Gå til innhold
Hundesonen.no

10 mnd gammel valp drektig!


Wicked Sister

Recommended Posts

Skrevet

Idag på skolen fikk jeg vite at "venninna" mi sin hund på 10 mnd skulle ha valper! Det er en engelsk springer spaniel. Den hadde tjuvparret seg med den andre hunden i huset, fordi "de ikke skjønte at valpen hadde fått løpetid".

Vel tilbake til valpene - den stakkars hunden skal få valper på lørdag. Mitt spørsmål er vel egentlig, går sånne ting bra? Klarer en 10 mnd gammel hund å oppdra 8 valper?

Man får vel ikke registert sånne valper? Og blir de da ansett som blandingshunder?

Jeg har på følelsen at det kan bli flere sånne kull i det huset...

Skrevet

Det er selvsagt helt katastrofe! Men hvis jeg til nød skal kunne ta eierene i forsvar er det jo slik at det er en del hunder det er valdig vanskelig å merke løpetida på. I Amiras siste løpetid var det ikke en eneste blodflekk å se og hun oppførte seg normalt (kanskje noe mer energisk). Måten jeg merket det på var at hannhunden hjemme ble ganske gal!

Jeg vet om en bc som fikk 4 hvalper (tror det var 4). Hun var 10 mnd gammel og frisk som bare det(før og etter fødsel). Valpene ble ikke registrert, men er renrasede og gode gjetere. Friske og fine.

Skrevet

Fryktelig, selvsagt.

Men slikt som det der går forbausende bra, som regel.. Jo yngre tispa er jo lettere fødsel får de som regel. Og instinktene som tilsier tispen å fôre, varme og vaske valpene kan også helt utmerket fungere akkurat som de skal.

Det finnes utallige eksempler på valper som får valper - selv kjenner jeg en som hadde to kullsøsken (små terriere) som parret seg når de var 6-7 mnd gamle. De fikk et stort kull, valpene ble registrert og vokste opp til helt normale hunder (etter hva jeg har hørt).

Min am.cocker var bare 6-7 mnd gammel når jeg fikk et beardiskull. Moren til valpene syntes det var en fabelaktig idè at cockeren tok alt det ekle og kjedelige stellet (vaske, spise bærsj og sånn) - så kunne hun selv konsentrere seg på å fôre dem, når hun gadd. De valpene trodde at de var am.cockere, og gjennom hele livet ble de sånn småtussete når de så små hvite hunder...

Men tilbake til poenget, så var cockeren superflink med dem, og hadde en orden i den valpekassen som ingen av beardisene mine noensinne har giddet før eller etter. Og hun var sammen med dem HELE tiden - helt til "mor" kom, da fikk mor være der den tiden hun ville, og vips var lille cocker-dyret tilbake i kassen når mor gikk.

Vet ikke helt med registreringen, da. Om NKK har noen absolutt regel for nedre aldersgrense for en tispe å ha valper. Men eierne burde jo ha vært såpass oppegående at de kanskje merket noe, og fikk tatt en abort, da.

Susanne

Skrevet

Selvfølgelig er det katastrofe, men det kan faktisk gå bra. Oppdretteren av min hund (som forøvrig er seriøs) hadde en tispe på rundt året, og hennes første løpetid var usynlig, de merket ingenting på hannhundene heller. Endte med en liten tjuvparring og et ganske stort kull, men hun hadde ingen problemer med verken fødsel, morsrollen eller helse etterpå.

Dette betyr jo ikke at det er greit at så unge hunder får valper, absolutt ikke. Men et lyspunkt er i hvert fall at hvis det først skjer, så går det som regel helt fint.

Skrevet

NKK's etiske retningslinjer, pkt. 5:

5. Følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den ha minst ett års pause før neste valpekull fødes.

Disse sier altså at man tidligst skal parre ved 2. løpetid. Om tispa nå er 10 mnd, vil det si at hun ble parret ved ca 8 mnd, og da tviler jeg strekt på at dette var hennes andre løpetid.

Såpass unge tisper er hverken fysisk eller psykisk klare for selv å få valper. På tross av dette pleier det -utrolig nok- ofte å gå greit.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er jo ingen heldig situasjon, og kanskje bør familien etter dette kullet vurdere å kastrere eller sterilisere en av hundene slik at det ikke skjer igjen......

Når det er sagt, det går sikkert helt fint. Instinkter er instinkter

Ad registrering. NKK sine etiske retningslinjer for avl, er akkurat det RETNINGSLINJER, det vil ikke være problematisk å registrere valpene i NKK, det er bare så sende med en forklaring på hvorfor osv. Såfremt man har papirer på både mor og far og ellers fyller kravene til registrering av valper.

Eksempelvis så skal jo springere øyenlyses og også HD røntges tror jeg - så da får de ta det etterhvert.

Skrevet

Uansett hvor trist det er med tjuvparring så kan det skje.

går det greit å registrere, vet om et par andre 10-12mnd. gamle hunder som har fått opskull og de har fått de registrert.

Skrevet

Hvis det ikke er kommet nye regler... En får ikke registrert kull hvor ikke begge foreldredyr er HDrøntget :wub: Så de blir ikke registrert hos NKK før dette skjer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...