Gå til innhold
Hundesonen.no

æsj...valpen spiser bæsj...MYE bæsj...!


Recommended Posts

Skrevet

noen gode råd mot bæsjespising?

Valpen er helt vill etter alt som heter bæsj for tiden. Hundebæsj og kattebæsj er favoritten:( urk...

Hun har jo raskt forstått at jeg ikke syns det er så kult, men istedet for å la være å spise, spiser hun bare så fort hun kan... herlig..

Når hun er i bånd klarer jeg stort sett stoppe henne, men hun er mye løs, og i hagen finner hun alltid noe bæsj i en krok...

Bikkjen stinker, og snart kan jeg sikkert droppe alle forutgifter... ;)

Skrevet

Få hun over på andre tanker, distraher med noe annet. ikke løpe etter hun for å prøve å stoppe hun, da vil hun ta det som lek og sluker det så fort som bare det og vil bare fortsette med det.

Skrevet

Har det samme problemet med mi :x

Hun forstår både "Nei",og "takktakk" (da spytter hun ut det hun har i munnen) Men det hjelper absolutt ikke på drittspising. Hun gjør som Riwi skriver,bare hiver den fort i seg.

Jeg har prøvd alt :gaah:

Skrevet

Prøv å lære inn nei-kommando, eller så må du prøve å gjere det meir interessant enn dritten :lol:

Er glad dyret mitt har slutta med det. Ho var grådig på dritteting når ho var mindre, no et ho ein skjeeeeeldan gong sin eigen drit om ho har gjort i frå seg inne og eg ikkje oppdagar det. Men då kun når eg er heime. Er sikker på at ho skjemst og prøvar å fjerne det på sin eigen måte :x

Skrevet

Hvis du gir hunden din litt ananas skal visst dritten dens smake så fælt at det ikke blir spiselig(ja, i den grad at bæsj er spiselig i utgangspunktet da :blink:). Dette skal visst funke, men bare den bæsjen hunden selv produserer da selvfølgelig. Du kan jo prøve å gi katta det også og se om det funker. Jeg slipper heldigivis å tenke på det da jeg ikke har en drittspiser :D Takk og lov!

Skrevet

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Skrevet

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Men Zara er jo 18mnd :( Men det er som regel i perioder hun er verst. Som f.eks nå når hun har løpetid. Og somregel kan jeg se det på henne når hun får farten av en dritt,så klarer å dra henne bort.

Jeg har ihvertfall gått til innkjøp av munnspray til hund,så vi får bare spraye henne med den :yes::lol:

Skrevet

Vi har en bæsjespiser på 8(?) månder, og en på 5 år. Så at det går over er jo ikke selvsakt. Hundebæsj spises dog ikke - det er mer en blaning av ekkelt og litt interessant. Men all avføring som ikke er dyrets eget går ned.

Vet hvor deilig det er å slippe hundene på tur, så kommer de tuslende tilbake etter en stund med en fantastisk ****** ånde :S

Skrevet

Koprofagi er ganske vanlig blandt hunder, og det kan ha ulike årsaker.

Medisinske årsaker til koprofagi kan være alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak.

Andre årsaker kan være stress eller kjedsommelighet.

Den vanligste årsaken til at hunder eter dritt er rett og slett fordi de synes det smaker godt.

Har man utelukket at det ikke er medisinske årsaker må man se om endring av adferd og aktivitet kan fjerne problemet. Enkelte tiltak er jo å lære inn "nei", men også fjerne avføring så fort som mulig (dersom hunden spiser sin egen), sette vekk kattekassa et sted hunden ikke kommer inn - kattemøkk er nemlig skikkelig snadder i enkelte hunders øyne.

Knust ananas i maten til hunden hindrer ofte at den spiser sin egen møkk fordi den ikke liker smaken. Men det hindrer ikke at den ikke spiser andres møkk da.

Ene hunden min kom over en utedo han. For han var det et gourmetmåltid uten sidestykke. han spiste ikke andre hunders etterlatenskaper, men alt fra andre dyr falt i smak. Og spesielt delikat var det om han kom over etterlatenskaper fra mennesker.

Jeg har vært borti de hunder som sluttet spise egen og andres avføring (dog ikke kattedritt etc) etter at de ble kjørt på BARF.

Skrevet

Det går over :) .

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Nei det går ikke nødvendigvis over...

Gry er 3 nå og gafler i seg både sin egen møkk og andres. Hun sitter og ser på rompa si mens hun driter, klar til å gafle det i seg når hun er ferdig. Og jeg har prøvd "alt"!!

Ananas, "juling" (altså, jeg har pælmet ting på bikkja, brølt til hu osv og det hjelper jo det, så lenge hun ser at jeg ser henne)... Jeg kjøpte hornsalt og strødde på møkka her for å håpe at bikkja fikk en så ekkel opplevelse med det at hun aldri nærmet seg møkka igjen, men hornsalt virker tydeligvis ikke på samme måte på hund som på mennesker.... Gry så ut som hun bare lurte på hva jeg hadde krydra bæsjen hennes med.

Her ble det såpass ille at tilogmed Bridie har begynt med det samme. I en alder av 7 år... det må jo være godt, siden søsters spiser det, sant??

Eneste som hjelper er å plukke det opp med engang det kommer ut.... Og siden hundene her får løpe alene i hagen, så er det "umulig". Og jeg har vel inntil en viss grad innsett at jeg har drittbikkjer.

Men ja, jeg vurderer vel fortsatt både strøm, musefelle eller et eller annet som gjør så forbanna vondt at bikkjene knapt vil ønske at de selv produserer dritten mer.

Ja, jeg hater dette og er faktisk villig til å gå så langt for å bli kvitt problemet. :sint_01: :sint_01: :sint_01:

Skrevet

Slett med det samme på min i stad, voksen dog men.. Var akkurat innom dyrlegen for å få zoolack og spurte hva jeg skulle gjøre om han ikke gav seg. Da var det å komme innom med avføringsprøve. Jeg prøvde zoolacken først jeg, ettersom dritten skulle sendes til Tyskland for hele 800,- !

Skrevet

vel, vel... får håpe det går over... så får jeg takke for råd, og prøve både ananas og banan og diverse imens...

litt trøst i å høre at det finnes flere drittbikkjer der ute... ;)

Skrevet

Mener jeg så på ett hundeprogram med Victoria ???? ang dette problemet.

De laget en "setting" i hagen hjemme hos hundene hvor de la ut/fant bæsj rundt i hagen.

Så satte små flagg i bæsjene slik at de ble godt synlig for eier,,og slik at "NEI" kommandoen kom i det hundene så på bæsjen.

Mener å huske at de jobbet med dette i noen uke.

Mine spiser ikke noe hunde eller katte bæsj.. men elg/rådyr bæsj går unna når sjansen byr seg, Heldigvis skjeldent.

Den vakre kritthvite diva prinsessen min elsker å rulle seg møkk ..(spesielt når bonden har sprett møkk).

Hvor sjarmerende er ikke det!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...