Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg har en schæfer på ett år som er litt usikker og trenger sosialisering. Vi har begynt å dra i hundeparken i Bokemoa, men det er ikke alltid vi treffer noen hun kan virkelig herje litt med. :)
Hun er litt usikker, og kan bjeffe litt av den grunn, og vi vil gjerne treffe en trygg hund som hun kan leke litt med (og som kanskje setter henne litt på plass når hun tøffer seg pga usikkerheten, hehe).

Jeg skal i Hundeparken nå på torsdag sånn i halv seks-sekstida, håper vi ses!

Skrevet

Vi brukte også å ta turen til Bokemoa et par måneder for en stund siden, vi traff noe trivelige folk før parken begynte å bli almenn kjent. Der er veldig mye rusk og rask som går inn de portene, for å si det slik. Tre ganger har vi måttet sende hunder ned til dyreklinikken med bittskader, og flere enn det har måttet bli separert, bare de gangene jeg var der. Det er ikke plassen jeg ville anbefalt å ta en usikker hund.

Skrevet

Ikke ta med en usikker schæferfrøken på slike steder. Hun skal heller ikke taes av andre hunder overhodet. Hun bør være med andre trygge hunder som overser henne i slike situasjoner, det vil trygge henne, hvilket er det hun trenger nå. En schæfertispe som er usikker og har erfart at hun får juling, vil bruke angrep er beste forsvar metoden og det vil ikke verden ha!

Oppsøk heller nærmeste hundeklubb og ta henne med dit, der vil du kanskje treffe noen som kan hjelpe deg :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser jeg kan ha laget en misvisende beskrivelse. Hun er usikker i den grad at hun ikke alltid helt vet hvordan hun skal oppføre seg, men det går stort sett alltid greit - det hender hun bjeffer litt. Hun har aldri blitt angrepet eller "tatt", det jeg var ute etter var en annen hund som ikke var like usikker og som tåler en litt bråkete lekekamerat.

Men da drar jeg bare med de hun kjenner fra før som jeg vet hun går godt sammen med - og lar være når det er ukjente der. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...