måtte sy, og den stakkars hunden ble avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen blandingshund bet:

-Meg i armen under trening/lek. Han var full av adrenalin og ble veldig forvirret av at jeg ikke tilbød kjeppen hans slik jeg alltid ellers gjorde i akkurat den situasjonen. Glefset likegodt tak i armen min isteden, ettersom han var så vant til å få bite i _noe_ etter å ha kommet inn med apporten. Hadde skinnjakke på, og slapp unna med blåmerker.

-En fremmed dame i hånden da hun prøvde å klappe ham på hodet. Hannhundlukt, ifølge damen.

-En vilt fremmed mann i hånden, da han brått og helt uforvarende prøvde å klappe hunden på hodet ved passering.

-En bekjent i hånden ved hils. Mannelukt.

-Enda en bekjent i hånden. Mann dette også.

-Intet mindre enn tre polakker (arbeidsfolk) og bonden sjøl i legger og lår, ved gjentatte anledninger.

Var ellers veldig stor på å snerre, glefse etter og true fremmede menn. Ingen punkteringer. *Bank i bordet*

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strävhårig tax (hane) bet mig som barn, hål på huden och bestående misstro mot just taxar.

Familjens schäfer (hane) bet lekkompis, hål i armen, hunden avlivades. Fick efteråt höra att det var fler hundar ur den kullen som de hade fått avliva pga just dåligt psyke.

Blandning (golden/labbe/berner/new foundland) (hane) världens goaste hund bet för honom vilt främmande man som kom in på tomten och betedde sig hotfullt. Hunden fick beröm, mannen en utskällning och en lektion i hundvett.

Alla händelser ovan inträffade när jag var barn så ev minnesfel kan förekomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Liquorice

Border collie, hannhund - hoppet fram og bet min mor i magen, da hun var på besøk og strakk ut hånda til hunden som kom bort for å "hilse". Ikke punktering av hud, men stort blåmerke. Nervøs og aggressiv hund, som jeg tror ble ganske stygt behandlet av eieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjør meg rett og slett irritert av å lese. Har man en hund man vet biter, og fremdeles ønsker å ha den, ja da får man også ta nødvenige forhåndsregler. Skjerming, og eventuelt munnkurv når den ferdes der det er folk.

Hadde munnkurv på ham når jeg hadde ham løs under trening. Ikke når han gikk ved foten i bånd. Vi sluttet å hilse på folk isteden for å bruke munnkurv. Hunden var dessuten ingen farlig dogge-type på 50 kg, men en liten slank en, med liten munn, knappe 13 kg.

De to bekjente som ble bitt i hånda var de to første han bet, i samme gate, med noen få minutters mellomrom. Det kom like overraskende på oss alle. Den første hadde nettopp vært borti en annen hannhund, og vi regnet med det var derfor han ble bitt. Den andre hadde ikke vært borti noen hund først, så det bittet var også helt uventet. Han hadde hilst på mange tidligere og aldri bitt før. Dette var tidlig i puberteten.

Hunden hadde aldri vist aggresjon mot damer, kun glede og kjærlighet, så at han et par år senere plutselig bet ei eldre dame som ville hilse i hånda kom like overraskende. Det viste seg at hun kom rett fra hannhunden sin uten å ha vasket hendene. Etter det hilste vi ikke på fremmede damer uten å spørre om de kunne ha hannhund/mannelukt på seg.

Den fremmede som passerte på fortauet kunne jeg ikke gjøre så mye med. Han kom mot oss på sykkel, så ut til å skulle passere normalt, men bråstanset helt uten forvarsel 20 cm til siden for oss og strakte hånden hurtig mot hodet på hunden. Jeg rakk ikke reagere fordi jeg ble så forfjamset. Unormal, uventet, svært uhøflig og uvettig adferd av et voksent menneske å "sjokkhilse" på en fremmed hund på den måten, uten å veksle et blikk eller et ord, eller i det hele tatt gi noen forvarsler. Hunden tålte fint folk som bare passerte normalt, og jeg hadde den alltid i bånd og under kontroll, så munnkurv på tur skulle strengt tatt vært helt unødvendig. ...så lenge folk gav et lite hint om at de ville "klappe", sånn at jeg kunne fått sagt nei.

Polakkene og bonden var alle godt hundevante og var samtykkende i en sosialiseringsprosess. Hunden hadde ingen problemer med damer, unger og kjente menn i vanlige klær på gården, men med en gang de trakk i fjøsklær så reiste nakkebusta seg. Det var ikke så mange andre muligheter enn å venne ham på det. Han ble etterhvert vant også, og sluttet å reagere.

Han ble allikevel avlivet til slutt fordi han responderte dårlig på sosialisering mot helt fremmede menn (det kom alltid en aggressiv reaksjon hver gang en helt ny mann ble introdusert), og vi fryktet han ville gå løs på besøkende, ikke-samtykkende guttunger når ungene kom i pubertet og begynte å produsere testosteron. Det må ha vært det han reagerte på, for han var kjærlig og begeistret for damer (med det ene unntaket), var ydmyk og høflig mot menn han kjente, og elsket små og prepubertale unger og gikk kjempefint sammen med bondens kastrerte hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble bitt to ganger som barn.

Første gang som 3 - åring av en Airedale Terrier (han). Bet i ansiktet da jeg gikk forbi, flere sting og har jeg har fortsatt synlig arr. Hunden fikk leve til tross for at den visstnok ikke var helt i vater.

Andre gang (7-8 år) av naboens Cocker Spaniel (han) som jeg prøvde å klappe da den satt i porten. Ikke hull i huden, bare et kraftig blåmerke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt bitt selv, men dette er de jeg kjenner:

Pitbull, angrep eier tilsynelatende uprovosert. Hun fikk flere bitt over hele kroppen, inkludert hode. Resulterte i lengre sykehusopphold. (Dette var i England.)

Shetland sheepdog: bet barn i legg.

Border collie, bet dame i hånd.

Chihuahua, bet barn i hånd.

De to nederste er ulike hunder i samme familie. De er skikkelig dårlige på å sosialisere og stimulere hundene sine. BC'en fikk f.eks sjelden mer mosjon enn å bli sluppet løs i på terrassen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 x sheltie, en av hvert kjønn, begge usikre hunder. Ellers har jeg vært heldig, men vi har hatt et par tilfeller på jobb der andre ble bitt, og der var den ene breton og den andre am.bulldog (den bet alle utenom meg). Bretonen bet i forbindelse med slåsskamp med annen hund (som den bodde sammen med, begge hanner), bullen (også hannhund) var bare uoppdragen og ekstremt uforsiktig med munnen sin. Jeg kunne helt sikkert blitt bitt mange flere ganger, hadde jeg ikke vært nøye på å bruke munnkurv på hunder jeg ser kan finne på å bite/prøver å bite, i forbindelse med kloklipp og annet stell. Dét er nemlig overraskende mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC, tispe - bitt utallige ganger i alt mulig av situasjoner, familiehunden

Cocker spaniel, hann - hunden ville ikke inn i bilen, vi hadde vært på ski, alle var kalde og ville hjem, jeg løftet på hunden og han satt i armen. Ja ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...