"Bare en hund".

[Vala]

Vet jeg stikker handa laaaangt neddi ett vepsebol her nå men shit happends.

Jeg ville ikke avlivet hunden min fordi hun bet en unge som stakk henne i øyet. Sikkert sykt, kynisk osv.. Men jeje.. Biter hunden helt uprovosert blir det noe annet derimot.

Stønn... for en sinnsyk problemstilling, hehe... Men alltids artig når folk stiller spørsmål en selv kanskje bare har snust på selv, rent nachspiel tankemessig.

Men ok, når det gjelder det generelle spørsmålet om hvordan jeg rangerer hunden opp mot "innbyggerne" i huset mitt når det kommer til rettigheter og straffer for vedkommende som evt. skader dem (altså en som skader hunden min contra en som en som skader datteren min), så mener jeg at straffenivået burde være ganske likestilt. Dette med hensyn til respekt for liv og individer, dyr eller mennesker.

MEN, i en krisesituasjon, så er det klart at Tøtto er den jeg først får ut av huset. Jeg ville videre forsøkt å beordre Sofus ut underveis (det samme med kattene) til å komme seg til ******* ut, men hvis ikke- så ville jeg forsøkt å få ham ut etter at Tøtto var i sikkerhet. MEN, jeg ville ikke kunne stille meg i livsfare for å hente ut dyrene tror jeg og dette er også nok en gang for Tøtto min sin skyld. Hun har bare en mor........

Vedr. quoten til Ulvinne.... en hund angriper uhyre sjeldent uprovosert... Det er bare vi som ikke merker signalene. Det vi kan merke oss, er konsekvensene hundens angrep har og vil få. Og utifra dette, vurdere hva som må gjøres..

[molly]

Hva loven sier er en ting, som jeg ikke er så intr i og diskutere her. Men JEG ville altså ikke avlivi bikkja.

Vel, jeg håper og tror du ville sett annerledes på det, hvis det faktisk skjedde...

[Emilie]

Vel, jeg håper og tror du ville sett annerledes på det, hvis det faktisk skjedde...

Jeg tror vel egentlig de fleste som er glad i hunden sin ikke har lyst til å avlive den, enten det er rett eller galt. Hadde min hund bitt et barn, uavhengig av årsak, vet jeg at jeg hadde hatt problemer med å avlive den.

[molly]

Jeg tror vel egentlig de fleste som er glad i hunden sin ikke har lyst til å avlive den, enten det er rett eller galt. Hadde min hund bitt et barn, uavhengig av årsak, vet jeg at jeg hadde hatt problemer med å avlive den.

Selvfølgelig er det ikke noe hyggelig å avlive hunden sin... og jeg tror faktisk det er veldig vanskelig å sette seg inn i den situasjonen uten å ha vært der. Men jeg tror vel kanskje at man ville sett på hunden sin med litt andre øyne etter noe sånt, hatt vanskeligheter med å stole på den etc, og faktisk funnet ut at det kun var en ting som var riktig å gjøre...

[Ulvinne]

Vedr. quoten til Ulvinne.... en hund angriper uhyre sjeldent uprovosert... Det er bare vi som ikke merker signalene. Det vi kan merke oss, er konsekvensene hundens angrep har og vil få. Og utifra dette, vurdere hva som må gjøres..

Selvsagt, men sitter ungen i sandkassa si og bikkja flyr på så er situasjonen en annen en om ungen gjør hunden vondt.

Men jeg tror vel kanskje at man ville sett på hunden sin med litt andre øyne etter noe sånt, hatt vanskeligheter med å stole på den etc, og faktisk funnet ut at det kun var en ting som var riktig å gjøre...

Hadde bikkja bitt meg så er jeg helt enig. Men jeg for min del ville ikke syntes det var det minste rart at hunden min bet noen som stakk øyet omtrendt ut av skallen på den(det kan føles sånn). Jeg hadde rappa til det mennesket som gjord noe slikt på meg i ren refleks.

[Guest Just me!!]

hmm...etter å ha tenkt litt, så trekker eg tilbake svarene mine og sier bere at visst eg noken gang kommer opp i en situasjon der eg må velge, så ANER eg virkelig ikkje ka eg ville ha gjort (hadde sikkert gjort alt eg kunne for å redde begge to da), for det er så utenkelig som det kan bli for meg, skjøl om div. ting som har skjedd i dag, har fått meg til å bli meir realistisk, og vet at sånnt KAN skje.

Men reagerte litt på tittelen på en måte, for eg ville aldri, ALDRI, ha sagt "det er bare en hund".

Denne sier jeg meg enig i. Svarte i tråden på et annet forum, kom frem til at jeg ville nok fått panikk og reddet begge deler, om jeg så ville dø i forsøket.. Og det var ikke spøkete ment.

Men, jeg kunne ALDRI levd med et dødt barn på samvittigheten, det ville jeg ikke klart!

[ingrid_92]

Denne sier jeg meg enig i. Svarte i tråden på et annet forum, kom frem til at jeg ville nok fått panikk og reddet begge deler, om jeg så ville dø i forsøket.. Og det var ikke spøkete ment.

Men, jeg kunne ALDRI levd med et dødt barn på samvittigheten, det ville jeg ikke klart!

Helt enig med deg.

[fidelio]

men det er også forskjell på "problemer med å gjøre det" og å ikke gjøre det. Altså, hadde hugo skambitt en unge, uansett om ungen hadde slått han med balltre først, så hadde han tatt turen til dyrlegen. Selvfølgelig, jeg hadde grine og slått ungen selv, og hata alle, men han hadde dratt til dyrlegen. Hadde han bitt litt (ikke sår), skremmebitt, knøvla ungen i bakken, skremt, greit for meg, men skambitt, altså 17 sting i ansiktet og slutter ikke før han blir dratt bort, det betyr dyrlegen.

[Emilie]

Ja, klart man ser på hunden med andre øyne etter en eventuell biteepisode, og ja, det er forskjell på å mislike at ens hund blir avlivet og faktisk nekte å ta den med til veterinæren. Men folk er forskjellige og det er ikke sikkert alle (hvis det gikk an å velge) hadde valgt å avlive hunden, enn så hardt den hadde bitt. Har man en venn eller en slektning som har gjort noe galt; skadet eller kanskje drept et annet menneske for eksempel, så er det ikke sikkert at man hadde ønsket gjerningsmannen død og begravet. Er man blitt glad i hunden sin er det lite man kan gjøre med det, enten man liker det eller ikke. Mange hadde kanskje gjort det rette og avlivet hunden, dersom den hadde skambitt noen, men ikke alle tar så "lett" på å avlive det som for mange er "ungen" deres.

[fidelio]

Har man en venn eller en slektning som har gjort noe galt; skadet eller kanskje drept et annet menneske for eksempel, så er det ikke sikkert at man hadde ønsket gjerningsmannen død og begravet. Er man blitt glad i hunden sin er det lite man kan gjøre med det, enten man liker det eller ikke. Mange hadde kanskje gjort det rette og avlivet hunden, dersom den hadde skambitt noen, men ikke alle tar så "lett" på å avlive det som for mange er "ungen" deres.

Ja, men igjen, hadde broren min drept ett annet menneske, uten formildende omstendigheter så hadde jeg vært sint på han, kjempesint, men ikke ønsket han død og begravet. Han er broren min, og han har muligheten til å sitte ti år i fengsel, ta straffen sin, angre, og komme ut ett bedre menneske. Hadde hunden min drept noen så har jeg ikke mulighet til å stole på at han i retrospekt kan angre og tenke at dette var veldig dumt gjort, heller ikke er det rettferdig å straffe han for noe han ikke husker resten av livet.

Jeg hadde ikke tatt lett på å avlive hunden min, tvert imot, jeg husker fortsatt da jeg avlivet gamlingen på grunn av alderdom, og det er ikke noe jeg vil gjenta, men ved å kjøpe ny hund så aksepterte jeg at dette er noe som sannsynligvis vil skje, og jeg har ett ansvar for samfunnet rundt meg til å påse at min eiendel ikke skader andres barn.

Og det er vel kanskje forskjellen her? Hunden min er min, og mitt ansvar, broren min har ansvar for seg selv?

[Nirm]

Hvor mange her har gått førstehjelpskurs, og veit hva de skal gjøre om de er førstemann til en trafikkulykke? Hva gjør du om du finner et livløst menneske i vannet? En overdose? Vil du reagere anerledes om du finner et barn i vannet, enn en som har tatt overdose? Hadde du starta munn mot munn metoden på barnet? Hva med den som hadde tatt overdose? For et liv er vel et liv?

[Aya]

Selvsagt hadde jeg gjort det jeg kunne om jeg fant et menneske som var hardt skadet. Først og fremst ville jeg tilkalt hjelp, klartgjort luftveier, og gitt munn til munn om det var nødvendig. Jeg håper jeg hadde klart å holde roen og faktisk gjøre dette.

Hvis min hund hadde skambitt et menneske, uansett årsak, så hadde dessverre turen til veterinæren vært kort. Ikke fordi jeg tar lett på dette, hvem kan tro noe sånt? Men fordi 1) han har bitt seg ut av en situasjon han ikke likte, og jeg ville aldri kunne stole på at han ikke gjorde det igjen, 2) jeg tviler på at en hund som skambiter av frykt (les: SKAMBITER ikke bare en liten rift) har det så fryktelig bra med seg selv. Hvis jeg visste at hunden ikke var trygg på barn, og jeg hadde satt han i en sånn situasjon så hadde jeg forbannet meg selv og hatt en fryktelig dårlig samvittighet- på topp av savnet- men hunden måtte likevel til dyrlegen. Og jeg er utrolig glad i hunden min, jeg kunne gjort det aller meste for hans skyld. Men som hundeeiere må man faktisk bestemme hvor lenge hunden skal leve og på hvilke premisser, det er en av de kanskje mindre hyggelige pliktene som hundeeier.

[ida]

Jeg liker ikke barn jeg heller (jada, jeg veit, jeg har to selv, men det er MINE barn..) men jeg ville valgt et hvilket som helst barn fremfor noen hund, samme hva slags katastrofe de blir utsatt for.. Mest fordi at man skal leve med seg selv etterpå, og jeg hadde ikke klart å leve med at jeg hadde ofra et menneskeliv for en hunds skyld.. Ikke engang mine hunder..

Må innrømme at jeg har skummet denne tråden, men.. Først ville jeg reddet ungen, så på veien ut fått med meg bikkja, så hadde jeg bedt typen min ta med seg ungen sin og aldri vise seg mer fordi han satte meg i en sånn håpløs situasjon, selvom det bare var i teorien!

[Guest 2ne]

Må innrømme at jeg har skummet denne tråden, men.. Først ville jeg reddet ungen, så på veien ut fått med meg bikkja, så hadde jeg bedt typen min ta med seg ungen sin og aldri vise seg mer fordi han satte meg i en sånn håpløs situasjon, selvom det bare var i teorien!

Ja, hvorfor har folk en sånn hang til å lage teoretiske problemstillinger man egentlig ikke kan svare på før man er i situasjonen?

Ene eksen min (legg merke til eksen) spurte meg om hva jeg ville gjort om han ble allergisk.. Hva jeg ville gjort? Det er jo ikke jeg som var allergisk, liksom.. Han syns ikke det var noe godt svar han

[ida]

Ja, hvorfor har folk en sånn hang til å lage teoretiske problemstillinger man egentlig ikke kan svare på før man er i situasjonen?

Ene eksen min (legg merke til eksen) spurte meg om hva jeg ville gjort om han ble allergisk.. Hva jeg ville gjort? Det er jo ikke jeg som var allergisk, liksom.. Han syns ikke det var noe godt svar han

Fordi en del mannfolk (sikkert jenter òg) ikke tåler at man har kjærlighet og omtanke nok til å dele sin omsorg og tid mellom både dem, dyrene og eventuelt avkom. For å skyve sin egne ekle sjalusi over til å bli et problem hos partneren, lager de tullete problemstillinger! Bye bye baby! <_<

[Terrier]

Jeg begynner å ane konturene av hvorfor hundefolk kommer best overens med hundefolk, og hvorfor resten av samfunnet syns hundefolk er både rare og sære... og kanskje hvorfor mange hundefolk er enslige også...

[ida]

Jeg begynner å ane konturene av hvorfor hundefolk kommer best overens med hundefolk, og hvorfor resten av samfunnet syns hundefolk er både rare og sære... og kanskje hvorfor mange hundefolk er enslige også...

Jeg skjønner ikke hva du sikter til, jeg...

[Guest 2ne]

Fordi en del mannfolk (sikkert jenter òg) ikke tåler at man har kjærlighet og omtanke nok til å dele sin omsorg og tid mellom både dem, dyrene og eventuelt avkom. For å skyve sin egne ekle sjalusi over til å bli et problem hos partneren, lager de tullete problemstillinger! Bye bye baby! <_<

Det smerter meg å si det, men jeg tror nok ikke akkurat det er en manneting, faktisk.. hehe

Jeg begynner å ane konturene av hvorfor hundefolk kommer best overens med hundefolk, og hvorfor resten av samfunnet syns hundefolk er både rare og sære... og kanskje hvorfor mange hundefolk er enslige også...

Hva snakker du om? *ler*

[Denise]

Jeg vet aldri hva jeg ville gjort før jeg hadde vært i den situasjonen.

Alikevel står det mellom livet til et menneske og hunden min, hadde jeg valgt mennesket... Altså jeg er utrolig glad i hunden min, men ærlig talt! Et menneske er rett og slett noe annent enn en hund, og hadde hunden min dødd, så hadde jeg blitt lei meg. Hadde en unge dødd, tror jeg fler enn en person hadde brydd seg... Nei, jeg synes det er helt absurd at noen ville vurdert la ungen ligge for å redde bikkja si som kanskje lever 7 år til liksom..

[Emilie]

Ja, men igjen, hadde broren min drept ett annet menneske, uten formildende omstendigheter så hadde jeg vært sint på han, kjempesint, men ikke ønsket han død og begravet. Han er broren min, og han har muligheten til å sitte ti år i fengsel, ta straffen sin, angre, og komme ut ett bedre menneske. Hadde hunden min drept noen så har jeg ikke mulighet til å stole på at han i retrospekt kan angre og tenke at dette var veldig dumt gjort, heller ikke er det rettferdig å straffe han for noe han ikke husker resten av livet.

Jeg hadde ikke tatt lett på å avlive hunden min, tvert imot, jeg husker fortsatt da jeg avlivet gamlingen på grunn av alderdom, og det er ikke noe jeg vil gjenta, men ved å kjøpe ny hund så aksepterte jeg at dette er noe som sannsynligvis vil skje, og jeg har ett ansvar for samfunnet rundt meg til å påse at min eiendel ikke skader andres barn.

Og det er vel kanskje forskjellen her? Hunden min er min, og mitt ansvar, broren min har ansvar for seg selv?

Ja, hunden er hver enkelt hundeeiers ansvar, men hver enkelt eier har ofte hver sin mening om hunden sin, og ulike terskler når det gjelder avliving. Og dersom avliving ved biteepisoder hadde vært valgfritt, så er det nok mange som hadde valgt å beholde hunden. Sånn er det faktisk, og det må det gå an å forståelse for siden folk stort sett er glad i hundene sine. Enten det er riktig eller galt.

Jeg hadde nok valgt avliving hvis min hund hadde skambitt en unge, siden jeg er avhengig av at hunden min skal kunne omgås og oppføre seg blant mange mennesker. Men enslige som bare har hunden, og ikke har noe behov for å omgås andre mennesker. Mange der ville nok valgt å beholde hunden. Hver sin livssituasjon, hver sin mening.

[Lizzie]

Poenget mitt var: Hvorfor mener du at ett menneskeliv er mer verdt enn ett dyr?

Er man syk i hodet fordi man mener at vi er likeverdige?

Ikke nødvendigvis syk i hodet, men skremmende umoden og egoistisk.

[HeliX]

Det smerter meg å si det, men jeg tror nok ikke akkurat det er en manneting, faktisk.. hehe

Hehe! Du er nok inne på noe!

Kan forresten si at om jeg hadde vært allergisk som barn, så hadde jeg nok vokst opp på barnehjem, eller ihverfall hos alenemor - for far hadde ikke kvitta seg med pelsdotten - uansett!

En annen ting er at diskusjoner som dette er ofte ganske meningsløse, for man vet ikke hvordan man reagerer før man er i situasjonen. Man går på automatgir når det først skjer. Noen blir helt passive, noen blir helter, og noen gjør helt usaklige ting. Flere foreldre har faktisk sprintet inn og reddet alt fra kaffekokere og strykjern til tv'er og den nye pelsen mens barna deres brant ihjel. Tro det eller ei.

Andre har reddet folk og fe med eget liv som innsats - på tross av at de var de største pysene i verden.

Jeg har feks en ting med blod - selv tegninger av blodårer og mye snakk om sånt kan få meg svimmel. Men har fått testa det ut, og i en situasjon med fare har jeg ingen problemer med å springe inn og feks holde press med egne hender mot en punktert pulsåre som pumper blod ut mellom fingrene mine. At jeg kanskje svimer av litt etterpå er ikke usannsynlig, men i situasjonen går man på automatgir og adrenalin.

mvh

HeliX

[Terrier]

Jeg skjønner ikke hva du sikter til, jeg...

Hva snakker du om? *ler*

Næsj, vet ikke jeg...

[Karris]

Jeg ville uten tvil reddet barnet, eller et hvilket som helst annet menneske, før hunden, enda så høyt jeg elsket dyret. Hvorfor? Av de samme grunnene som flere her har nevnt. For meg er et menneskebarn utrolig mye verdt.

[Wanderlust]

Syns det blir umulig å svare på. Har aldri hvert i den situasjonen, og når man kommer midt oppi det, så vet du kanskje ikke helt hvordan du vil tenke lenger. Hvem som har sjangsen til å bli reddet. Om du står å får panikk og kanskje ikke vil ofre livet ditt om det nesten er "umulig" å nå frem til barn/hund. Kanskje velger du den som er lettest å finne. osv osv. Kanskje tenker du ikke i det heltatt. Mange havner i sjokk.