Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser det er ingen tråd her om rasen til min herlige bestekompis :)

Har en Airdale terrier selv, veldig tøff og glad i å leke, men er utrolig klossete flink til å gå rett i veggen, slår hodet i alle dører og stolper som er.

Han er energisk, drømmer høylytt og er en utrolig sterk og klok hund.. Klarer lett å trekke både meg og en pulk på 30KG om vinteren når jeg tar frem skiene :)

En hund som er klokere enn han kan gi utrykk for, stahet er som regel problemt.. Han velger selv å ikke lystre, men forstår deg som regel. Men han er rellativt lettlært og kreativ.

Ellers er han utrolig snill og selv om han er stor og tøff, er han også utrolig tergete, inviterer til lek til alle som ikke bjeffer mot ham.. Også gamle pensjonister, havner han i slåsskamp trekker han seg derimot unna, selv om han er større og sterkere. Slossing er ikke helt hans greie..

Han har ikke noe imot andre hannhunder, så lenge de ikke er aggresive mot han.. Men han har en sterk trang for å besøke alle tisper.. og havner i en egen verden når de er i rundt, merkelig nok oppsøker han duften av urin fremfor tispen i seg selv.. Han har muligens missforstått prosessen i å lage valper...

Dette er da min Airdale Terrier i ett nøtteskall, eller kan jeg vel legge til at jeg har fått opplyst at det er mindre enn 100stykker registrert i NKK..

Skrevet

Airedalen er verdens beste rase! :wub:

Jeg hadde en tispe i 12 år og hun var selvfølgelig verdens beste. Savner henne masse enda, selv om det snart er 4 år siden hun ble avlivet. Er bilde av hun i avataren min.... :)

Jeg skal ha Airedale igjen senere, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Noen bilder av godjenta mi:

DSC00363.jpg

DSC00082.jpg

dsc00018_001.jpg

cellphone_1230895419.jpg

Bilde_043.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg er skikkelig svak for rasen, og synes de er utrolig flotte hunder! :)

Du har ikke litt bilder å dele med oss da? (Edit: Forseint. Fint med bilder! Nydelig var han)

Skrevet

Min barndom ble preget av naboens airedale. Han het Ragg og var med venninna mi og meg over alt. Utrolig snill og tålmodig hund. Den rake motsetningen traff jeg på et terriertreff en gang, han bet instruktøren bare fordi han klappet den. Så airedaleterriere kan vel være så mangt, som de fleste raser. Men flotte er de uansett!

Skrevet

Ja, kompisen min "biter" litt også.. Men han gjør det for å hilse hvis han er oppherjet.. Han biter ikke hard, bare napper litt til med fortenna i plagg man evnt har på seg... Jeg har ikke brydd meg så mye med å venne det av han. Da det verken er vondt eller virker skummelt.. Mer som lek en noe annet.

Her er forresten ett par bilder til av ham :)

DSCI0001.JPGSove i sofaen er godt når man er valp :)

DSCI0017.JPGOnkelungen, mor og vofsen min :)

DSCI0016.JPGTidkrevende, men av og til må det nappes litt hår :)

Skrevet

Krelise: Min hund er veldig sta av seg, så man må sørge for å ha rikelig med belønning hele tiden ved innkalling. Ellers når han er opptatt og fokusert på noe så er det vanskelig å få ham til å høre på meg.. Samt er han noe oppgiret på hester og som regel legger han seg ned og inviterer til lek når han ser de, da det er en del av de som traver forbi her :) han er ellers litt skeptisk til dyr som er større enn han selv... Har ingen trang i å jage etter de.. Men veldig nysgjerrig. Jeg gikk løs med ham i fjord sommer oppe på en turstid hvor det også er sauer.. Han enset de ikke engang, var mer opptatt av lukte på sauebæsjen enn sauene selv..

Men igjen katter, mus og små gnagere gjør ham spinnvill.. Da kicker det inn ett innstinkt for hunden min..

Edit: Ellers kan jeg legge til at jeg bruker og gå noen fjellturer av og til sammens med kompisen og hunden hans. Da går det alltid greit å ha ham løs, aldri hatt noen problemer med at han har stukket av.. Men han har en liten tedens til å kanskje holde seg litt for langt vekke en det jeg føler er greit.. Mister synet av ham til tider, men dukker alltids opp igjen..

Skrevet

Flotte hunder :) Er veldig nysgjerrig på rasen selv. Hvordan er de å ha løse på tur, med tanke på innkalling, viltinterresse og sånt?

Min Airedale hadde ikke jaktinnstinkt i hvert fall. Inkalling var det litt verre med, hun kom når det passet hun... :P Men hun gikk aldri langt fra meg uansett. Hadde ikke stor radius med andre ord. Men vi var veldig bevisst på å trene på at hun skulle holde seg i nærheten.

En litt morsom episode for noen år siden var når foreldrene min var på fjelltur og Dina var løs som vanlig. Plutselig var hun ikke i nærheten, for da hadde hun oppdaget et par som satt å spiste. Så da hadde hun gått bort dit og stukket hodet nedi sekken deres, for å se om de hadde noe godt der... :D

Hun var også litt av en diva på sine yngre dager. Lå det f.eks en ball oppi sengen hennes, så klaget hun høylytt og mente at det var vår jobb å fjerne ballen så hun kunne legge seg.... :D Om vi ikke var rett i nærheten da, så ga hun grei beskjed om at vi måtte komme NÅ! :P

Jeg kunne fortalt mye, mye mer, men hun hadde en herlig personlighet og jeg var veldig knyttet til henne. Derfor er savnet etter henne stort, fremdeles. Jeg får aldri en hund som Dina igjen, det er helt sikkert... :)

  • Like 1
Skrevet

Sånn hilsenapping er ikke noe å bry seg om Karl Martin, det ser jeg på som hundespråk.

Han har mye svart i pelsen han gutten din! Fin er han. :)

Det er vanlig at de er mørke fram til ca 1 år alderen :) Da lysner de mer og mer. Er født nesten sorte, med noen tanmarkeringer... :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...