Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 11 months later...
  • 4 months later...
  • 2 months later...
Skrevet

Kooikeren er en utrolig morsom og kvikk rase, de tar ting kjemperaskt, de er utrolig kvikke og raske, og de er urolig familiekjære. Bajaz liker ikke så god å ha "barnavakt" og han liker seg best på f.eks hytta vår, når HELE familien er samlet. Da koser han seg kjempemasse og han slapper av og koser seg.

Ellers så har jeg masse nydelige bilder av Bajaz, og på kooikerklubbens hjemmesider er det et fint album med masse bilder av forskjellige Kooikere. Kooikerklubbens hjemmeside

Det er bare å titte på min hjemmeside også om dere vil, der er det en del bilder av Bajaz. Besøk min hjemmeside

Skrevet

Her kommer noen bilder av Bajaz;

Bajaz som valp hos oppdretter, han ser nesten litt lei seg ut, eller bare trøtt..! :rolleyes:

Bajaz1femukerMedium.jpg

Så et bilde fra Trysil en vinter:

Bilde086Small.jpg

Så er det et fra hytta vår i kragerø, hvor han elsker å være!:

08.jpg

SÅ et snøbilde til.. Bajaz elsker snø, og ikke minst pinner som han kan lete opp i snøen!

Bilde075Small.jpg

Og så til slutt et bilde av min kjære og Bajaz ved et vann i Engerdal. Bajaz synes vann er spennende, men han er ingen ordentlig kooiker, for han er hverken interessert i å bade eller å jage opp ender..! <_< hehe

02.jpg

  • 4 months later...
Skrevet

De er utrolig herlige! Hvordan passer de til AG og LP??

Og hvordan uttaler man egentlig rasenavnet? Liksom kååikerhund(sier det så kjappt at det nesten blir en å og sier bare i'en veldgig kjappt) eller kooiikerhund (der man uttaler både o'en og i'en veldig tydelig). :)

Skrevet

Sier man det ikke bare rett fram? Koiker mersom.. Nydelige hunder som har godt anlegg for agility og lydighet. Vurderte denne rasen selv, og da fikk jeg høre at det kan være litt vanskelig å finne riktig motivasjon hos noen individ, og at det er en ganske krevende rase.

Skrevet
De er utrolig herlige! Hvordan passer de til AG og LP??

Og hvordan uttaler man egentlig rasenavnet? Liksom kååikerhund(sier det så kjappt at det nesten blir en å og sier bare i'en veldgig kjappt) eller kooiikerhund (der man uttaler både o'en og i'en veldig tydelig). :)

De passer ypperlig til all slags hundesport! Meget lærenemme (på godt og vondt) og førerorienterte med masse fart og energi. Burde komme med bruksanvisning; MÅ FOR ALL DEL BRUKES! Rasens største fare er det vakre utseendet.

Uttalen er "kåiker" med trykk på "å".

Jeg har aldri truffet noen som er vanskelig å motivere. De aller fleste er noen matvrak av dimensjoner, og de er lette å leke opp som valper!

Et par bilder av gullklumpen min:

post-1211-1191538187_thumb.jpg

på krabbejakt

post-1211-1191538203_thumb.jpg

  • 8 months later...
Skrevet

Hm... har litt lyst til å stille ut, men lurer på om Aaia har for lite hvitt?

v8_helakullen_6281.jpg

Kjenner igjen Bajaz! Han var under mpnedens bilde en gang tror jeg...?

(PS: Uvant å se innlegget jeg skrev i 2005 :rolleyes: Du kan se jeg var ung!)

  • 1 year later...
Skrevet

Kan ikke endre innlegget mitt etter halvannet år, så dobbeltposting må til :)

Nok en gang må jeg forresten kommentere og si at det første innlegget i denne tråden er flau å lese! Kan ikke fatte at jeg skrev så fjortis i den alderen der! :)

Men tilbake til kooikeren - jeg har tenkt å skrive litt om åssen jeg oppfatter kooikeren gjennom åssen jeg har oppfatta Aaia og andre kooikere vi har møtt. Da jeg enda var i prosessen med å velge slag, vant kooikeren på grunn av et vakkert utseende, et interessant og utfordrende lynne, lærevillig hjerne, og også delvis litt at det var en uvanlig hund. Og jeg liker ting som går litt mot alt det hverdagslige. Når det kommer til det utfordrende lynne, så er det et kjent faktum blant alle som kjenner til kooikeren at den ofte er tilbakeholden og innadvendt, og til tider også usikker i ukjent leie. Det var derfor viktig for oss at vi fikk sosialisert Aaia så mye som mulig da hun var valp, og også oppdretteren vår var flink til dette de ni ukene før vi fikk ta henne med hjem. Vi ga godterier til nye besøkende, og av og til fremmede på gata som ville hilse på henne sånn at hun fikk en positiv tilknytning til det nye og ukjente. På grunn av en uheldig episode andre uka vi hadde henne med en finsk lapphund, gikk det ikke så bra på hundefronten, men etter mye strev i de senere månedene av det første året, gikk det også noenlunde bra. Men tilbake til mennesker, så har vi heldigvis nådd et nivå jeg kjenner meg tilpass med. Hun viser interesse for fremmede, men vil gå unna dersom hun ikke vil ha noe å gjøre med dem. Målet vårt til å begynne med var at vi ville unngå at usikkerheta ville overføres til ilske, og at hun ville bli menneske- og hundesky.

Riktignok på grunn av den uheldige hendelsen med den finske lapphunden, og en uheldig hendelse med en stor og overraskende onkel, er hun til den dag i dag skeptisk til svarte collie-håra hunder og store menn med jakke og lue/hatt. Så ifra det har jeg lært og virkelig sett og erfart nært innpå hvor stor innvirkning små hendelser som det har en effekt på kooikeren. Det er også et hundeslag som ikke trenger kjefting eller høye røster, som vi også har lært ved erfaring - bestefaren min skrek i overkant høyt nei en gang hun tok slipset hans som lå på golvet, og Aaia rygga unna han i en uke etterpå. Kooikeren er heldigvis også lettlært, for da mora mi en gang sa et bestemt, men rolig nei da hun gnagde på bordet den første måneden hun var her, holdt Aaia opp med en gang, og har ikke rørt dem siden.

Så om jeg kunne begynne på nytt etter å ha vurdert alle uhell og gærne valg, så må jeg si at jeg ville gjort mer sosialisering med folk, og tatt den delen mer alvorlig. Og også når det gjelder hunder, ville jeg ha vurdert nøye på forhånd om jeg ville la det treffes eller ei. Særlig sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde gjort i større grad, og ikke hasta sånn med å få henne inn i hundrekretsene i området.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men føler det var litt lite allmenne opplysninger om hundeslaget i denne tråden. Om en moderator vil, hadde det vært fint om noen kanskje heller kunne flytta dette innlegget til åpningsinnlegget og fjerna dum overbruk av "åååå" og andre "ord-som-er-satt-i-sammen" + døde bildelenker ;) Takk!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Må bare si jeg er veldig enig med "Cavalier og collie". Det er viktig å få fram litt mer realistisk info om Kooikeren, for det er mange som bare syns den er så veldig supersøt. Og det er den jo, men den er så veldig mye mer:) Så veldig bra at du oppdaterte med litt ordentlig info;) Kooikeren fortjener en ærlig tråd:)

Har forresten skrivd noe i min egen "presentasjons- tråd" også, for de som skulle være interessert:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Skrevet

Kan bare skrive under på at kooikeren er en herlig rase! Har selv stilt tispa på bildene under en periode (NO UCH NV-08 Mattsson's Kylah) og må si jeg har fått et godt intrykk av rasen. Dessuten har jeg fått bekreftet matvrak delen :icon_redface:

kylah.JPG

Norskvinnerutstilling-415-large.jpg?height=286&width=420

  • 1 year later...
  • 1 month later...
Skrevet

Fiine Taxi! :wub: Og han som jeg var så bekymret for da han tok seg en avstikker på Sognsvann for en god stund tilbake :icon_redface:

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...