Gå til innhold
Hundesonen.no

Yorkshire terrier

Recommended Posts

Hei !

Jeg liker veldig godt hunderasen Yorkshire Terrier, og jeg vil gjerne vite mye informasjon om den, som røyter hunden, kan den gå på fjellet og blitt gått lange turer med, er den en fin agility hund og sånne ting. :whistle:

Disse spørsmålene er hva jeg lurer på om hunden, så kan noen som har en yorkshire, eller kan mye om den fortelle meg desse tingene ? :blink:))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror ikke yorkier røyter noe nevneverdig. Skal de stilles ut skal de jo ha lang pels (dvs lar man den vokse).

En yorkie vil synes at å gå lange turer på fjellet er supert! :) Spesielt liker de å gå løse, så de kan jakte på mus. :blink: Om det er en god agilityhund vil jeg ikke svare på, men det er ivrige små hunder som liker fart og spenning :whistle: Leker man mye med de som valper og utvikler en god lekelyst vil jeg tro at de lett kan gjøre det veldig bra. De er jo så raske og spretne, og de "vil" en goood del!

Selv har jeg en hund som er halvt yorkshire terrier og halvt papillon :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Yorkshireterrieren er en liten hund med lang, slett pels som henger ned langs hundens sider. Midt på ryggen fra hals til hale skal man kunne se en tydelig midtskill. Kroppsbygningen skal være kompakt, og holdningen skal være stolt og uttrykke selvsikkerhet.

Mankehøyde for hunder av denne rasen er normalt ca 15 - 17 cm, og vekten skal være maksimalt 3,2 kg.

Opphavet til dagens yorkshireterrier var en jaktterrier på 6-7 kg som ble avlet fram i Storbritannia midt på 1800-tallet. Man tror at skotske arbeidere som søkte arbeid på veveriene i Nor-England hadde med seg sine egne terriere, som siden ble krysset med lokale varianter. Detaljene i rasens utvikling er imidlertid ganske usikre. Antgelig finnes både clydesdale-, paisley- og engelsk toy terrier såvel som den nordengelske terrieren dandie dinmont å finne blant yorkshireterrierens forfedre. Senere blandet man også inn malteserblod, for å få den silkefine pelsen, og for å oppnå at hundene ble mindre. Ved at man konsekvent avlet på de minste individene, oppnådde man også å utvikle en stadig mindre rase. Etter hvert ble dette en slags "motehund" som fine damer bar med seg i vesken eller på armen. De første yorkshireterrierene med samme utseende som vi kjenner til i dag, dukket opp rundt 1870, og rasen ble første gang registrert i 1886.

På grunn av den lange, svært fine pelsen, trenger yorkshireterrieren daglig pelsstell. Mange som har en slik hund og ikke ønsker å stille den ut, foretrekker holde hunden relativt kortklipt. Man skal likevel være klar over at en kortklipt yorkshireterrier også trenger å børtes nesten daglig for å unngå floker i pelsen, men dette vil på ingen måte ta like mye tid som det å stelle pelsen på en yorkshireterrier som ikke har blitt klippet.

Yorkshireterrieren er en våken liten hund, som alltid er klar for nye eventyr. Den er utholdende for sin størrelse og blir gjerne med på lange turer, men blir den tilstrekkelig aktivisert inne, er det ikke nødvendig med timelange turer hver dag. Som mange andre små hunderaser er dette en hund som er glad i å bjeffe når det ringer på døren, men er man tålmodig og konsekvent er det ingen umulighet å lære den av med dette. Rasen er kjent for å være relativt barnevennlig, men hunden kan skvette og knurre dersom barnet blir for voldsomt, og egner seg derfor kanskje best i familier med større barn. Som regel går hunder av denne rasen også fint sammen med andre dyr.

Svakheter hos rasen: Patellaluksasjon (kneproblem) er kjent, men utbredelsen er liten. Tannmangel og bittfeil har middels utbredelse. Fødselsvansker forekommer relativt ofte.

hentet fra http://www.dyrewebben.no/faktasidene/hund/temaer/raser/yorkshireterrier.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra, det er ikke mitt inntrykk at de fleste får det. @Malamuten Jeg er absolutt av den oppfatningen av at svært mange foreldre, og andre personer i barnets liv slik som barnehageansatte og lærere, pynter veldig på sannheten rundt dette og glorifiserer gårdsdyrdrift. Og at mange ikke vokser opp med å lære at det er et fullverdig alternativ å ikke måtte spise/utnytte dyr.  Hadde jeg selv vokst opp med foreldre som var ærlige rundt dette og som ikke løy/«pyntet på sannheten» rundt alle mine spørsmål rundt dette temaet i oppveksten, er det ikke tvil om at jeg hadde tydd til annet kosthold veldig mye tidligere enn jeg gjorde.  @tillien Sangene i seg selv er ingen big deal egentlig, men det er det at det er usannheter som blir fremstilt over alt, f.eks da i noen barnesanger. Til gjengjeld får vi være glad for at vi har Thorbjørn Egners grønnsakspisersang. 😋
    • Skal alle dagene men skal ikke stille noen av dyra🙈
    • Svenskenes regler synes jeg er bra utgangspunkt - men i forhold til det folk ofte mener her til lands så er det STORE bur. Min beardis skulle f.eks. knapt få plass i et av de største dobbeltburene til Herkules/Mimsafe, etc... Her hører man at det er greit at hunden knapt skal kunne reise seg og ha så smalt at de ikke kan strekke ut bena i noen retning - og ingen av delene virker særlig behagelig hvis de skal med på en kjøretur på noen timer... 10-20 cm ekstra plass i buret den ene eller andre retningen er neppe det som forværrer skadene etter en bilulykke - men det å kunne legge seg ned på normal måte og slappe av har helt sikkert en større effekt på hundenes velvære i det lange løp. Så jeg anbefaler folk å skaffe så stort bur som bilens bagasjerom tillater. Men i en varebil må man selvsagt fin-regne litt, da.. Mitt bilbur er 90X100 cm (høyde:75), men leter etter et som er med 90X80, da jeg om kort tid kun har 1 beardis igjen. Boston'ene deler et på 50x80 cm (høyde: 50). Susanne
    • Men å spenne oss selv fast med sele i en stilling samt, barn i bilstol i samme stilling er noe annet??
    • Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter.  Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel.  Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover.  Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt, men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål
  • Nylig opprettede emner

×