Jump to content
Hundesonen.no

Weimaraner

Recommended Posts

Weimaraneren er den eldste av de stående tyske fuglehundene. Dette er en hund som er allsidig, og ved hjelp av tålmodighet og erfaring kan dette bli en svært god jakthund. Men forvent ikke at den skal prestere som en pointer det første året. Potensialet er der, men det krever en del trening og målrettet avl.

Weimaraneren er først og fremst en jakthund. Selv om det er naturlig for den å bli brukt til dette, finnes det også andre bruksområder. Uansett hva man velger, så må man imidlertid være klar over at den trenger mye fysisk og psykisk mosjon. Det er en aktiv og til dels krevende rase, så man må være innstilt på å jobbe med hunden på en eller annen måte hver dag, men uten å overdrive selvfølgelig ! En weimaraner som kjeder seg og får for lite aktivitet har lett for å finne på ting selv som eierne ikke alltid setter pris på.

Mange ferske weimaranereiere som i utgangspunktet ikke har vært så interesserte i jakt, har dessuten fått erfare at det er morsomt å trene hunden sin på fugl, apport osv.

Temperament:

Weimaraner har et livlig temperament, og er årvåken og vaktsom. Den er selvstendig og litt sta, men lærenem. Den har stort behov for aktivitet og mosjon. Mosjon alene er dessuten ikke nok. Hunden har både behov for, og kapasitet til, å arbeide. Trening og utøvelse av jakt, lydighet, ettersøk og trekk og kløv er som skapt for rasen. Man bør være erfaren og trygg som hundeeier før man anskaffer en weimaraner. Dens spesielle kombinasjon av følsomhet, stahet, skarphet overfor vilt samt beskytterinstinktet krever en fast og bestemt dressur.

Helse

Rasen kan betraktes som sunn. Det har til nå vært lite sykdom på den her i Norge. Enkeltstående tilfeller av div. sykdom har det vært, men ikke i den grad at det er noen typiske sykdommer for rasen. For eksempel er HD nærmest utryddet p.g.a. streng kontroll med avl. Man skal likevel ved kjøp av valp kontrollere at begge foreldrene er dokumentert frie for HD.

(Informasjonen er hentet fra www.norweim.org og http://no.wikipedia.org/wiki/Weimaraner)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
53 minutter siden, yurij skrev:

Noen som er her inne nå og har  erfaring med rasen? 

Nå ble jeg jo såklart nysgjerrig..:o Vakre hunder er det eneste fornuftige jeg kan bidra med i så måte..:ahappy:

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Vorsther korthåret er ikke helt lik. Den er mer sanset, mer lettlært. Men KV kan være enda skarpere.

De kan ligne litt på engelsk setter ang vimsinga, men ellers mer lik de tyske fuglehundene.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Michellus

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Guest Michellus skrev:

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Om man er på jakt etter vorsteh light / greyster light som trekkhund, kan de fungere som det? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
20 timer siden, yurij skrev:

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Jeg vil nok også si vær obs på gemytt. Den jeg kjenner var usikker tippet fort over i skarp.

Jeg synes de har stor radius, og lite fokus på jeger. Jeg synes på den måte de ikke er så tilstede uten at jeg kan utdype hvorfor- men en følelse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er førstegangseier til en golden og han nærmer seg fire mnd. Jeg har tatt fri fra jobb siden jeg fikk ham, åtte uker gammel, men nå må jeg tilbake til jobb. Jeg har hjemmekontor. Jeg lurer vel egentlig på hvor rolig en hund skal være inne? Jeg har lyst til å kunne få inn en arbeidsdag, men sånn som det er nå så virrer han mye etter han har sovet litt, altså finner på ramp eller vil jeg skal leke. Valpetreneren min sier det holder med tre turer om dagen, pluss tisseturer, så klart, men hvordan skal jeg få ham rolig nok inne til å få jobbet? I og med at jeg har tatt fri såpass lenge, er han nok innstilt på at det skjer en god del i løpet av dagen, altså har jeg overstimulert ham, men har dere noen tips hvordan jeg går frem nå? Jeg har skilt av stua så han ikke surrer der og finner på bøll (jeg jobber på kjøkkenet), men synes det er kjipt å skille ham av kjøkkenet også, men er han i nærheten av meg forventer han at noe skal skje hele tida.   Merker det er fort å føle seg mislykket som ny hundeeier, særlig når det har vært ekstremt mye biting pga tenner og jeg føler han er i time-out hele tida, så jeg har nok kompensert litt når han først oppfører seg fint og ikke spiser oss opp.   En annen ting: Når vi får besøk, særlig hvis jeg får besøk av kjæresten min, klarer han ikke finne ro. Valpen altså. Da virrer han så sinnsykt mye og finner på så mye bøll at jeg snart tror forholdet til meg og kjæresten går fløyten. Vi får ikke sjanse til å ha en eneste samtale uten at valpus finner på bøll. Inn og ut av time-out fordi han biter meg, og skikkelig, skikkelig hardt.  
    • Hvorfor kaller dem det nasjonal utstilling hvis det er akkurat det samme som en helt vanlig utstilling?
    • Vi var på skaugom hundesenter sammen med broren til Caizer 😎
    • Joda, det var svar på i alle fall noe av det jeg spurte om, sikkert bare jeg som har formulert meg diffust Ja, det er jo lukket livmorbetennelse man er spesielt redd for. Det jeg synes var så rart her var at det gikk fra full alarm med ønske om umiddelbar operasjon til ingen behandling og «ta kontakt om det er noe»... Synes feks det hadde vært veldig fornuftig med en kontroll over helgen, evt med røntgen dersom det er bedre enn UL, eller få en annen veterinær til å se på UL også. Men jeg blir å ta kontakt for en kontroll, må bare vurdere om jeg skal gjøre det et annet sted (og evt hvordan det påvirker forsikringen, kom jeg til å tenke på)
    • Ikke direkte svar på noe av det du spør om, men kan dele mine erfaringer med vaginitt og livmorbetennelse. Yngste her hadde vaginitt før første løpetid, ingen tegn på livmorbetennelse annet enn at det kom litt sekret fra åpningen. Har ikke sett tegn til det i forbindelse med løpetid eller etter. Min forrige tispe fikk konstatert åpen livmorbetennelse i en alder av 3-4 år, litt etter løpetid.  Kom puss fra skjeden og hun hadde dårlig allmenntilstand. Fikk valget mellom å kastrere med en gang eller forsøke med antibiotika og medisin som skulle støte ut svineriet. Ved sistnevnte alternativ var det stor risiko for at hun ville få betennelse igjen ved en annen løpetid. Jeg valgte likevel sistnevnte og hunden ble helt normal igjen etter kuren. På kontroll ble det derimot konstatert ved ultralyd at hun nå hadde lukket livmorbetennelse, det er enda mer alvorlig og betegnelsen "tikkende bombe" er veldig passende. Skummelt hvor tilsynelatende frisk hun var på alle måter og hvor ille dette kunne gått. Hun ble kastrert ved første anledning. I ettertid har jeg fått vite at det er en sjanse for at åpen livmorbetennelse går over til lukket. Med den opplevelsen jeg hadde, ville jeg i ditt tilfelle bestilt en time for å forsikre meg om at det ikke er noe i livmoren som ligger og utvikler seg. Ved lukket livmorbetennelse kan hunden tydeligvis virke helt ok til det plutselig blir akutt.
  • Nylig opprettede emner

×