Gå til innhold
Hundesonen.no

æsj...valpen spiser bæsj...MYE bæsj...!


RiWi
 Share

Recommended Posts

noen gode råd mot bæsjespising?

Valpen er helt vill etter alt som heter bæsj for tiden. Hundebæsj og kattebæsj er favoritten:( urk...

Hun har jo raskt forstått at jeg ikke syns det er så kult, men istedet for å la være å spise, spiser hun bare så fort hun kan... herlig..

Når hun er i bånd klarer jeg stort sett stoppe henne, men hun er mye løs, og i hagen finner hun alltid noe bæsj i en krok...

Bikkjen stinker, og snart kan jeg sikkert droppe alle forutgifter... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hun over på andre tanker, distraher med noe annet. ikke løpe etter hun for å prøve å stoppe hun, da vil hun ta det som lek og sluker det så fort som bare det og vil bare fortsette med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å lære inn nei-kommando, eller så må du prøve å gjere det meir interessant enn dritten :lol:

Er glad dyret mitt har slutta med det. Ho var grådig på dritteting når ho var mindre, no et ho ein skjeeeeeldan gong sin eigen drit om ho har gjort i frå seg inne og eg ikkje oppdagar det. Men då kun når eg er heime. Er sikker på at ho skjemst og prøvar å fjerne det på sin eigen måte :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gir hunden din litt ananas skal visst dritten dens smake så fælt at det ikke blir spiselig(ja, i den grad at bæsj er spiselig i utgangspunktet da :blink:). Dette skal visst funke, men bare den bæsjen hunden selv produserer da selvfølgelig. Du kan jo prøve å gi katta det også og se om det funker. Jeg slipper heldigivis å tenke på det da jeg ikke har en drittspiser :D Takk og lov!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Men Zara er jo 18mnd :( Men det er som regel i perioder hun er verst. Som f.eks nå når hun har løpetid. Og somregel kan jeg se det på henne når hun får farten av en dritt,så klarer å dra henne bort.

Jeg har ihvertfall gått til innkjøp av munnspray til hund,så vi får bare spraye henne med den :yes::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en bæsjespiser på 8(?) månder, og en på 5 år. Så at det går over er jo ikke selvsakt. Hundebæsj spises dog ikke - det er mer en blaning av ekkelt og litt interessant. Men all avføring som ikke er dyrets eget går ned.

Vet hvor deilig det er å slippe hundene på tur, så kommer de tuslende tilbake etter en stund med en fantastisk ****** ånde :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi er ganske vanlig blandt hunder, og det kan ha ulike årsaker.

Medisinske årsaker til koprofagi kan være alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak.

Andre årsaker kan være stress eller kjedsommelighet.

Den vanligste årsaken til at hunder eter dritt er rett og slett fordi de synes det smaker godt.

Har man utelukket at det ikke er medisinske årsaker må man se om endring av adferd og aktivitet kan fjerne problemet. Enkelte tiltak er jo å lære inn "nei", men også fjerne avføring så fort som mulig (dersom hunden spiser sin egen), sette vekk kattekassa et sted hunden ikke kommer inn - kattemøkk er nemlig skikkelig snadder i enkelte hunders øyne.

Knust ananas i maten til hunden hindrer ofte at den spiser sin egen møkk fordi den ikke liker smaken. Men det hindrer ikke at den ikke spiser andres møkk da.

Ene hunden min kom over en utedo han. For han var det et gourmetmåltid uten sidestykke. han spiste ikke andre hunders etterlatenskaper, men alt fra andre dyr falt i smak. Og spesielt delikat var det om han kom over etterlatenskaper fra mennesker.

Jeg har vært borti de hunder som sluttet spise egen og andres avføring (dog ikke kattedritt etc) etter at de ble kjørt på BARF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over :) .

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Nei det går ikke nødvendigvis over...

Gry er 3 nå og gafler i seg både sin egen møkk og andres. Hun sitter og ser på rompa si mens hun driter, klar til å gafle det i seg når hun er ferdig. Og jeg har prøvd "alt"!!

Ananas, "juling" (altså, jeg har pælmet ting på bikkja, brølt til hu osv og det hjelper jo det, så lenge hun ser at jeg ser henne)... Jeg kjøpte hornsalt og strødde på møkka her for å håpe at bikkja fikk en så ekkel opplevelse med det at hun aldri nærmet seg møkka igjen, men hornsalt virker tydeligvis ikke på samme måte på hund som på mennesker.... Gry så ut som hun bare lurte på hva jeg hadde krydra bæsjen hennes med.

Her ble det såpass ille at tilogmed Bridie har begynt med det samme. I en alder av 7 år... det må jo være godt, siden søsters spiser det, sant??

Eneste som hjelper er å plukke det opp med engang det kommer ut.... Og siden hundene her får løpe alene i hagen, så er det "umulig". Og jeg har vel inntil en viss grad innsett at jeg har drittbikkjer.

Men ja, jeg vurderer vel fortsatt både strøm, musefelle eller et eller annet som gjør så forbanna vondt at bikkjene knapt vil ønske at de selv produserer dritten mer.

Ja, jeg hater dette og er faktisk villig til å gå så langt for å bli kvitt problemet. :sint_01: :sint_01: :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slett med det samme på min i stad, voksen dog men.. Var akkurat innom dyrlegen for å få zoolack og spurte hva jeg skulle gjøre om han ikke gav seg. Da var det å komme innom med avføringsprøve. Jeg prøvde zoolacken først jeg, ettersom dritten skulle sendes til Tyskland for hele 800,- !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener jeg så på ett hundeprogram med Victoria ???? ang dette problemet.

De laget en "setting" i hagen hjemme hos hundene hvor de la ut/fant bæsj rundt i hagen.

Så satte små flagg i bæsjene slik at de ble godt synlig for eier,,og slik at "NEI" kommandoen kom i det hundene så på bæsjen.

Mener å huske at de jobbet med dette i noen uke.

Mine spiser ikke noe hunde eller katte bæsj.. men elg/rådyr bæsj går unna når sjansen byr seg, Heldigvis skjeldent.

Den vakre kritthvite diva prinsessen min elsker å rulle seg møkk ..(spesielt når bonden har sprett møkk).

Hvor sjarmerende er ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...