Gå til innhold
Hundesonen.no

AC ledd luxasjon og nerveskader. Erfaring?


Recommended Posts

Skrevet

Helleeeu...

På torsdag var jeg på rafting, hvor min bror på gode 90 kg kladeisa oppå skulderen min i ett dropp. Det sa klikk i skuldra og var aaau, før det i neste dropp klikka igjen og var ok, noe ubehagelig bare.
På fredag drakk jeg meg snydens og vet ikke heelt om jeg falt eller noe, skuldern var innmari vond dagen etterpå.

Lørdag var jeg igjen i evla, denne gangen i en ducky:

66739_10153055637850311_440845706_n.jpg

I en aldri så liten konkuranse med MYE roing. Skuldra sleit jeg VELDIG med etterpå, ikke vond med ubehag.
På kvelden derimot var det duket for nok en fest. Her fant den ikke så edru kaja ut at wrestling (pågående konkuranse) var lurt å delta i. Så jeg og ei til fikk på oss to redningsvester og hjelp før vi dytta hverandre ut av platformen (to rafter oppå hverandre, et godt stykke ned). Hvor jeg presterer å lande med skuldra først. "kul" som jeg er så løp jeg fra røde kors som mente at jeg måtte på sykehuset og ta røngten.
Dagen etter var skuldra helt fucked. Dritvond, hoven rett under kragebeinet og veldig øm på baksiden. Armen var blare å glemme å løfte og ingen flølelse i to av fingrene.
Dro dermed på legevakta hvor det ble konstantert et lite ribbensbrudd, Ac ledd luksasjon (leddet mellom kragebein og skulder) og nerver ute av drift (som legen så pent sa). Jeg skal tilbake til kontroll den 30, før det bruke armen minst mulig. Desverre er det slik at jeg kjenner ingenting i skuldra annet enn at den stikker litt og er veldig ubehagelig. Den er ikke vondt. Armen derimot er veldig nummen, to av fingrene er det konstant "maur" i og jeg har ingen kraft i hånda.

Noen som har erfaring med ligende? Rekonvalisenstid, opptrening, blir jeg bra igjen? Skal til legen igjen da, men ble forespeilet ca 6 mnd.. Det har jeg ikke tid til altså!!

Skrevet

Nå var ikke jeg så "kul" men ble sparka av en hest mens den andre dro til i leietauet samtidig og jeg gikk i laaaang tid og hadde ubehag. Det gikk helt greit å gjøre normale ting men enkelte ting slet jeg lenge med og gjør tildels det enda. Sykling var tortur for meg for når jeg begynte å anspenne meg og ble varm så gjorde skulderen veldig vondt. Nå rev jeg nesten av en hel sene også en eller annen plass i skulderen og det var den legen mente var det som hindret meg mest til slutt. Så alt i alt så gikk jeg i lang tid og fikk fort vondt av mye hard aktivitet(veldig aktivt med hundene + 3 hester) men vil si at jeg i dag er så godt so jeg kan bli. Normal aktivitet gikk bra etter en måneds tid men måtte spise en del betennelsesdempende til tider pga. overbelastning av skaden.

Skrevet

Nå vet jeg ikke helt om jeg har et svar til deg du vil like, men, here goes. Jeg har akkurat samme diagnosen. Kom bare dit på litt annet vis. Lang historie kort, så "overså" jeg skuldra med hjelp av smertestillende til det i grunn ikke gikk an å overse lengre...

Så, etter noen "kurer" med NSAID`s og èn kortisonsprøyte ( ikke verdt det btw) dempa irritasjonsbetennelsen seg etter ca. 6 mnd. Da brant ikke arm og skulder lengre og jeg kunne løfte den normalt igjen. Jeg byttet jobb da for å slippe samme belastningen på nytt, og valgte å videreutdanne meg for å gi armen hvile. (Jobbet som omsorgsarbeider i hj.spl, jobber nå i bolig for pu og begynner på sykepleien til høsten.) Legen min mente det var lurt, da jeg må leve med at leddet mitt er "svakt" og kan finne på og hoppe ut igjen.

Alt dette er vel rundt 1,5 år siden. Nå er skuldra fin den. Bortsett fra hvis jeg bruker den veldig mye, ligger på den gjennom en natt o.l Da kan den være "lam"/smertefull/plagsom i ett par dager med kragebenet stikkende opp som en synlig kul, er jeg da flink til å holde den i ro gir det seg igjen ila de dagene. Jeg ha med andre ord lært meg å høre på kroppen.. Selv om det er skikkelig kjipt!

Krysser fingrene for at det ikke tar like lang tid for deg! Kanskje det vil gå fortere siden det skjedde mer akutt? Leddet mitt vil liksom ikke ordentlig ned igjen. og det kan jeg visst (iflg legen) takke meg selv litt for som ikke stoppet da jeg burde..:/ (Og svake leddbånd).

God bedring!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...