Gå til innhold
Hundesonen.no

Bakbeina "kollapser" - hva kan det være?


Ingvild

Recommended Posts

Tinka og jeg har vært på utstilling i hele dag, men siden jeg har vært opptatt deler av dagen med å stille en annen hund, ble det til at Tinka gikk sammen med et par andre. Derfor har jeg ikke akkurat fått studert det jeg nå skal beskrive, men jeg får prøve allikevel.

Tre ganger i løpet av dagen (den ene gangen så jeg delvis selv) var det nemlig som om bakbeina hennes kollapset, eller fikk en slags midlertidig lammelse, eller hva jeg skal si? Bakbeina datt sammen, og hun ble liggende og kave litt med dem - uten å ha helt kontroll - før hun gjenvant kontroll, kom seg på beina igjen og var så god som ny. Hun viste ingen tegn til smerte mens det foregikk, og heller ikke da jeg klemte på beina, føttene og ryggen reagerte hun. Hun hadde ingen problemer med å utføre ting som å sitte, ligge, sitte bamse eller hoppe på bakbeina etterpå heller. Det eneste var at jeg kunne se antydning til litt halting på den ene bakfoten, men heller ikke det så ut til å plage henne noe særlig.

Spørsmålet er, hva i all verden kan dette være? Er det nevrologisk, muskelmessig, noe med skjelettet? Hva bør jeg be veterinær undersøke? Hvilken veterinær i Trondheimsområdet er dyktig på "slike ting"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Hun var tørst og fikk vann flere ganger, men det blir hun alltid når vi er på utstillinger og hun gumler Frolic og pølsebiter dagen lang. Dessuten skjedde alle tre tilfellene på starten av dagen, men hun fikk ikke noe særlig mer vann utover dagen, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Takk for tips - jeg håper virkelig at det ikke er spondylose, stakkar labbisen min - hun skal jo være frisk og rask til hun blir femten, minst. Jeg får prøve å ikke ta sorgene på forskudd og heller se hva som eventuelt dukker opp på røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Jeg forstår at en hund med spondylose fremdeles kan leve et langt, innholdsrikt og flott liv, og det virker jo som om slett ikke alle hunder er like plaget av det. Men så virker det også som om en del hunder har mer vondt - og det er nettopp det litt uforutsigbare som er ekkelt.

Det blir nok lenge til jeg er i Oslo-området med Tinka, men jeg skal ha det i bakhodet om vi ikke blir klokere av undersøkelser her i Trondheim. :rolleyes2: I første omgang starter vi med røntgen, så får vi nesten bare ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe morsomt med sånne ting man ikke vet hva er, min Tinka opplevde også noe sånne rare greier, riktignok ikke sånn "lammelse" og svak halthet.

Men man forventer som regel det verste, selvom det som regel løser seg. Du får bare være åpen til sinns og krysse fingrene for at hun er frisk som en fisk! :rolleyes2:

Ellers får du ha lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry hadde noe lignende for et par år siden, det skjedde nå og da over en periode på et par-tre måneder. Han ble sjekket grundig foran, bak, over, under, inni og utenpå - veterinæren fant ingenting. Plutselig ble det borte, og jeg lurer fortsatt på hva det skyldtes... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde inntil nylig en hund som i en alder av 1,5 år begynte å halte, ha problemer med å bevege bakben,- og etterhvert stadig måtte ta pauser, til ikke kunne gå mer enn noen få meter av gangen. Han fikk etter måneder med mange veterinærbesøk med både røntgen og nevrologiske tester, diagnosen myasthenia gravis. Denne autoimmune sykdommen innebærer en "kommunikasjonssvikt" mellom nerver og muskulatur. Mer info om sykdommen finnes blant annet på min blogg(gå via profilen). Det kan være en idé å be dyrlegen ta spesifikk blodprøve for denne og andre autoimmune sykdommer hvis du allikevel skal til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok være mange ting, første jeg tenker er også at det er noe nevrologisk. Jeg tenker at hadde det feks vært noe muskulært så hadde hun gitt uttrykk for smerte når du trykket på henne.. Men det er ikke sikkert det heller, mange hunder er jo flinke til å ikke vise smerte :rolleyes2:

Ville nå sjekka henne hos vet. jeg i hvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinæren og fått påvist spondylose... Hun kjente "noe" i korsryggen, og Tinka viste smerte på Tinka-vis (det vil si trakk seg litt unna i stedet for å stå helt stille) da veterinæren klemte der. Røntgen viste forkalkninger ved tre ryggvirvler - hvorav særlig en av de i korsryggen var hardt rammet. Sannsynligvis er det en nerve som har kommet i klem her som utløste de midlertidige lammelsene på lørdag (i går var hun helt fin!).

Så nå har vi fått resept på Rimadyl for ti dager for å bli kvitt en eventuell betennelse i området, og forøvrig blir det slutt på unødvendig hopping og slikt. Jeg har litt dårlig samvittighet egentlig - jeg har jo lært Tinka å hoppe på bakbeina, sitte bamse, løfte på begge bakbeina samtidig også videre, og dette har blitt triks som Tinka elsker å utføre, noe som igjen har ført til at hun jo gjør dem hele tiden. Det har neppe vært særlig godt for en labradorkropp å holde på slik, men ....

En annen ting er jo da selvfølgelig holde henne i samme kondisjon som hun er nå. Veterinæren kommenterte at hun var veldig godt muskulert og slank og fin, og at så lenge hun fortsetter å være slik, vil hun kunne få det nokså bra. Det er selvfølgelig vanskelig å si hvor vondt hun vil ha det ut livet - noen hunder har forkalkninger nedover hele ryggsøylen og merker det ikke engang, mens andre hunder knapt har forkalkninger i det hele tatt, men må gå på smertestillende resten av livet liksom. Vi får ta det som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, kjedelig diagnose å få. Men greit å vite hva som plager henne, sånn at dere kan ta hensyn til det. Håper vakre Tinka klarer seg finfint med en kjapp rimadylkur og at dere ikke merker noe mer til det!

*sende masse godbedringsvibber til Tinka*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så leit. Men du- ikke ha dårlig samvittighet for dette. Hunder TRENGER å få utfolde seg, å få leke, lære og bruke hodet sitt, og det er det du har gjort. Håper Tinka klarer seg fint fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med Aya altså.. Det går ikke an å gå rundt å tenke at hunden ikke skal få gjøre sånn og sånn, i tilfelle ditt og datt. Går ikke an å ta alle sorger på forskudd, det viktigste må være at hunden har det bra og er glad, så får man ta det som kommer når det kommer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kjedelig å ha rett kjenner jeg :P

Men hun kan fint leve videre i beste velgående. Og det viktigste er faktisk å holde henne i god fysisk form!

Svømming er noe dem fleste hundene jeg har vært borti, med den diagnosen, har hatt veldig godt av :hug:

Nei bruk henne som normalt, men selvsagt unngå feks AG med høyeste hinder, over møne o.l. Ikke minst: Varm ALLTID opp, også når hun skal på tur. Gå med henne i bånd 10min før hun slippes løs o.l.

Det er bedre at hun får ett lykkelig aktivt liv. Syns jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Tinka! Eller signerer jeg de andre - en kan ikke ha dårlig samvittighet for å være aktiv med en hund som er frisk og ikke har vist smertetegn før nå, og du må fortsette å være aktiv med henne (på hennes premisser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøstende ord. :hug: Og ja, det er teit at du hadde rett, Jeanette :icon_redface: Samtidig er det jo godt å vite hva det er, og på sett og vis er det ikke så alvorlig som hvis det hadde vært noe galt med nervesystemet hennes, for eksempel.

Hun er jo glad i å bade, så i sommerhalvåret blir det i alle fall litt svømming - så får vi se om vi ikke kan ta oss noen turer til dyreklinikken og få svømt litt der også, på vinteren. Oppvarming før fysisk aktivitet skal jeg også bli flinkere til - nå er hun jo ikke akkurat en hund som spinner rundt og løper, løper, løper og løper når hun er løs (egentlig oppfører hun seg helt likt når hun er løs som hun gjør i bånd), men det er jo fint å forebygge litt.

Back on Track-dekken skal også kjøpes.

Forøvrig er jeg jo helt enige med dere! Jeg vil heller ha en lykkelig hund som får ha det bra mens hun lever, framfor å holde henne i bånd hele tiden og forlenge livet med et år eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var leit å høre. Men som de andre sier, ikke ha dårlig samvittighet. Du kunne jo ikke vite om ryggen og de trenger jo å få utfordringer! :icon_redface: Og om ikke annet så fant du jo ut grunnen til "kollapsene" og bare det å kunne vite hva problemet er gjør jo forebygging av fremtidige plager mye enklere!

Jeg er sikker på at dere klarer dere fint! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Ja, sant - da vi var inne på røntgenrommet hang det et bilde fra den forrige hunden som hadde vært der - en tispe som ble røntget for å sjekke om hun var drektig (men hun hadde gått tom), og dette røntgenbildet viste også flere forkalkninger uten at tispa noen gang hadde hatt vondt.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Ja, aktivt liv skal hun få. :P Og nå har jeg virkelig et trumfkort for å sørge for at mamma og pappa holder henne i god fysisk form når jeg flytter ut. De syns jo at "hun skal ikke være så mager", men om jeg sier at hun må være som hun er nå for å holde seg så frisk som mulig, er de plutselig helt enige.

Og ja, vi får håpe det ikke er noe galt med Cita. :hug:

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Hun begynte med å strekke og trykke på potene og bena for å utelukke hoftene, og gikk deretter ryggvirvel for ryggvirvel oppover - fra haleroten og oppover (hun stoppet vel på den tredje eller fjerde og bestemte seg for å ta røntgen, og det viste seg at det er her forkalkningene er mest utviklet på Tinka). Forkalkningene ligger på undersiden av ryggsøylen, så hun klemte på en måte på siden av ryggsøylen, mellom ryggvirvlene. Klønete forklart. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...