Gå til innhold
Hundesonen.no

Å besøke hannhunden ved parring


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Bodde hannen langt unna?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Spennende å høre erfaringene :blink:

Skrevet

Svarer på den første gangen Bella ble parret.

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Jepp, det gjorde jeg.

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Jeg overnattet hjemme hos hannhundeieren i nesten en uke.

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Det gikk veldig bra, var veldig koselig. :blink: Jeg kjente henne litt fra før, men kun gjennom div. utstillinger, ikke noe mer "personlig" enn det.

Bodde hannen langt unna?

Rundt 40-50 mil tror jeg det er?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Ja, hun hadde 3 andre tisper hjemme, alle var selvfølgelig til stede under oppholdet. :) Gikk veldig bra det, alle hundene gikk bra overens.

Andre gangen Bella ble parret så sto hun akkurat den helgen både jeg og hannhundeier skulle på samme utstilling. Så jeg kjørte ned til hannhundeier og parret på fredag, før jeg kjørte videre til der jeg skulle overnatte i forbindelse med utstillingen. Så parret vi enda en gang etter vi var ferdige i ringen på søndag. :wub:

Skrevet

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Bodde hannen langt unna?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Spennende å høre erfaringene :)

Vi reiste til hannhunden, som bodde ca 90 mil unna. Overnattet i campinghytte noen mil fra hannhunden, og ble hentet/levert av de, fikk tilbud om å låne bilen deres. Jeg kjente de ikke fra før, men fant tonen fort med begge to. Vi hadde mye til felles og mye å snakke om, og var på ca samme alder. De hadde ingen andre hunder, men en katt. Så lenge Tulla ikke så katten gikk det bra.. :blink:

Oppdretteren til hannhunden kom også på besøk, siden hun bodde rett i nærheten. Fikk hilse på hennes hunder, men de og min tispe hilste ikke. Det skulle de visstnok ikke gjøre pga løpetiden, og at Tulla skulle bli trygg. Parringene fant sted i hagen til hannhundeier, begge hundene var løse, og løp og lekte seg endel først. Den siste dagen jeg var der, var jeg der nesten hele dagen (12 timer) fordi jeg skulle reise med tog om kvelden. Fikk god tid til å bli kjent, skrive under på kontrakter og prate, spise og se på bilder sammen. Det var utrolig hyggelige folk, skikkelig trivelig, og vi reiser gjerne og besøker de hvis vi av en eller annen grunn er i området. :wub:

Skrevet

Det vanligste er at tispeeier oppsøker hannhundeier. Det er tispeeier som ønsker kull, og som skal ha utgiftene ved parringsturen. En kan selvfølgelig få bragt hannhunden til seg, men det er da for tispeeiers kostnad.

Mange mener også at hannhund presterer bedre på hjemmebane, men alle utstillings- og parkeringsplassparringene motbeviser jo det - det er nok individuelt. Så det viktigste argumentet er nok at tispeeier skal ha all hazzle med parring - be seg fri fra jobb, etc.

Når hannhunden har bodd nærme nok, har vi kjørt fram og tilbake.

Når hannhunden har bodd for langt unna, har vi overnatting på campingplass/hotell. Dels fordi en ikke vil trenge seg på hannhundeier, det er hannhunden en vil bruke i avl, ikke en god venn - så ofte kjenner en ikke hannhundeier. Dels fordi det kan være greit for både tispe og hannhund å få ro fra hverandre, så de kan få slappet av og ladet opp til ny parring. Dels fordi det er mest praktisk, så hannhundeier kan dra på jobb og få gjort sine ting. Også videre. På siste parringsferden vår hadde jeg med laptop og jobbet fra hotellrommet. Jeg følte at jeg la nok beslag på hannhundeier som det var, så det føltes "lettende" å kunne trekke seg tilbake på rommet - og det var ikke noe galt med menneskene, tvert imot.

Noen ganger har hannhundeier hatt andre hunder, andre ganger ikke. Har de hatt andre hunder, har de vært i huset, men ikke til stede ved selve parringen.

En gang var det faktisk nyttig at hannhundeier hadde to hanner, da han vi ville bruke ikke ville parre. Men ved å ta ut den andre hannen fikk vi bekreftet at det var riktig dag, det var bare hannen som var sjenert eller uinteressert eller noe.

Hannhundene har vært fra 2 til 200 mil unna. Avstand er en uviktig faktor i avlsarbeidet vårt...

Skrevet

Nå har ikke jeg tispe, men bare for å vise at det ikke alltid er slik så parret ikke hannhunden min hjemme hos oss før 9 parring (4 kull) av praktiske årsaker. F.eks første kullet hans var hos hans egen oppdretter, avstanden var ikke lang for oss (25min), han var ganske kjent/trygg på hennes bosted. Andre gangen kom løpetiden på en förtispe rett før oppdretter skulle på utenlandsferie (veldig uflaks med tidspunktet). Da samarbeidet jeg med förvert og vi møttes på halveien sånn cirka. Så vi har kun parret hjemme hos egen oppdretter, som var oppdretter til tispa og hannen. Andre gangen hadde jeg aldri hilst på/møtt forverten før, hun hadde ingen erfaring med parring, jeg hadde lite - men det gikk greit. Parringen ordnet seg og kommunikasjonen var grei. Tror det skal mye til at kommunikasjonen ikke går bra, man har jo samme interesse og samme rase - da har man jo en del felles bare der :blink:

Skrevet

Det er nok mest vanlig at tispa reiser til hanhunden. Men jeg har reist med hanhunden til ei tispe. Tok fly, ble hentet av tispeeier på flyplassen. Vi kom hjem til henne og så skulle vi la hundene bli kjent. Det gikk sånn ca 30 sek fra vi kom inn døra før de hang fast. Var der i et par dager tror jeg og de parret vel en tre ganger. Dette var en trygg hanhund og ei erfaren tispe så det gikk knirkefritt. Tispeeier betalte omkostningene ved reise.

Guest Dratini
Skrevet

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Ja, ved begge kullene våre dro vi til hannhundeieren.

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

I Finland så bodde vi på et motell ikke langt unna hannhunden (Åland er ikke all verdens stor :blink: ). Da dro både Sambo, Junior og jeg over.

I Nederland så bodde jeg og Amy hos hannhundeieren (sambo og Junior var hjemme, vi tok fly).

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Jeg har "for vane" å ha kontakt med hannhundeieren i lengre tid innen paringer, liker ikke "hastverk" med å finne riktig hannhund. Så jeg "kjente" begge eierne innen vi møttes. Og vi hadde trivelige dager både på Åland og i Nederland.

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Nope.

Bodde hannen langt unna?

Åland/Finland og i Nederland.

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

På Åland var det ei tispe i huset også, og hun gikk kjempefint sammen med hannhunden og Amy, men vi hadde henne ikke i nærheten når hundene paret.

I Nederland var det kun hannhunden og ingen andre hunder i hjemmet.

Skrevet

Marco fikk tispebesøk for et par uker siden, de bor i Arvika i Sverige og det tar vel en 3-4 timer kjøring hit. Jeg kjenner tispeeieren litt fra før da vi har møttes på utstillinger o.l og det synes jeg var veldig greit når det var første gangen for både meg og han! (hahaha) De kjørte frem og tilbake begge dager. Hun nevnte såvidt om det kanskje var mulig å få han med tilbake til Sverige 1-2 dager, men jeg sa nei til det. Jeg ville jo gjerne være tilstede under parringene og litt sånt :blink:

Jeg hadde en valp på 11 uker hjemme (nå 13 uker) og hun var selvfølgelig ikke tilstede under parringene.

Når jeg selv forhåpentligvis skal dra på frierferd med fremtidige tisper i mitt oppdrett så tror jeg nok at jeg alltid vil dra til hannhund og ta inn på hotell/camping e.l. Det er mest behagelig for meg og sikkert også for hannhundeier :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...