Gå til innhold
Hundesonen.no

en tanke som slo meg...


Andreassen

Recommended Posts

Jeg var ute og gikk tur med Zep i går kveld da en syklist med en labradorlignende sak kom mot oss. Jeg tok Zep til siden og fikk han til å sitte samtidig som jeg tok et godt tak i båndet hans og gjorde rekkevidden på det minimalt. Hunden og syklisten kom nærmere, og labradoren (vet ikke om det var det, men det blir enklere å si) begynte å trekke noe enormt. Og ikke nok med det, den snerret mot oss også... Da slo tanken meg at Zep er heldig som er staffordshire bull terrier, en såkalt "kamphund", for HVIS han skulle bli angrepet i fremtiden av en hund med idioteier (altså en som ikke har kontroll på hunden sin) kan han forsvare seg til de grader. Jeg trenger ikke uroe meg for at Zep blir skadet i en eventuell konfrontasjon, for jeg vet at han kan levere VELDIG mye skade hvis han må.

Syns dere det er feil av meg å tenke slik? Zep skal bli en balansert og rolig hund som ikke opptrer agressivt mot andre, det er i hvert fall slik jeg skal oppdra han. Men det finnes jo nok av idioter som aldri skulle ha hatt hund og som ødelegger de stakkars dyrene med sin idioti. Og når en slik hund går til angrep på andre hunder syns i hvert fall JEG det er betryggende å vite at min hund kan forsvare seg, vel å merke kun hvis det er absolutt nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej Andreassen.

Jeg synes ikke det er slemt at du tænker på den måde, det har jeg også taget mig selv i at gøre. Så længe vi er bevidste om at det at vores hunde angriber skal være absolut allersidste udvej, og helst aldrig ske. Og så længe vi gennem hele hundens liv altid lader den vide at den ikke skal tage beslutningerne, det gør vi, og samtidig giver den masser af selvtillid, og på alle tænkelige måder har kontrol over den, så kan jeg ikke se noget galt i den tanke.

Jeg synes først der er noget galt i at tænke sådan hvis man ikke gør sit ypperste for at undgå den forfærdelige situation hvor det kunne ske at vores hund ville bruge bruge tænder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det samme selv... Viss en hund skulle finne på å angripe Aro vet jeg at han kan forsvare seg. Iallefall til en viss grad... Akkuratt det samme som om at jeg hadde gjort mye for å få hunden vekk fra Aro viss den ikke hadde eieren sin med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes ikke det er teit å tenke sånn.

Chicka er ganske dominant og hun har lagt både Pitbull og Am Staff i bakken uten å blunke, så jeg tror det har litt med individet innen "kamp hundene" også.

Men Jannike merker at folk har mer respekt og tar hundene sine i bånd når hun kommer med Eldo, han som går så bra med andre hunder, men de vet jo ikke de. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skjønne hvorfor mange tenker sånn...men samtidig er det urettferdig i forhold til den andre hunden , som faktisk har vært uheldig med eier :D Det er jo faktisk ikke dens skyld at eieren ikke har lært hunden sin manerer, men den som uansett blir straffet ! Er helt enig i at det er bra at deres hunder kan forsvare seg! Men tenk da på oss som har mindre hunder som ikke kan det, og tenk om deres hun en dag reagerte på en måte dere aldri hadde opplevd før: feks. dra hele sykkelen bort og snerre mot en annen hund, og deres hund ble angrepet TIL TROSS for at dette ikka var en normal reaksjon for deres hund. Vi vet jo ikke helt hva som skjedde med den andre hunden, eller hvorfor den reagerte slik den gjorde..

Synes generelt at man ikke skal se på hunder slik, ingen hunder skal drive å snerre på andre, uansett situasjon ! (Sett bort ifra EKSTREM situasjoner da)

Og Lars, med slike kommentarer holder du liv i utrykket "kamphund" selv, tenkt på det :(

Da slo tanken meg at Zep er heldig som er staffordshire bull terrier, en såkalt "kamphund",

Om du skjønner..det blir nesten som når negre sier at ingen andre kan kalle de ni¤#%#¤re men de selv kan det. Bare en tankegang..

Men du sier også på slutten:

vel å merke kun hvis det er absolutt nødvendig.
så da skjønner jeg deg ! Men jeg synes det blir litt feil å tenke slik uansett jeg :-s

Da synes jeg det er feil at det finnes raser der ute som faktisk er istand til å gjøre slikt...VEL Å MERKE i de situasjonene hvor eier ikke gjør jobben sin :D Ingen av oss andre på gaten kan ta ansvar for de som ikke kan oppdra hunder, hvem skal da ta ansvar for de hundene som faktisk gjør skade ? :D Tror dette er grunnen til at visse raser er ulovlige, om dere skjønner... Så lenge det ikke er mulig å ha kontroll på hunde oppdragelse i hvert 1000 hjem, er det bedre at visse raser blir ulovlige, enn at skade skjer - dette er min mening, og jeg er veldig klar over at mange er uenige med meg - og vet også at VELDIG mange er enige! Så jeg er enig i å være uenig jeg hehe! Men enig i at det ikke går an å nekte alle store raser i Norge, så dette er helt klart et vanskelig tema, fordi noen av de fineste rasene består av store hunder, så misforstå meg ikke, jeg er IKKE på NOEN SOM HELST måte imot store raser, TVERT imot !!! Men kan forstå hvorfor visse raser ikke er lovlige! Så ikke det blir noen misforståelse her :D

Hilsen meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selve begrepet "kamphund" er en såpass viktig del av rasens historie at jeg ikke kan nekte for at han er det. Skal ikke glemme historien bak rasen, men man skal fokusere på det nesten ingen vet om de: utrolig hengivenhet og grenseløs kjærlighet mot mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo ikke glemme opphavet og historien til en hunderase bare fordi vi syntes det er forferdelig.

Og noen hunder har i alle år blitt kallt "kamphunder" uten at det har vært negativt ment av mange, har liksom blitt et "kallenavn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei greit nok, da skal jeg ikke la være å kalle de det lengre, sluttet med det for å ta hensyn, men så lenge de som har slike hunder mener det er det jo GREAT :D -men kan du begrunne og forklare hvordan du vet at "rasen" dekker dette:

"Skal ikke glemme historien bak rasen, men man skal fokusere på det nesten ingen vet om de: utrolig hengivenhet og grenseløs kjærlighet mot mennesker, FAKTISK MER ENN DE FLESTE ANDRE RASER"

Bare lurer på hvordan du måler dette :( Interessant !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å uttale seg om hva ? Om "kamphunden" er mer mer hengivene og gir mer grenseløs kjærlighet til mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser ? Det er DET vi prater om her nå!

Og for at du skal kunne måle det du sier om at denne rasen er mer hengivene og gir mer grenseløs kjærlighet til mennesker, faktisk mer enn de fleste andre raser - må jo du ha hatt nærkontakt med de fleste andre raser da :( Ikke kaste stein i glasshus vennen hehe...

Vil bare vite hvordan du måler dette jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG måler det ved å sammenligne hvor mange andre hunder jeg har møtt som vil slikke meg i ansiktet, sitte inntil meg og gjør hva som helst for å få et vennlig klapp på hodet. UTEN å kjenne meg fra før vel å merke. Hittils har jeg møtt 3 stk... Hvilken rase? Staffordshire bull terrier selvsagt. Sånn måler jeg det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, henger meg på her jeg!

Jeg kjenner endel amstaffer, og det du sier at disse "kamphundene" er mer hengivne enn andre hunder, det synes jeg er helt teit av deg å si...

Kjærsten min hadde en amstaff for noen år tilbake, og flere kamerater av meg har amstaffer, og jeg kan IKKE si at de er mer hengivne til eieren sin enn andre raser. Nå har vi en chinese crested og etter min mening er HAN mer hengiven enn amstaffen han hadde.

Det har ingen ting å si hvilken rase som er mer hengiven enn andre, tror det kommer ann på selve hundens personlighet rett og slett.

Enhver hund hadde nok beskyttet eieren sin hvis han/hun hadde vært i fare, uansett rase og størrelse.

Og det at du betegner din egen hund som "kamphund" er bare dumt, de har kanskje blitt brukt som kamphunder for mange år siden, men det har shar pei også, blir den betegnet som kamphund kanskje... [-X

Du er bare med på å stemple staffene, amstaffene og pittbullene som noe de ikke er lenger, og på grunn av mange sier at de er kamphunder og for at folk som ikke burdde ha dem har fått dem og misbrukt dem, har de blitt forbudt. Har møtt mange mennesker som har en helt feil oppfatning av disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærsten min hadde en amstaff for noen år tilbake, og flere kamerater av meg har amstaffer, og jeg kan IKKE si at de er mer hengivne til eieren sin enn andre raser. Nå har vi en chinese crested og etter min mening er HAN mer hengiven enn amstaffen han hadde.

Siden du sier kamerater regner jeg da med at det var bare unge menn som hadde disse hundene. Og de valgte vel ikke akkurat den rasen fordi de ville ha en hengiven kamerat som ville sove i fanget eller helst bare ligge sammens med dem i sofaen og se på fjernsyn?

Og det at du betegner din egen hund som "kamphund" er bare dumt, de har kanskje blitt brukt som kamphunder for mange år siden, men det har shar pei også, blir den betegnet som kamphund kanskje... [-X  

Du er bare med på å stemple staffene, amstaffene og pittbullene som noe de ikke er lenger, og på grunn av mange sier at de er kamphunder og for at folk som ikke burdde ha dem har fått dem og misbrukt dem, har de blitt forbudt. Har møtt mange mennesker som har en helt feil oppfatning av disse rasene.

Så jeg skal bare late som det aldri har skjedd da? I motsetning til hva du tydeligvis tror er jeg interessert i historien bak disse herlige hundene for å kunne opplyse alle jeg møter som vil vite mer om dem så godt som mulig. Kun noen få individer kom faktisk så langt som til kampringen, og de som ikke var egnet til dette ble "bare" familiehunder osv. Merkelig nok viste de en hengivenhet ovenfor mennesker som stod i sterk kontrast til den hensikt de ble avlet frem til.

Og for å opplyse nye medlemmer: så fort jeg får muligheten til det skal jeg ha en Chihuahua. Og flere staffer. Så jeg har ikke anskaffet meg Staffordshire bull terrier for å tøffe meg med en "farlig" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du sier kamerater regner jeg da med at det var bare unge menn som hadde disse hundene. Og de valgte vel ikke akkurat den rasen fordi de ville ha en hengiven kamerat som ville sove i fanget eller helst bare ligge sammens med dem i sofaen og se på fjernsyn?  

Nå ser jeg at du er 20 år, så det vil jo si at jeg, og mine kamerater er noen år eldre enn deg... så da kan jo jeg spørre deg om hvorfor du ville ha en slik hund...

De jeg kjenner som har disse hundene tar godt vare på dem, noen av dem er faktisk voksne mennesker med familie! Så da skal vel ikke du uttale deg om ting du ikke vet...

Og en ting til staffene er ikke akkurat de som blir sett på som "kamphunder", det er vel amstaffene og pittbullene som blir sett på som det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var først ute etter en Mops, men så leste jeg mer om denne rasen og fant ut at den var utsatt for øyesykdommer/skader og hudproblemer samt komplikasjoner med luftgangene. Så jeg slo fra meg den idéen og gikk til naboen min (jente på 27) for å spørre henne om hundehold generelt. Og hun har en staffebull hun også, en hund jeg var litt smånervøs for siden jeg opplevde henne som voldsom, men dette var pga. min manglende kjennskap til rasen. Etter å ha snakket med naboen en stund og samtidig hatt et nydelig staffehode i fanget som tittet opp på meg med store øyne og ville bli klødd på magen så fort jeg tittet ned ble jeg forelsket i rasen. Det, i tillegg til at oppdretter bor 10 minutter unna meg (og er en knakende hyggelig kar med et stort kontaktnett i staffemiljøet samt mye kunnskap om rasen) var spikeren i kista for min del. Så jeg var faktisk redd for disse hundene på en måte, helt til jeg fant ut mer om de og opplevde hvor sosiale de er. Så der har du grunnen til at jeg elsker staffer, og alle andre dyr for den sakens skyld.

Men du kan spare deg for å dra inn alder som noe måleinstrument for oppførsel/kunnskap osv. Dette forumet er veldig trivelig å være på, og hvis du skal begynne å spre slik møkkakultur rundt deg håper jeg du forlater oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du kan spare deg for å dra inn alder som noe måleinstrument for oppførsel/kunnskap osv. Dette forumet er veldig trivelig å være på, og hvis du skal begynne å spre slik møkkakultur rundt deg håper jeg du forlater oss.

Nå var det ikke jeg som nevnte noe med alder først...men det for være det samme! Blir for teit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ute og gikk tur med Zep i går kveld da en syklist med en labradorlignende sak kom mot oss. Jeg tok Zep til siden og fikk han til å sitte samtidig som jeg tok et godt tak i båndet hans og gjorde rekkevidden på det minimalt. Hunden og syklisten kom nærmere, og labradoren (vet ikke om det var det, men det blir enklere å si) begynte å trekke noe enormt. Og ikke nok med det, den snerret mot oss også...

hmmm. Jo skjønner jo litt hvordan du tenker. Som du skrev her at dere vare ute og gikk på kvelden. Jeg har vært borti mange hunder, selv han blandings hunden vi har, kan føle seg litt utrygge på kvelds tid ,når den ser noe men er ikke helt sikker på hva det er.. og da resier de bust og knurrer.

Nå var jo ikke jeg i din situasjon så jeg kan jo ikke si noe sånn på det da.

Og min mening da. Uansett om en eier kommer med hunden si og den angriper hunden din da. Skal man prøve og skille di ikke bare la den få forsette for man vet aldri om fortiden til den andre hunden, kanskje den er blitt angrepet av hann hunder når den var mindre. eller noe slikt.

Hvis de lar hunden din forsette til de grader blir jo du like dårlig hunde eier som den andre. Hvis du skjønner litt hva jeg mener!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars, jeg tror Linn mere mente at dersom man bare står og ser på og lar de holde på pga. at man vet at sin hund er "kamphund" og vinner, er det også feil, og på den måten blir man like dårlig som den andre eieren. Grunnen til at vi reagerer er fordi i din tråd virket det litt som at du tok denne: "så lenge jeg vet at min hund klarer seg...."

Nå vet vi jo hva du mente, men du spurte i tråden din hva vi andre synes, og da må du også tåle at noen er delvis uenig med deg. Fordi ingen som var helt uenig med deg her, kun delvis, iallefall jeg !

Så håper du skjønnte hva Linn mente, og også oss andre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, ja, kanskje :wink:

ville bare frem til at hvis Zep skulle bli angripet, noe jeg selvsagt håper aldri skjer og vil gjøre alt for å unngå, bør jeg først og fremst uroe meg for å få skilt dem, ikke om Zep blir skadet osv. Jeg vet at Zep klarer seg, alt jeg bør fokusere på er å få bort den andre hunden... See? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...