Bobby

[schnart]

Da måtte vi si farvel til familiens gladeste medlem, altfor tidlig.

Bobsen var en gladgutt, en "typisk" Golden på så mange måter. Alle var bestevenner fra første gang han møtte dem, alt var gøy og han kunne leke og løpe tulling med hvem som helst, når som helst. Som den ene veterinæren sa "Han har liksom et ekstra gir han der". Samtidig var han like lykkelig om han kunne få ligge oppå et fang og kose i timesvis. Han ville bare være sammen med oss han, så var alt greit. Så trofast og så tillitsfull. Selv med alle allergiplagene og behandlingene som var både smertefulle og ubehagelige har vi aldri sett en tann i protest, selv om det hadde vært så veldig forståelig.

Verdens snilleste gutt som aldri ble voksen, entusiasmen og gleden boblet over like mye hele livet og folk ble alltid like overrasket over at han ikke lenger var valp/unghund. Kanskje var det for å rekke å gi alt på de 5 årene han fikk? Vi sitter hvertfall igjen med minner om en hund som elsket alt og alle. Da spesielt oss og det lille mennesket som har vært en del av flokken hans det siste året. Det er noe eget med barn og hunder, det har han virkelig vist oss dette året. Han har passet på henne siden vi kom hjem med henne. Sovet med vogna/krybba, delt leker og latt henne kose og utforske pelsen. Hennes "Boi" kan ingen erstatte.

Han har gitt oss så mye latter, kos, tillit og betingelsesløs kjærlighet, det vil bli fryktelig tomt her uten ham.