Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ser det er ingen tråd her om rasen til min herlige bestekompis :)

Har en Airdale terrier selv, veldig tøff og glad i å leke, men er utrolig klossete flink til å gå rett i veggen, slår hodet i alle dører og stolper som er.

Han er energisk, drømmer høylytt og er en utrolig sterk og klok hund.. Klarer lett å trekke både meg og en pulk på 30KG om vinteren når jeg tar frem skiene :)

En hund som er klokere enn han kan gi utrykk for, stahet er som regel problemt.. Han velger selv å ikke lystre, men forstår deg som regel. Men han er rellativt lettlært og kreativ.

Ellers er han utrolig snill og selv om han er stor og tøff, er han også utrolig tergete, inviterer til lek til alle som ikke bjeffer mot ham.. Også gamle pensjonister, havner han i slåsskamp trekker han seg derimot unna, selv om han er større og sterkere. Slossing er ikke helt hans greie..

Han har ikke noe imot andre hannhunder, så lenge de ikke er aggresive mot han.. Men han har en sterk trang for å besøke alle tisper.. og havner i en egen verden når de er i rundt, merkelig nok oppsøker han duften av urin fremfor tispen i seg selv.. Han har muligens missforstått prosessen i å lage valper...

Dette er da min Airdale Terrier i ett nøtteskall, eller kan jeg vel legge til at jeg har fått opplyst at det er mindre enn 100stykker registrert i NKK..

Skrevet

Airedalen er verdens beste rase! :wub:

Jeg hadde en tispe i 12 år og hun var selvfølgelig verdens beste. Savner henne masse enda, selv om det snart er 4 år siden hun ble avlivet. Er bilde av hun i avataren min.... :)

Jeg skal ha Airedale igjen senere, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Noen bilder av godjenta mi:

DSC00363.jpg

DSC00082.jpg

dsc00018_001.jpg

cellphone_1230895419.jpg

Bilde_043.jpg

  • Like 1
Skrevet

Jeg er skikkelig svak for rasen, og synes de er utrolig flotte hunder! :)

Du har ikke litt bilder å dele med oss da? (Edit: Forseint. Fint med bilder! Nydelig var han)

Skrevet

Min barndom ble preget av naboens airedale. Han het Ragg og var med venninna mi og meg over alt. Utrolig snill og tålmodig hund. Den rake motsetningen traff jeg på et terriertreff en gang, han bet instruktøren bare fordi han klappet den. Så airedaleterriere kan vel være så mangt, som de fleste raser. Men flotte er de uansett!

Skrevet

Ja, kompisen min "biter" litt også.. Men han gjør det for å hilse hvis han er oppherjet.. Han biter ikke hard, bare napper litt til med fortenna i plagg man evnt har på seg... Jeg har ikke brydd meg så mye med å venne det av han. Da det verken er vondt eller virker skummelt.. Mer som lek en noe annet.

Her er forresten ett par bilder til av ham :)

DSCI0001.JPGSove i sofaen er godt når man er valp :)

DSCI0017.JPGOnkelungen, mor og vofsen min :)

DSCI0016.JPGTidkrevende, men av og til må det nappes litt hår :)

Skrevet

Krelise: Min hund er veldig sta av seg, så man må sørge for å ha rikelig med belønning hele tiden ved innkalling. Ellers når han er opptatt og fokusert på noe så er det vanskelig å få ham til å høre på meg.. Samt er han noe oppgiret på hester og som regel legger han seg ned og inviterer til lek når han ser de, da det er en del av de som traver forbi her :) han er ellers litt skeptisk til dyr som er større enn han selv... Har ingen trang i å jage etter de.. Men veldig nysgjerrig. Jeg gikk løs med ham i fjord sommer oppe på en turstid hvor det også er sauer.. Han enset de ikke engang, var mer opptatt av lukte på sauebæsjen enn sauene selv..

Men igjen katter, mus og små gnagere gjør ham spinnvill.. Da kicker det inn ett innstinkt for hunden min..

Edit: Ellers kan jeg legge til at jeg bruker og gå noen fjellturer av og til sammens med kompisen og hunden hans. Da går det alltid greit å ha ham løs, aldri hatt noen problemer med at han har stukket av.. Men han har en liten tedens til å kanskje holde seg litt for langt vekke en det jeg føler er greit.. Mister synet av ham til tider, men dukker alltids opp igjen..

Skrevet

Flotte hunder :) Er veldig nysgjerrig på rasen selv. Hvordan er de å ha løse på tur, med tanke på innkalling, viltinterresse og sånt?

Min Airedale hadde ikke jaktinnstinkt i hvert fall. Inkalling var det litt verre med, hun kom når det passet hun... :P Men hun gikk aldri langt fra meg uansett. Hadde ikke stor radius med andre ord. Men vi var veldig bevisst på å trene på at hun skulle holde seg i nærheten.

En litt morsom episode for noen år siden var når foreldrene min var på fjelltur og Dina var løs som vanlig. Plutselig var hun ikke i nærheten, for da hadde hun oppdaget et par som satt å spiste. Så da hadde hun gått bort dit og stukket hodet nedi sekken deres, for å se om de hadde noe godt der... :D

Hun var også litt av en diva på sine yngre dager. Lå det f.eks en ball oppi sengen hennes, så klaget hun høylytt og mente at det var vår jobb å fjerne ballen så hun kunne legge seg.... :D Om vi ikke var rett i nærheten da, så ga hun grei beskjed om at vi måtte komme NÅ! :P

Jeg kunne fortalt mye, mye mer, men hun hadde en herlig personlighet og jeg var veldig knyttet til henne. Derfor er savnet etter henne stort, fremdeles. Jeg får aldri en hund som Dina igjen, det er helt sikkert... :)

  • Like 1
Skrevet

Sånn hilsenapping er ikke noe å bry seg om Karl Martin, det ser jeg på som hundespråk.

Han har mye svart i pelsen han gutten din! Fin er han. :)

Det er vanlig at de er mørke fram til ca 1 år alderen :) Da lysner de mer og mer. Er født nesten sorte, med noen tanmarkeringer... :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...