Jump to content
Hundesonen.no

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

Bakbeina "kollapser" - hva kan det være?

Recommended Posts

Tinka og jeg har vært på utstilling i hele dag, men siden jeg har vært opptatt deler av dagen med å stille en annen hund, ble det til at Tinka gikk sammen med et par andre. Derfor har jeg ikke akkurat fått studert det jeg nå skal beskrive, men jeg får prøve allikevel.

Tre ganger i løpet av dagen (den ene gangen så jeg delvis selv) var det nemlig som om bakbeina hennes kollapset, eller fikk en slags midlertidig lammelse, eller hva jeg skal si? Bakbeina datt sammen, og hun ble liggende og kave litt med dem - uten å ha helt kontroll - før hun gjenvant kontroll, kom seg på beina igjen og var så god som ny. Hun viste ingen tegn til smerte mens det foregikk, og heller ikke da jeg klemte på beina, føttene og ryggen reagerte hun. Hun hadde ingen problemer med å utføre ting som å sitte, ligge, sitte bamse eller hoppe på bakbeina etterpå heller. Det eneste var at jeg kunne se antydning til litt halting på den ene bakfoten, men heller ikke det så ut til å plage henne noe særlig.

Spørsmålet er, hva i all verden kan dette være? Er det nevrologisk, muskelmessig, noe med skjelettet? Hva bør jeg be veterinær undersøke? Hvilken veterinær i Trondheimsområdet er dyktig på "slike ting"?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Første hunden min ble også lam i bakbeina, men det gikk ikke over på mange timer, så ja...

Men når han slet med det, fikk jeg beskjed av dyrlegen min om at kortvarige, midlertidige lammelser i bakbeina kunne ha med dehydrering å gjøre. Fikk hun i seg nok væske i løpet av dagen?

Hun var tørst og fikk vann flere ganger, men det blir hun alltid når vi er på utstillinger og hun gumler Frolic og pølsebiter dagen lang. Dessuten skjedde alle tre tilfellene på starten av dagen, men hun fikk ikke noe særlig mer vann utover dagen, liksom.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna

Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg ville nok fått henne inn til røntgen av ryggen, evt noen som ogå kan dette med muskler o.l. (fysio)

Desverre kan jeg fortelle at en Labbis jeg kjenner har/hadde samme symptomene som du beskriver og fikk påvist spondylose.

Men det kan også "bare" være noe muskulert :rolleyes2:

Takk for tips - jeg håper virkelig at det ikke er spondylose, stakkar labbisen min - hun skal jo være frisk og rask til hun blir femten, minst. Jeg får prøve å ikke ta sorgene på forskudd og heller se hva som eventuelt dukker opp på røntgen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Det høres iallefall ut som et godt tegn at det ikke virket som hun hadde vondt noe sted og at allmentilstanden er god. Masse blomster og gode ønsker til verdens søteste labbis! :rolleyes2:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gråtass

Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bare for å ha sagt det så er ikke spondylose noen dødsdom altså. Jeg hører stadig folk snakker om spondylose som om det skal være slutten på enhver hunds aktive liv, men det er det heldigvis ikke. Det du beskriver høres ut som små nevrologiske utfall synes jeg. Noe som sannsynligvis plager deg mer enn hunden. Jeg ville fått en time på NVH ved en anledning du allikevel skal nedover slik at det kan undersøkes av folk med erfaring og kompetanse på slikt. Men jeg tviler egentlig litt på at det er noe svært akutt, for da ville sannsynligvis hunden ha vist smertepåkjenning i større grad enn en svak halthet.

Jeg forstår at en hund med spondylose fremdeles kan leve et langt, innholdsrikt og flott liv, og det virker jo som om slett ikke alle hunder er like plaget av det. Men så virker det også som om en del hunder har mer vondt - og det er nettopp det litt uforutsigbare som er ekkelt.

Det blir nok lenge til jeg er i Oslo-området med Tinka, men jeg skal ha det i bakhodet om vi ikke blir klokere av undersøkelser her i Trondheim. :rolleyes2: I første omgang starter vi med røntgen, så får vi nesten bare ta det derfra.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ikke noe morsomt med sånne ting man ikke vet hva er, min Tinka opplevde også noe sånne rare greier, riktignok ikke sånn "lammelse" og svak halthet.

Men man forventer som regel det verste, selvom det som regel løser seg. Du får bare være åpen til sinns og krysse fingrene for at hun er frisk som en fisk! :rolleyes2:

Ellers får du ha lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Orry hadde noe lignende for et par år siden, det skjedde nå og da over en periode på et par-tre måneder. Han ble sjekket grundig foran, bak, over, under, inni og utenpå - veterinæren fant ingenting. Plutselig ble det borte, og jeg lurer fortsatt på hva det skyldtes... :rolleyes2:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hadde inntil nylig en hund som i en alder av 1,5 år begynte å halte, ha problemer med å bevege bakben,- og etterhvert stadig måtte ta pauser, til ikke kunne gå mer enn noen få meter av gangen. Han fikk etter måneder med mange veterinærbesøk med både røntgen og nevrologiske tester, diagnosen myasthenia gravis. Denne autoimmune sykdommen innebærer en "kommunikasjonssvikt" mellom nerver og muskulatur. Mer info om sykdommen finnes blant annet på min blogg(gå via profilen). Det kan være en idé å be dyrlegen ta spesifikk blodprøve for denne og andre autoimmune sykdommer hvis du allikevel skal til veterinær.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det kan nok være mange ting, første jeg tenker er også at det er noe nevrologisk. Jeg tenker at hadde det feks vært noe muskulært så hadde hun gitt uttrykk for smerte når du trykket på henne.. Men det er ikke sikkert det heller, mange hunder er jo flinke til å ikke vise smerte :rolleyes2:

Ville nå sjekka henne hos vet. jeg i hvertfall :ahappy:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da har vi vært hos veterinæren og fått påvist spondylose... Hun kjente "noe" i korsryggen, og Tinka viste smerte på Tinka-vis (det vil si trakk seg litt unna i stedet for å stå helt stille) da veterinæren klemte der. Røntgen viste forkalkninger ved tre ryggvirvler - hvorav særlig en av de i korsryggen var hardt rammet. Sannsynligvis er det en nerve som har kommet i klem her som utløste de midlertidige lammelsene på lørdag (i går var hun helt fin!).

Så nå har vi fått resept på Rimadyl for ti dager for å bli kvitt en eventuell betennelse i området, og forøvrig blir det slutt på unødvendig hopping og slikt. Jeg har litt dårlig samvittighet egentlig - jeg har jo lært Tinka å hoppe på bakbeina, sitte bamse, løfte på begge bakbeina samtidig også videre, og dette har blitt triks som Tinka elsker å utføre, noe som igjen har ført til at hun jo gjør dem hele tiden. Det har neppe vært særlig godt for en labradorkropp å holde på slik, men ....

En annen ting er jo da selvfølgelig holde henne i samme kondisjon som hun er nå. Veterinæren kommenterte at hun var veldig godt muskulert og slank og fin, og at så lenge hun fortsetter å være slik, vil hun kunne få det nokså bra. Det er selvfølgelig vanskelig å si hvor vondt hun vil ha det ut livet - noen hunder har forkalkninger nedover hele ryggsøylen og merker det ikke engang, mens andre hunder knapt har forkalkninger i det hele tatt, men må gå på smertestillende resten av livet liksom. Vi får ta det som det kommer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Usj, kjedelig diagnose å få. Men greit å vite hva som plager henne, sånn at dere kan ta hensyn til det. Håper vakre Tinka klarer seg finfint med en kjapp rimadylkur og at dere ikke merker noe mer til det!

*sende masse godbedringsvibber til Tinka*

Share this post


Link to post
Share on other sites

Uff, så leit. Men du- ikke ha dårlig samvittighet for dette. Hunder TRENGER å få utfolde seg, å få leke, lære og bruke hodet sitt, og det er det du har gjort. Håper Tinka klarer seg fint fremover!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Må bare si meg enig med Aya altså.. Det går ikke an å gå rundt å tenke at hunden ikke skal få gjøre sånn og sånn, i tilfelle ditt og datt. Går ikke an å ta alle sorger på forskudd, det viktigste må være at hunden har det bra og er glad, så får man ta det som kommer når det kommer :icon_redface:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna

Litt kjedelig å ha rett kjenner jeg :P

Men hun kan fint leve videre i beste velgående. Og det viktigste er faktisk å holde henne i god fysisk form!

Svømming er noe dem fleste hundene jeg har vært borti, med den diagnosen, har hatt veldig godt av :hug:

Nei bruk henne som normalt, men selvsagt unngå feks AG med høyeste hinder, over møne o.l. Ikke minst: Varm ALLTID opp, også når hun skal på tur. Gå med henne i bånd 10min før hun slippes løs o.l.

Det er bedre at hun får ett lykkelig aktivt liv. Syns jeg :icon_redface:

Share this post


Link to post
Share on other sites

God bedring til Tinka! Eller signerer jeg de andre - en kan ikke ha dårlig samvittighet for å være aktiv med en hund som er frisk og ikke har vist smertetegn før nå, og du må fortsette å være aktiv med henne (på hennes premisser).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er ikke noe morsomt å få den beskjeden, men alikevel godt å vite hva det er.

Får håpe hun får et smertefritt og langt liv :icon_redface: Du er jo flink å holde henne i form også, så dette går nok bra.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for trøstende ord. :hug: Og ja, det er teit at du hadde rett, Jeanette :icon_redface: Samtidig er det jo godt å vite hva det er, og på sett og vis er det ikke så alvorlig som hvis det hadde vært noe galt med nervesystemet hennes, for eksempel.

Hun er jo glad i å bade, så i sommerhalvåret blir det i alle fall litt svømming - så får vi se om vi ikke kan ta oss noen turer til dyreklinikken og få svømt litt der også, på vinteren. Oppvarming før fysisk aktivitet skal jeg også bli flinkere til - nå er hun jo ikke akkurat en hund som spinner rundt og løper, løper, løper og løper når hun er løs (egentlig oppfører hun seg helt likt når hun er løs som hun gjør i bånd), men det er jo fint å forebygge litt.

Back on Track-dekken skal også kjøpes.

Forøvrig er jeg jo helt enige med dere! Jeg vil heller ha en lykkelig hund som får ha det bra mens hun lever, framfor å holde henne i bånd hele tiden og forlenge livet med et år eller tre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Uff, det var leit å høre. Men som de andre sier, ikke ha dårlig samvittighet. Du kunne jo ikke vite om ryggen og de trenger jo å få utfordringer! :icon_redface: Og om ikke annet så fant du jo ut grunnen til "kollapsene" og bare det å kunne vite hva problemet er gjør jo forebygging av fremtidige plager mye enklere!

Jeg er sikker på at dere klarer dere fint! :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vet lite om spondylose, men derimot vet jeg at Tinka er i god form og blir tatt godt vare på. Som du selv sier: Det kunne vært mye verre! Jeg ønsker Tinka mange gode år framover! :icon_redface:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Huff, det var en kjedelig diagnose. Men husk at mange hunder har spondylose uten at man noen gang merker noe til det, og de dør av helt andre alderssykdommer enn smerter i ryggen.

Ja, sant - da vi var inne på røntgenrommet hang det et bilde fra den forrige hunden som hadde vært der - en tispe som ble røntget for å sjekke om hun var drektig (men hun hadde gått tom), og dette røntgenbildet viste også flere forkalkninger uten at tispa noen gang hadde hatt vondt.

Og ikke la dette sette stopper for et aktivt liv, et aktivt liv er desto viktigere nå. God bedringsklem fra oss, krysser fingrene for at Cita ikke har det, hun skal røntges om to uker.

Ja, aktivt liv skal hun få. :P Og nå har jeg virkelig et trumfkort for å sørge for at mamma og pappa holder henne i god fysisk form når jeg flytter ut. De syns jo at "hun skal ikke være så mager", men om jeg sier at hun må være som hun er nå for å holde seg så frisk som mulig, er de plutselig helt enige.

Og ja, vi får håpe det ikke er noe galt med Cita. :hug:

Edit: Vet du hvor veterinæren trykket for å se reaksjon hos hunden?

Hun begynte med å strekke og trykke på potene og bena for å utelukke hoftene, og gikk deretter ryggvirvel for ryggvirvel oppover - fra haleroten og oppover (hun stoppet vel på den tredje eller fjerde og bestemte seg for å ta røntgen, og det viste seg at det er her forkalkningene er mest utviklet på Tinka). Forkalkningene ligger på undersiden av ryggsøylen, så hun klemte på en måte på siden av ryggsøylen, mellom ryggvirvlene. Klønete forklart. :icon_redface:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
      Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
      Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
      Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
      Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?
    • Synes det er utrolig respektløst å undergrave folks frykt ved å redusere dette til hysteri. Er det rart man blir redde når ingen kan svare på hva dette er eller hvordan det spres?
    • Mitt råd når det gjelder denne sykdomshysterien er å slutte og bekymre seg med mindre hunden faktisk viser tegn til å være syk. ☺️ Ja, jeg kaller det hysteri for media har jo tatt helt av.  Her går livet sin vante gang og vi gjør akkurat som før, bortsett fra at alt av fellestreninger og samlinger er avlyst.    Ellers så kan jeg melde om at jeg har gjort det beste kjøpet noen sinne(bortsett fra å anskaffe hund da). Jeg har fått meg robotstøvsuger, og jeg elsker den.  Faktisk har foreldre og søsken kjøpt seg helt lik fordi de så hvor super min er. 😁 Bye bye hybelkaniner! 👌🏻
    • Håper bare at det blir utstilling da. Nå som denne hundesykdommen er her. Hvis utstillingen blir godkjent så kommer vi.
  • Nylig opprettede emner

×